ge-cost
Tried ⬩ proved ⬩ chosen ⬩ probātus
Entry preview:
Tried, proved, chosen; probātus Til mon, tiles and tomes meares, cúþes and gecostes a good man has care for a good and tame horse known and tried, Exon. 91 a; Th. 342, 14; Gn. Ex. 143. Heápe gecoste with a chosen company, Elen. Kmbl. 538; El. 269.
Linked entry: -cost
scytta
Entry preview:
Ðá gegaderade Regulus ealle ða scyttan ðe on ðæm færelte wǽron, ðæt hié ( the serpent ) mon mid flánum ofercóme, Ors. 4, 6; Swt. 174, 5. Wǽron on his fyrdinge twelf þúsenda scyttena, Homl. As. 104, 55
swilian
Entry preview:
Sceal mon ðone geagl swillan, Lchdm. ii. 48, 15. Ðæt geagl tó swillanne, 24, 12, 28
Linked entries: swillan swylian be-swilian á-spýlian
tó-sníðan
Entry preview:
Lev. 1. 8. to cut away, cut off Sum mon tó-snáð (amputauit) him ðone seárliprica. Mk. Skt. Rush. 14, 47
þurh-þyrelian
to pierce through ⬩ make a hole through ⬩ perforate
Entry preview:
Ðæt mon ðurhðyrelige ðone weall ... Hé cuæð: 'Ðá ic hæfde ðone weall ðurhðyrelod, Swt. 155, 1-3. Þurhþyrlige his hláford his eáre dominus perforabit aurem ejus (Ex. 21, 6), L. Alf. 11; Th. i. 46, 10.
Linked entry: þyrelian
wer-fǽhþ
Entry preview:
Ǽlc mon mót onsacan werfǽhðe gif hé mæg oþþe dear, 46; Th. i. 132, 1
cnyllan
Entry preview:
L. 7, 7, 8. to strike, ring a bell Þonne þone óðerne cnyll cnylð (þonne mon eft cnylle, R. Ben. 74, 7) dum secundum signum pulsaverit, R. Ben. I. 82, 13. Þænne se cyrcwerd tácn cnylle, Angl. xiii. 398, 475.
for-sewennes
Entry preview:
Ðá swelcan mon sceal forsión mid eallum forsewennessum (-sewenissum, v. l.) ... for ðǽm ðætte sió forsewennes (-sewenis, v. l.) him ege on gebringe, Past. 265, 19.
ge-leáfsum
Entry preview:
. ¶ tó geleáfsuman so as to produce belief :-- Uneáðe mæg mon tó geleáfsuman gesecgan swá monigfeald yfel in tanta malorum multitudine difficillima dicta fides, Ors. 3, 9; S. 128, 20.
ge-werian
Entry preview:
Substitute: to dam, prevent water from flowing from. v. werian; <b>I a</b> Swelce mon deópne pool gewerige, Past. 283, 14.
ge-wirdan
Entry preview:
., and add Eác hylpð gif mon mid eástánum onbærnedum þá meoluc gewyrð ( turns the milk ), Lch. ii. 218, 24.
legie
Entry preview:
A legion Þá hét Pompeius þæt mon ꝥ fæsten brǽce and on fuhte dæges and nihtes, simle án leg(ie) æfter óþerre unwérig cum alias aliis legiones dies noctesque succedere sine requie cogeret Ors. 5, 11 ; S. 238, 9. Ealle þá legean, 5, 12; S. 240, 6.
mitta
Entry preview:
Ne scyle nán mon blǽcern ǽlan under mittan ( sub modio), Past. 43, 3. Ðé ele ne áteórað ne melu on þínum mittan (hydria farinae non deficiet, nec lecythus olei minuetur, l Kings xvii. 14), Hml. S. 18, 63.
hédd-ern
A storehouse
Entry preview:
Swá swá mon héddern ontýnde ðara swétestena wyrta ðe on middangearde wǽron quasi opobalsami cellaria esse viderentur aperta, Bd. 3, 8; S. 532, 19.
Linked entry: hýdd-ern
brǽd
broad ⬩ latus ⬩ BREADTH, width, latitude ⬩ latitudo, amplitudo
Entry preview:
Hí habbaþ ingang swá mycelre brǽdo swá mon mæg mid liðeran geworpan habet ingressum amplitudinis quasi jactus fundæ, Bd. 4, 13;S. 583, 11
Linked entries: hrycg-brǽdan brǽdo brǽdu
cneóres
A generation ⬩ posterity ⬩ race ⬩ tribe ⬩ family; ⬩ generatio ⬩ posteritas ⬩ gens ⬩ tribus ⬩ familia
Entry preview:
Cneóresse generationis Mone B. 896. Mid ðisse cneórysse mannum cum viris generationis hujus Lk. Bos. 11, 31. Cneórisse bóc liber generationis Mt. Bos. 1, 1; Ps. Th. 94, 9.
wís
wise ⬩ discreet ⬩ judicious ⬩ cunning ⬩ wise ⬩ learned ⬩ skilled ⬩ expert ⬩ known
Entry preview:
Monast. Th. 35, 21;Ps. Th. 106, 42. Mæg ic wísran findan, ðonne ðú eart? Gen. 41, 39; Andr. Kmbl. 947; An. 474. Swelce hí sién micle wærran and wísran, Past. 35; Swt. 245, 1.
dryht-guma
A popular man, man of the people, warrior, retainer, follower, - pl. men, people ⬩ vir popŭlāris vel nŏbĭlis, mīles, sătelles, - hŏmĭnes
Entry preview:
Weccaþ of deáþe dryhtgumena bearn, eall monna cynn the sons of men, all mankind, shall wake from death, Exon. 20 b; Th. 55, 22; Cri. 887.
Linked entries: driht-guma dryht-mann
EARNIAN
EARN, merit, deserve, get, attain, labour for ⬩ mĕrēri
Entry preview:
Bos. 21, 43, Hú monna gehwylc earnode éces lífes how every man merited eternal life, Exon. 23 a; Th. 65, 9; Cri. 1052. Ðá he ne earnade elles wuhte when he did not earn anything else, Bt. Met. Fox 9, 39; Met. 9, 20.
ge-cyndelíc
Natural ⬩ according to nature ⬩ natūrālis
Entry preview:
Natural, according to nature; natūrālis Hit is gecyndelíc ðæt ealle eorþlíce líchaman beóþ fulran on weaxendum mónan, ðonne on wanigendum it is natural that all earthly bodies are fuller at the increasing moon than at the waning, Bd. de nat. rerum; Wrt
Linked entry: ge-cundelíc