Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-hnescian

(v.)
Entry preview:

Substitute: á-hnescian, -hnexian. to become weak An hwý hit gelang wǽre ꝥ Numentie swá raðe áhnescaden, swá hearde swá hié longe wǽron, Ors. 5, 3; S. 222, 15. to make weak, weaken, soften Ðá ánrédnesse his heortan áhnescian (-nescian, v. l.) cordis

á-hogod

(adj.)
Grammar
á-hogod, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Solicitous Swýþur áhogod be þǽra manna wísan þonne be his sylfes hǽle de illorum potius quam de sua salute sollicitus. Gr. D. 277, 25. Cf. ymb-hoga

Linked entry: -hogod

á-holian

(v.)
Entry preview:

Add: to hollow out ꝥ stánclif hwæthwega áholiað rupem in modico cavae, Gr. D. 113, 5. Áholad anaglifa, Wrt. Voc. ii. 6, 68. Ágrafene oððe áholede, 4, 55. Áholad exesum, 144, 76. Wæs beboden Ezechiele ðæt hé scolde ðone alter habban uppan áholodne ad

á-hón

(v.)
Entry preview:

Add:: to hang (trans.), suspend Gyf mon þás wyrte on mannes swyran áhéhð (-héð, v. l. ), Lch. i. 280, 10. Man áhéhð (-héð, v. l. ) mid searwum mycle sweras, Gr. D. 270, 4. Hé áhéng ꝥ dúst on ǽnne post, Hml. S. 26, 226, 233. Hé sǽde ꝥ hé on dá lyfte

á-hræscian

(v.)
Entry preview:

to shake off Áhræsc(s)od ł of áscacen ic eom excussus sum, Ps. L. 108, 13. (?)

á-hreddan

Entry preview:

Add: to rescue, etc. Hié þá herehýþa áhreddon, Chr. 894; P. 85, 20: 917; P. 98, 7. Gener vel árede erue, i. defende, Wrt. Voc. ii. 144, 6. to rescue from, with gen. Áhrede mé hefiges níðes feónda mínra, Ps. Th. 58, 1. with dat. Mennen þe þú áhreddest

á-hredding

(n.)
Grammar
á-hredding, e; f.
Entry preview:

Saving, rescue, deliverance Heó bæd God ꝥ hé hire gewissode his folce tó áhreddinge on þǽre frecednysse, Hml. A. 111, 281. Ús tó fullan fultume and tó áhreddingge gyf ús neód byð, Cht. E. 230, 11

Linked entry: hredding

a-hreófod

(v.)
Entry preview:

Substitute: á-hreófian; p. ode To become leprous Hé áhreófode and tóbærst mid wundum), Shrn. 132, 8

á-hreósan

Entry preview:

Add: to fall down Áhreósað ealle steorran nyðer, Wlfst. 137, 10. On áhriásð incidat ( = -et), Kent. Gl. 830. Wit unc ondrédon hwonne wit sceoldon feallan of þám olfende and of áhreósan. Hml. A. 202, 228. to be destroyed Áhriósð corruet, Kent. Gl.

Linked entry: á-hríran

á-hrepian

(v.)
Entry preview:

Add: to treat Ic hæbbe áhrepod be þám tíd*-*þénungum þe man dón sceall, Btwk. 220, 40

Linked entry: hrepian

á-hréran

Entry preview:

Ðæt áhrérede mód commotae mentes, Past. 297, 16. Add

Linked entry: hréran

á-hríran

(v.)
Grammar
á-hríran, p. de
Entry preview:

To cause to fall down, to destroy Áhrýrþ obruit, Germ. 389, 87. Áhrý[rde?] destruxit, An. Ox. 2263. Áhrýred dirutus, i. erulus, Wrt. Voc. ii. 140, 57. Up álocene vel áhrérede eruta, i. distructa, 144, 11

Linked entries: á-hreósan hríran

á-hrisian

(v.)
Grammar
á-hrisian, p. ede.
Entry preview:

to shake Genim bétan, ádelf and áhrise, Lch. ii. 230, 6. Áhyrsod impulsus, Ps. L. 117, 13. to excite, arouse Áhrisige hé óðre tó geornfulnesse gódra weorca, Past. 461, 16

á-hrydred

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

áht

Similar entry: á-wiht

á-hwænne

Entry preview:

Grammar á-hwænne, Substitute: <b>á-hwænne</b> (-hwonne, -hwanne). interrogative, whenever Drihten, áhwænne ( quando ) behealtst ðú?, Ps. Spl. 34, 20. at any time Ðí lǽs áhwænne gegrípe ne quando rapiat, Ps. Spl. 7, 2. Áhwanne, Ps. L. 2

á-hwǽr

Grammar
á-hwǽr, l. -hwer, -wer,
Entry preview:

and add: á-war, ó-wer, local Áhwǽr usquam, Germ. 394, 251. Áhwǽr út of mynstre etan, R. Ben. 79, 17. Áhwǽr elles, Ps. Th. 102, 15. Áhwǽr (ówer, v. l. ) elles búton on helle, Gr. D. 303, 5. Gif hí mihton þone here áhwǽr útene betræppen, Chr. 992; P.

á-hwerfan

Linked entry: á-hwirfan

á-hwettan

Entry preview:

Is mé swíþe earfeðe hiera mód tó áhwettanne necessarium acumen elicere non possum, Ors. 4, 13; S. 212, 30. His mód wæs mid þǽm bismre áhwet hac contumelia quasi cote ad virtutem usus est, 6, 30; S. 280, 14. Add

Linked entry: hwettan

á-hwider

Entry preview:

Substitute: Anywhither, to any place, in any direction Ðá þá on ýtinge áhwyder farað hi qui in via diriguntur, R. Ben. 91, 8. Þeáh þú wille áhwyder, faran þú ne miht, Hml. S. 23 b, 620. Þæt nán crísten man ne móte his broces bóte sécean áhwider búton