orsorglíce
without anxiety ⬩ carelessly, rashly ⬩ securely, safely
Entry preview:
Th. i. 418, 5. carelessly, rashly Ðæt hiera nán ne durre grípan suá orsorglíce on ðæt ríce, Past. 4, 2 ; Swt. 41, 5. securely, safely Forðam ðe hit swá earfoðe is ǽnegum menn tó witanne hwonne hé geclǽnsod síe, hé mæg ðý orsorglícor (tutius) forbúgan
þanc-full
Entry preview:
Wé hálsiaþ, God, ðæt þeów ðín cync úre ... tó ðé ... þancfull mæge becuman quaesumus, Deus, ut famulus tuus rex nosier ... ad te ... gratiosus ualeat pervenire, Anglia xiii. 381, 228.
ge-gódian
Entry preview:
Ne eft nis ǽnig swá mǽre . . . þæt áðor ðǽra þénunga gegódian oððon gemycclian mæge, Wlfst. 34, 11
un-lǽd
poor ⬩ miserable ⬩ unhappy ⬩ unfortunate ⬩ poor ⬩ miserable ⬩ wretched
Entry preview:
Him mæg eádig eorl eáðe geceósan mildne hláford; ne mæg dón unlǽde swá, 784; Sal. 391.
ge-hǽlan
Entry preview:
Add: to heal, cure. to heal a person who is sick in body or mind Antecríst geuntrumað þá ðe ǽr hále wǽron; and hé nǽnne gehǽlan ne mæg, búton hé hine ǽrest áwyrde.
bádian
To pledge ⬩ seize ⬩ take by way of a pledge ⬩ pignerare ⬩ pignus auferre
Entry preview:
To pledge, seize, take by way of a pledge; pignerare, pignus auferre Of ǽgdran stæðe on óðer man mót bádian, búte man elles riht begytan mǽge from one shore to the other one may take a pledge, unless he can get justice in another way, L. O.
Linked entry: níd-bád
cwedol
Entry preview:
Ne sý nán tó þæs cwidol wíf ne tó þæs cræftig man þæt áwendan ne mæge word þus gecwedene, Lch. i. 402, 13. v. hearm-, wearg-cwedol (-cwidol)
Linked entry: cwidol
heort-leás
cowed
Entry preview:
Without courage or spirit, cowed Ic bidde, man, ꝥ þú gemune hú micel bið se bróga beforan dómsetle Drihtnes þænne, stent hé (ealra hergea mǽst.
mán-swerian
Entry preview:
Gif hé on ungehálgedum Crístes mǽle mánswerað si in cruce non consecrata perjuraverit, Ll. Th. ii. 158, 37. Hé swáþeáh mid þám óðrum mánswerige nihilominus cum aliis perjurium facit, 19.
ofer-flówan
Entry preview:
., where the contents flow over the side or brim Ðý lǽs mon má geóte on ðæt undiópe mód ðonne hit behabban mæge, ðæt hit ðonne oferflówe, Past. 459, 15
ofer-þearf
Extreme need
Entry preview:
Extreme need Gif ðæs oferþearf síe ǽr mete, ðæt hé spíwan mǽge. Lchdm. ii. 226, 9: Wulfst. 134, 21. Ágan ða yldran ðæs oferþearfe, ðæt hí heora gingran Gode gestrýnan, 38, 23. For oferþearfe ilda cynnes. Elen. Kmbl. 1039; El. 521.
wissian
to shew ⬩ to shew ⬩ guide ⬩ direct ⬩ rule ⬩ declare ⬩ make known
Entry preview:
Wearð ðæt mǽden hohful, hú heó ǽfre wæras wissian sceolde, Homl. Skt. i. 2, 122. Hú mæg úre gegaderungc búton geþeahtynde beón wissod (regi )? Coll. Monast.
ge-frédan
Entry preview:
Ðon má ðe mon his, feax mæg gefrédan bútan ðám felle, 139, 21. Sé þe bær líc gefréddan wolde, hé hyt scolde myd barum handum gefrédan, Solil. H. 43, 14. (2 a) to feel a blow, heat, cold, & c. :-- Ðú þás dyntas náht ne gefrétst, Hml.
swǽs
Entry preview:
. . . swǽse mæn foreigners . . . men of one's own race, natives L.
hád
Entry preview:
Swýðe yfelice mæn and þyses woroldlican lífes hádas viles et saeculares vitae personae, Gr. D. 232, 5 : Gú. 2.
ge-lúcan
To shut, lock, fasten, weave ⬩ claudĕre, nectĕre
Entry preview:
He geseah segn eallgylden, hondwundra mǽst, gelocen leóðo-cræftum [or leoðo-cræftum?] he saw an all-golden ensign, greatest of hand-wonders, woven by arts of song [by magic], Beo. Th. 5531; B. 2769
cís-ness
Entry preview:
Wé gelýfað þæt genóh sý twá gesodene sufel for missenlicra manna untrumnesse; gif hwá for hwylcre císnesse þæs ánes brúcan ne mæge, brúce húru þæs óðres ut forte qui ex uno non potuerit edere ex alio reficiatur, R. Ben. 63, 12
ge-fylsta
Entry preview:
Þæt se mǽra engel ( Michael ) beó Crístenra manná gefylsta on eorðan and þingere on heofonum, Hml. Th. i. 518, 32. Wé sind Godes gefylstan we are labourers together with God; Dei sumus adjutores, 8, 8: Hml. S. 11, 309.
ís
Entry preview:
Þá wæs Donua seó eá swá swíþe oferfroren þæt hié getrúwedon þæt hié ofer þǽm íse faran mehten; ac hié mǽst ealle þǽr forwurdon, Ors. 4, 11; S. 208, 2. Add
síþe
Entry preview:
Ðis synd ðá londgemǽra . . . á be ðan wuda swá sulh and síðe hit gegán mæge (as far as it can be ploughed or mown), C. D. iii. 458, 20. Ðá cóm se Godes wer gesceód mid geclútedum scón and bær his síðe ( falcem fenariam ) on his eaxle, Gr.