Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

grípan

(v.)
Grammar
grípan, ic grípe, ðú grípest, grípst, he grípeþ, gripþ, pl. grípeþ; p. gráp, pl. gripon; pp. gripen; v. a.
Entry preview:

Lamb. 21, 14: Blickl. Homl. 211, 1

Linked entry: ge-grípan

ge-regnian

(v.)
Grammar
ge-regnian, -rénian; p. ode; pp. od, ad

To put, dispose, adorn

Entry preview:

Ðonne hangaþ ðǽr eác búfan ðǽm lástum geregnod swíðe mycel leóhtfæt moreover there hangs, placed above the footsteps, a great lamp, Blickl. Homl. 127, 29. Ðæs geregnedan concinnati, Cot. 57.

ge-nerian

(v.)
Grammar
ge-nerian, -nergan, -nerigan; p. ede, ode; pp. ed, od

To save, deliver, take away, set free, preserve, defendservare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere

Entry preview:

Lamb. 39, 14: Ps. Th. 88, 41. Generigende eripiens, Ps. Spl. 34, 11. Genered liberatus, Bd. 4, 31; S. 610, 24. Genered saved, Beo. Th. 1658; B. 827. Hí sind fram graman generode they are saved from wrath, Homl. Th. ii. 120, 35

Linked entry: nerian

sín

(adj.; pronoun.)
Grammar
sín, possess, pron.
Entry preview:

Lamb. 17, 46. [Goth. seins : O. Sax. O. Frs. O. H. Ger. sín : Icel. sínn (sinn).]

a-lefan

(v.)
Grammar
a-lefan, to become weak.
Entry preview:

Substitute: <b>á-léfian,</b> -léwian; p. ode, ede; p. od, ed To mate weak, sick, to maim, lame, cripple. of living creatures Antecríst áléuað and geuntrumað ðá hálan, Hml. Th. i. 4, 22.

up-áhafenness

(n.)
Grammar
up-áhafenness, e; f.

Upliftingelevationexaltationexultationarrogancepride

Entry preview:

Lamb. 140, 2. Seó symbelnyss ðære hálgan róde upáhefennysse, Homl. Skt. ii. 23 b, 399. metaphorical, exaltation Drihten ys mín upáhafenys Dominus exaltatio mea, Ex. 17, 15.

cneóres

(n.)
Grammar
cneóres, cneórys, cneóris, cneórnis, -ress, e; f.

A generationposterityracetribefamily; generatioposteritasgenstribusfamilia

Entry preview:

Lamb. 23, 6; Bd. 1, 27; S. 491, 9. Cneóresse generationis Mone B. 896. Mid ðisse cneórysse mannum cum viris generationis hujus Lk. Bos. 11, 31. Cneórisse bóc liber generationis Mt. Bos. 1, 1; Ps. Th. 94, 9.

for-dón

(v.)
Grammar
for-dón, to for-dónne; he -déþ; p. ic, he -dyde, ðú -dydest, pl. -dydon; subj. pres. -dó, pl. -dón; p. -dyde, pl. -dyden; pp. -dón, -dén.

to do fordestroykillperdĕredestruĕredēlērecontĕrĕreinterfĭcĕreoccīdĕreto seducedefilecorruptsedūcĕrescĕlĕrāre

Entry preview:

Lamb. 72, 27. Se here fordydon eall ðæt he oferferde the army destroyed all that it passed over, Chr. 1016; Erl. 157, 12. Hí fordydon me consummāvērunt me, Ps. Lamb. 118, 87. Ðæt ic hig fordó ut contĕram eum, Deut. 9, 14. Ðæt he fordó ut perdat, Jn.

Linked entry: for-gedón

mǽrþu

(n.)
Grammar
mǽrþu, mǽrþo; indecl.: mǽrþ, e; f.

greatnesshonourgloryfamea greathonourableglorious actiona wonderful thingmighty work

Entry preview:

Lamb. 144, 6. Eálá mín drihten . . mǽrþum gefrǽge, Bt. Met. Fox 20, 4; Met. 20, 2. Hine God trymede mǽrþum and mihtum him God confirmed with glory and with might, Elen.

þweorh

(adj.)
Grammar
þweorh, þwerh, þwyrh; adj.

crookedcrossadverseopposedcrossangrybitterperversewrongevildepravedfrowardwronglyevilly

Entry preview:

.: þweorr, Lamb.) cor pravum, Ps. Surt. 100, 4. Cyn ðuerh (þweor, Spl. Lamb.) genus pravum, 77, 8. Þwyr geþanc praua mens, Scint. 68, 3. Mann þwyr homo peruersus, 134, 11. Þwyr mód proteruus animus, 19. Hé wæs þwyr on dǽdum, Homl. Th. i. 534, 2.

éfstan

(v.)
Grammar
éfstan, éfestan; p. éfstte, éfste, pl. éfston, éfstun; impert. éfst, éfste, pl. éfstaþ; pp. éfsted, éfst; v. intrans. [ófest, ófost, ófst haste]

To hasten, draw near, approach, make haste, be quickfestīnāre, propĕrāre, concurrĕre, appropinquāre, accelĕrāre

Entry preview:

Lamb. 15, 4. Éfst ardlíce ðyder festīna ĭbi, Gen. 19, 22: Lk. Bos. 19, 5. Éfst [Th. éfste] oððe neálǽce ðæt ðú generige me accĕlĕra ut ēruas me, Ps. Spl. 30, 2. Éfstaþ and lǽdaþ hine to me festīnāte et addūcĭte eum ad me, Gen. 45, 13: Boutr.

Linked entries: ǽfstian éfestan

nearuness

(n.)
Grammar
nearuness, e; f.

a straitoppressiondistressdistressanxietytribulationtroublegrief

Entry preview:

Lamb. 106, 6. Nearonessum módes mentis angoribus, Bd. 2, 12; S. 513, 33, note

Linked entry: nirwett

GOD

(n.)
Grammar
GOD, es; m.

Godthe Deitya god

Entry preview:

Hér is Godes lamb, Jn. 1, 29. Enoch férde mid Gode, Gen. 5, 24. Ða leásan godas false gods, Blickl. Homl. 201, 30. Rachel forstæl hire fæder hǽðenan godas Rachel furata est idola patris sui, Gen. 31, 19.

Linked entry: af-god

brád-nes

(n.)
Grammar
brád-nes, -ness,-nis, -niss,-nys,-nyss, e; f. [brád broad, large, -nes, -nis, -nys -ness]

broad, large-nessBROADNESS, extent, largeness, surface; latitudo, amplitudo, facies, superficies

Entry preview:

Lamb. 117, 5. Salomone forgeaf God brádnysse heortan God gave Solomon largeness [or liberality] of heart, Homl. Th. ii. 576, 29. Þeóstru wǽron ofer ðære niwelnisse brádnisse tenebræ erant super faciem abyssi, Gen. 1, 2.

Linked entries: brǽded-nes brǽd-nys

and-wlita

(n.)
Grammar
and-wlita, an-wlita, an; m: and-wlite, es; n.

The facecountenancepersonal appearanceforeheadformsurfacefaciesvultusaspectusfronsformasuperficies

Entry preview:

Leóht andwlitan ðínes lamen vultas tui, Ps. Spl. 4, 7: Ps. Th. 89, 8. Ealle gesceafta onfóþ æt Gode andwlitan all creatures receive form from God, Bt. 39, 5; Fox 218, 15. On andwlitan wídre eorþan on the face of the wide earth.

HREÁW

(adj.)
Grammar
HREÁW, hrǽw [also written hreów]; adj.

RAWuncooked

Entry preview:

Ne ete gé of ðam lambe nán þing hreáw, Homl. Th. ii. 264, 5. Syle etan oððe gesodene oððe hrǽwe give [the plant] to eat either sodden or raw, Herb. 136, 2; Lchdm. i. 254, 5. Ete ðara hundteóntig hreáwra eat a hundred of them [lentils] raw, L.

Linked entry: hreów

FEOR

(adv.)
Grammar
FEOR, feorrv, fior; comp. fyrr, fyr, fier; sup. fyrrest; adv.

FARat a distanceprŏcullongebeyondmoreoverultraporro

Entry preview:

Lamb. 87, 9. Hit feor on óðre wísan wæs it was far otherwise; longe ălĭter ĕrat, Bd. 3, 14; S. 539, 44. beyond, moreover; ultra, porro Ge feor hafaþ fǽhþe gestǽled and moreover she hath set up a deadly feud, Beo. Th. 2684; B. 1340

Linked entries: feorr fior

FINGER

(n.)
Grammar
FINGER, gen. fingeres, fingres; dat. fingre; pl. nom. acc. fingras; gen. fingra, fingrena; m.

A FINGERdigĭtus

Entry preview:

Lamb. 8, 4. Sum mæg fingrum hearpan stirgan one can awaken the harp with fingers, Exon. 17b; Th. 42, 6; Cri. 668: Beo. Th. 3015; B. 1505

Linked entry: fincer

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Lamb. 17, 15. Lígetta [lýgyttu, MS. C.] fulgura, Ps. Spl. 134, 7. Hé gemanigfealdode his lígeta fulgura multiplicavit, Ps. Th. 17, 14. Légite, Ps. Surt. ii. 197, 34

Linked entry: légetu

BLÓSTMA

(n.)
Grammar
BLÓSTMA, blósma, an; m.

A BLOSSOM, bloom, flowerflos

Entry preview:

Lamb. 102, 15. Ofer hine scír cymeþ mínra [minre MS.] sóþfæst blóstma super ipsum florebit sanctificatio mea, Ps. Th. 131, 19.

Linked entry: blóstm