Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-gewintred

(adj.)
Grammar
un-gewintred, adj.

Not adult

Entry preview:

Gif mon ungewintrædne wífmon tó niédhǽmde geþreátige, sié ðæt swá ðæs gewintredan monnes bót, L. Alf. pol. 26; Th. i. 78, 16

un-reordian

(v.)

to speak ill ofto abuse

Entry preview:

to speak ill of, to abuse Swá firenfulle fácnum wordum heora aldorðægn unreordadon (on reordadon? Similar entries v. on, B. III. 5), Cd. Th. 269, 1; Sat. 66

Linked entry: reordian

wrocen

(n.)
Grammar
wrocen, e ; f. ?
Entry preview:

Be eástan wrocena stybbe; ðæt swá tó wrocena stybbe, v. 297, 26

deóre

(adv.)
Grammar
deóre, adv.
Entry preview:

Fiercely, cruelly [v. deór; adj. ] Deáð se bitera swá deóre (deórne?; but cf. þone deóran síð = death, Sal. 361) genam ǽþelne of eorðan, Chr. 1065 ; P. 194, 14

dóm-bóc

Entry preview:

Ic gedó ꝥ man sceall þé wel fæste gewríðan, and þé, eall swá seó dómbóc be swilcum mannum tǽcð, oft and gelóme swingan, Hml. S. 23, 714. Add

éstan

(v.)
Grammar
éstan, p. te

To feast

Entry preview:

Wá þám hirdum þe éstað heom silfum swá heom betst lícað vae pastoribus qui pascebant semetipsos (Ezech. 34, 2), Wlfst. 190, 17

for-réceleásian

(v.)
Grammar
for-réceleásian, p. ode

To neglect

Entry preview:

To neglect Þá þe swá Godes bebodu forréceleásiað, ꝥ hig þisne egeslican cwide (the sentence on the wicked at the resurrection) gehýran sculon, Ll. Th. ii. 396, 21

in-hebban

Entry preview:

Hé wénde swíðe þæt ǽnig ælda ǽfre [ne] meahte swá fæstlice forescyttelsas on écnesse ó inhebban (o in hebba, MS. ), oððe þæs ceasterhlides clúster onlúcan, Cri. 313. Add

láþian

(v.)
Entry preview:

Heom láðode eallum ꝥ hí swá oft árisan, hwílon þrywa on niht, hwílon feówer sýðum, tó singenne þone lofsang þonne hí slápan sceoldon, Hml. S. 21, 231. Add

molcen

Entry preview:

Fela henne ǽgru gesleá on án fæt swá hreáw, geþwere þonne and þicge, and gemenge ǽr wiþ flétan, and nán óþer molcen þicge, Lch. ii. 264, 26. Add

tó-samne

Entry preview:

Add Hí ðá tósomne cómon æt Peonhó, and sóna swá hí tógædere fengon, þá beáh seó Englisce fyrd, Chr. 1001; P. 133, 23

yfel-sacung

Entry preview:

Swá hwylc man yfelsacunge sǽde on þone Hálgan Gást, 328, 7. Wé gehýrdon his yfelsacunga, Nap. 88

riht-lícettere

(n.)
Grammar
riht-lícettere, es; m.

A thorough hypocrite

Entry preview:

A thorough hypocrite Fela manna wyrð þurh deófol forlǽred swá ðæt hý eal óðer specaþ and óðer hiwiaþ, óðer hý þencaþ; and ða beóþ rihtlíceteras, Wulfst. 54, 14

ge-slyht

(n.)
Grammar
ge-slyht, -sleht, -sliht, es; n.

Battlefightconflict

Entry preview:

Battle, fight, conflict Swá he níþa gehwane genesen hæfde slíþra geslyhta so he had come safely out of every enmity, every fierce conflict, Beo. Th. 4787; B. 2398

hwilc

Entry preview:

Swá hwilcne swá hí tó hospe habban wolde, Hml. Th. ii. 228, 31: Bl. H. 49, 15. Swá hwylce swá ( quaecumque ) gé gebindað ofer eorðan . . . swá hwylce (hwælc, R.) swá gé ofer eorðan unbindað, Mt. 18, 18.

a-merian

(v.)
Grammar
a-merian, -myrian; p. ode, ede; pp. od, ed

To examinepurifyexaminarepurgaremerum reddere

Entry preview:

Fýre ðú us amyrdest swá swá amyred biþ seolfor igne nos examinasti sicut examinatur argentum, Ps. Spl. 65, 9. Amerodest examinasti, Ps. Lamb. 65, 9

Linked entry: a-myrian

níten

Entry preview:

Swá swá clǽne néten (nýten, v. l.) eodorcende quasi mundum animal ruminando, Bd. 4, 24; Sch. 486, 15. Be ǽlces nýtenes weorðe gif hí losiað.

mann-sliht

(n.)
Grammar
mann-sliht, -slieht, -slæht, -sleht, es; m.

Manslaughterhomicidemurder

Entry preview:

Ðǽr wǽron swá micle monslihtas on ǽgðere healfe ðæt hié mon bebyrgan ne mehte inhumatas strages reliquit, Ors. 4, 6; Swt. 176, 30. Ungetíma ǽgder ge on monslehtum ge on hungre, 1, 11; Swt. 50, 19: Chr. 994; Erl. 133, 18

úre

(adj.; pronoun.)
Grammar
úre, adj. pronoun.

ourours

Entry preview:

Forgyf ús úre gyltas, swá swá wé forgyfaþ úrum gyltendum, Mt. Kmbl. 6, 12. predicative, ours Ðonne bið úre seó yrfeweardnes, Mk. Skt. 12, 7.

ge-rǽsan

Entry preview:

Swá hwylce swá ꝥ hors on gerǽsan mihte, hit bát and hira lima tótær quoscumque potuisset-invadere, eorum membra morsibus dilaniaret, Gr.