Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-cólian

(v.)
Entry preview:

Ðú ðíne fét léte in deáðe ácólian, Angl. xii. 508, 15. Gif wund on men ácólod sý, Lch. i. 194, 23. Of ðám swíðe ácólodan magan, oððe of ðám tó swíðe áhátodan, ii. 60, 18. fig. Manegra lufu ácólað [ refrigescet ), Mt. 24, 12.

á-lǽtan

Entry preview:

. :-- Hé wolde hine tó lífe álǽtan (cf. deliver to death ), ii. 252, 8. of release Álǽten cempa emeritus, Wrt. Voc. i. 18, 15

wilnian

(v.)
Grammar
wilnian, p. ode.

of animate objectsto desire, ask forwith gen. or uncertainwith accusativewith infinitivewith geniudial infinitivewith genitive and gerundial infinitivewith a clauseabsolute or uncertainto desire to goto tend to an end

Entry preview:

Ðeáh hí wielnien (wilnien, Cott. MSS.) ðæt hié andrysne sién Past. 17; Swt. 109, 18. Tó Sancte Michaele ðæt hié wilnodan ðæt God gecýþde ðæt mannum bemiðen wæs, Blickl. Homl. 199, 32.

Linked entry: willnian

ge-beran

Entry preview:

Gif mon sié dumb oþþe deáf geboren, Ll. Th. i. 70, 14. Blindum giborenum (caeca nato) égo untýndist. Rtl. 101, 38

FEOHTAN

(v.)
Grammar
FEOHTAN, part. feohtende; ic feohte, ðú feohtest, he feohteþ, fiht, pl. feohtaþ; p. ic, he feaht, ðú fuhte, pl. fuhton; pp. fohten

To FIGHTcontendmake warcombatstruggleprœliāripugnārebellārecontendĕredecertārecollīdĕre

Entry preview:

Ðeáh him feohtan on firas monige although many men fight against it, Runic pm. 26; Kmbl. 344. 27; Hick. Thes. i. 135, 52

Linked entries: a-feohtan ge-feohtan

hwanne

(adv.)
Grammar
hwanne, hwænne, hwonne; adv.

When

Entry preview:

Hwonne ǽr beó deád oððe hwænne his nama áspringe quando morietur, et peribit nomen ejus? Ps. Th. 40, 5. in dependent clauses Quando ero doctus hwænne beó ic gelǽred, is infinitivum, Som. 40, 65.

Linked entries: hwænne hwonne

hyld

(n.)
Grammar
hyld, held, es; m.

Favourprotectiongraceloyaltyallegiance

Entry preview:

Ðeáh ðe ic on mínes húses hyld gegange si introiero in tabernaculum domus meæ, 131, 3. Hyld hæfde his ferlorene he had lost the favour of his chief, Cd. 16; Th. 20, 1; Gen. 301.

Linked entry: held

inca

(n.)
Grammar
inca, an; m.

Doubtquestionoffenceill-willfear

Entry preview:

Ðeáh ðe ic nó [MS. on] ingcan wiste hú ic míne heortan heólde mid sóðe though I did not know any cause of complaint, as to the manner in which I had kept my heart truly; ergo sine causa justificavi cor meum, 72, 11.

ge-crístnian

(v.)
Entry preview:

Fleáh hé tó Godes ciricean, and bæd ꝥ Ðeáh hé þá gyt nǽre fullíce gefulwad, ah hé wæs gecrístnod ... hweðre hé þæt gerýne þǽre fulwihte mid gódum dǽdum heóld, Bl. H. 213, 15.

Linked entry: crístnian

healf

(n.; num.)
Grammar
healf, e; f.

a halfside, part

Entry preview:

Fox 12, 18; Met. 12, 9. side, part Mid ðæm worde biþ gecýðed hwæþer healf hæfþ ðonne sige with that phrase [asking permission to bury the dead] is declared which side has the victory, Ors. 3, 1; Swt. 100, 9.

Linked entries: healfe half

ETAN

(v.)
Grammar
ETAN, to etanne; part. etende; ic ete, ðú etest, etst, itst, ytst, ætst, he, heó, hit, yt, ytt, et, ett, eteþ, ieteþ, iteþ, yteþ, pl. etaþ; p. ic, he æt, ðú ǽte, pl. ǽton; subj. indef. ic ete, æte, pl. eten; p. ǽte, pl. ǽten; pp. eten; v.a.

EAT, consume, devourĕdĕre, cŏmĕdĕre, mandūcāre, vescĕre

Entry preview:

Ðeáh ðe gé of ðam treówe eten [MS. eton] though ye should eat of the tree, Gen. 3, 4. Ðæt gé ne ǽton ut non cŏmĕdĕrētis, 3, 1. 3

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

Hit gedéfe biþ ðæt mon his winedryhten freóge it is fitting that a man love his dear lord, Beo. Th. 6334; B. 3177

lama

(adj.)
Grammar
lama, loma, lame; adj.

Lamemaimedcrippledweakparalysedpalsiedparalytic

Entry preview:

Man ne mót nán þing gehǽlan on restedagum þéh hyt lama beó nú hǽlþ hé ǽgðer ge healte ge blynde ge deáfe ge dumbe ge gebýgede laman and deófolseóce, Nicod. 2; Thw. 1, 29. Án mǽden seó wæs lama puella paralytica, Bd. 3, 9; S. 533, 5.

leán

(v.)
Grammar
leán, p. lóg [a weak form also occurs (cf. Icel.) Se ðe wolde leógan oftost on his wordon, ealle hine leádan, ða ðe God lufedan,
  • Wulfst. 168, 17
  • .]

To blamereproachdisapprovescorn

Entry preview:

Ða ðe ðæt unliéfde leáþ and swá ðeáh dóþ qui accusant prava, nec tamen devitant, Past. 55, 1; Swt, 427, 12.

un-willa

(n.)
Grammar
un-willa, an; m.

What displeasesdispleasurewhat is not desiredagainst one's willunwillinglynot voluntarilywithout one's consentin despite of one

Entry preview:

What displeases, displeasure, what is not desired Nafa ðú tó yfel ellen, ðeáh ðé sum unwilla on becume; oft brincð se woruld ðone willan ðe bið eft, Prov. Kmbl. 40.

el-þeódig

foreignstrangerforeign

Entry preview:

Voc. ii. 94, 29: 12, 13. of persons, expressing relation to one person of another, of another race, foreign, stranger Githro, ðeáh hé hǽðen and elðiódig (-ðeód, v. l.) wǽre, tǽlde Móyses Moyses Iethro alienigenae reprehensione judicatur, Past. 131, 13

for-seón

to despisehold in contemptto rejectto rejectto refuse

Entry preview:

S. 21, 161. with clause Ðeáh hé forsió ðæt hé him on lócige, Past. 111, 20. with dat. infin. Sume fæston swá ꝥ hí forsáwon tó etanne búton on ðone óðerne dæg, Hml. S. 13, 96

ge-hnesctun

(v.)
Entry preview:

L. 54, 22. to weaken, enfeeble, (i) to relax the vigour of Ðonne mon lǽt tóslúpan ðone ege and ðá láre suíður ðonne hit ðearf sié for wácmódnesse, ðonne wierð gehnescad ðonone sió ðreánng ðæs anwaldes, Past. 289, 3. to cause to be yielding (cf. hnesce

réðness

(n.)
Grammar
réðness, -e; f.

Fiercenessragecrueltyseverity.ferocitasausteritasferitas, i. crudelitas, inclementia, duritia furorferia, insaniasavagenessfiercenessferocityharshnessseverity

Entry preview:

Síe ðær eác réðnes næs ðeáh tó stíþ sit vigor, sed non exasperans, Swt. 127, 2. Ðonne sió lár wint on réðnesse suíður ðonne mon niéde scyle cum sese increpatio, plus quam necesse est in asperitatem pertrahit, 21, 7; Swt. 167, 8

ǽfre

eversemper,at all times, on every occasion ever, at any time, in any caseunquamwhatever, (as) ever, &c.

Entry preview:

Ǽfre ðeáh any how for his hálgena earnunge, hé him ðis geþanc on móde ásende, 313. Ǽfre ǽlc dǽl his cynnes, 348. Ǽfre ǽlcne Deniscne cyning útlagede hí gecwǽdon, Chr. 1014; P. 145, 11. Ymbe ǽfre ǽlce neóde, Wlfst. 20, 19: Ll. Th. i. 372, 30.