Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eáwunga

(adv.)
Grammar
eáwunga, eáwunge; adv. [eáwan to shew, manifest]

Openly, publicly mănīfeste, pălam, cōram

Entry preview:

Openly, publicly; mănīfeste, pălam, cōram God eáwunga cymeþ Deus mănĭfeste vĕniet, Ps. Spl. 49, 3. He wearþ dígellíce cristen, forðon he eáwunga ne dorste he was secretly a christian, because he durst not openly. Ors. 6, 21; Bos. 123, 29: Exon. 126 b

frox

(n.)
Grammar
frox, es; m.

A frogrāna

Entry preview:

A frog; rāna To ðé and to ðínum folce and in to eallum ðínum þeówum gáþ ða froxas ad te et ad pŏpŭlum tuum et ad omnes servos tuos intrābunt rānæ, Ex. 8, 4, 6, 9, 11, 13: Ors. 1, 7; Bos. 29, 25. Ic sende froxas ofer ealle díne landgemǽro I will send

Linked entry: FROGGA

ful-gangan

(v.)
Grammar
ful-gangan, -gongan, full-gangan; p. -geóng, pl. -geóngon; pp. -gangen

To fulfilperfectfollowaccomplishfinishcomplēreperfĭcĕreobsĕquifīnīre

Entry preview:

To fulfil, perfect, follow, accomplish, finish; complēre, perfĭcĕre, obsĕqui, fīnīre God bǽdon ðæt hie his hearmsceare habban mósten fulgangan they prayed God that they might have to fulfil his punishment, Cd. 37; Th. 48, 27; Gen. 782. Gif we him fulgangan

Linked entries: ful-gongan full-gangan

gælsa

(n.)
Grammar
gælsa, an; m.

Luxuryextravaganceluxusluxŭria

Entry preview:

Luxury, extravagance; luxus, luxŭria Lust oððe gǽlsa luxus, Ælfc. Gr. 11; Som. 15, 10. Lybbende on his gǽlsan vivendo luxŭriōse, Lk. Bos. 15, 13. Þurh fulne folces gǽlsan propter pŏpŭli luxum consummātum, Lupi Serm. i. 21; Hick. Thes. ii. 105, 39. Ic

Linked entries: wrǽnsa gelsa

ge-hwyrftnian

(v.)

to tear

Entry preview:

to tear (?) His æfterfolgeras hit siððan totugon and totǽron ðam gelícost ðonne seó leó bringaþ his hungregum hwelpum hwæt to etanne hý ðonne gecýdaþ on ðam ǽte hwylc heora mǽst mæg gehwyrftnian his successors afterwards rent and tore it most like to

ge-scrýdan

(v.)
Grammar
ge-scrýdan, -scrídan; p. -scrýdde; pp. -scrýd, -scýrd

To clotheinduere, vestire

Entry preview:

To clothe; induere, vestire God gescrídde hí God clothed them, Gen. 3, 21. Mann hnescum gyrlum gescrýdne; nú ða ðe synt hnescum gyrlum gescrýdde synt on cyninga húsum hominem mollibus vestitum? ecce qui mollibus vestiuntur in domibus regum sunt, Mt.

Linked entry: ge-scýrd

COS

(n.)
Grammar
COS, coss, es; m.

A Kiss osculum

Entry preview:

A Kiss; osculum Cos osculum Wrt. Voc. 72, 44. Ic hine to mínum cosse arǽrde I raised him to my kiss Homl. Th. ii. 32, 11. Coss ðú me ne sealdest osculum mihi nan dedisti Lk. Bos. 7, 45. Mannes sunu ðú mid cosse sylst osculo filium hominis tradis 22,

an-gin

(n.)
Grammar
an-gin, -ginn, -gyn, on-gin, es; n.

A beginningattemptresolvepurposedesignundertakingopportunityinitiumprincipiumconatusinceptumcœptumoccasio

Entry preview:

A beginning, attempt, resolve, purpose, design, undertaking, opportunity; initium, principium, conatus, inceptum, cœptum, occasio Ǽlc angin every beginning, Bt. 5, 3; Fox 12, 18. Ðis synd sára angin initium dolorum hæc, Mk. Bos. 13, 8. Se ána Scyppend

Linked entries: an-gyn on-gin

cyssan

(v.)
Grammar
cyssan, p. cyste; pp. cyssed; v. a. [cos a kiss]

KISS osculari

Entry preview:

To KISS; osculari Ic cysse ðé oscular te: ic eom fram ðé cyssed oscular a te, Ælfc. Gr. 19; Som. 22, 51, 52, Ic cysse, ðú cyst, he cyst osculor, oscularis, osculatur, 25; Som. 26, 58, 59. Swá hwæne swá ic cysse, se hyt is quemcumque osculatus fuero,

Linked entry: cossian

DÓHTOR

(n.)
Grammar
DÓHTOR, dóhtur, dóhter; indecl. in sing. but the dat. déhter is found: pl. nom. acc. dóhtor, dóhtra, dóhtru, dóhter; gen. dóhtra; dat. instr. dóhtrum; f.
Entry preview:

A DAUGHTER; fīlia Mín dóhtor is deád fīlia mea dēfuncta est, Mt. Bos. 9, 18. Gelýf, dóhtor confide, fīlia, 9, 22. Ðú fram mínre dóhtor onwóce thou from my daughter wast born, Cd. 223; Th. 292, 11; Sat. 439. Ðá wæs ellen-wód fæder wið déhter then was

FARAN

(v.)
Grammar
FARAN, to farenne; ic fare, ðú farest, færest, færst, færsþ, he fareþ, færeþ, færþ, pl. faraþ; p. fór, pl. fóron; pp.

A word expressing every kind of going from one place to another, hence to go, proceed, travel, march, sailīre, vādĕre, incēdĕre, transīre, migrāre, nāvīgāre FARE, happen, to be in any state versāri in ălĭqua re, se hăbēre ălĭquo mŏdo

Entry preview:

faren, A word expressing every kind of going from one place to another, hence to go, proceed, travel, march, sail; īre, vādĕre, incēdĕre, transīre, migrāre, nāvīgāre Faran ofer feldas to go over fields, Exon. 108 b; Th. 415, 8; Rä, 33, 8. Nú wylle ic

Linked entries: færan feran

ge-wrecan

(v.)
Grammar
ge-wrecan, p. -wræc, pl. -wrǽcon; pp. -wrecen

To wreakavengerevengepunishulciscivindĭcārepūnīre

Entry preview:

To wreak, avenge, revenge, punish; ulcisci, vindĭcāre, pūnīre Gebeótode Cirus ðæt he his þegen gewrecan wolde Cyrus threatened that he would avenge his officer, Ors. 2, 4; Bos. 44, 4: Cd. 64; Th. 77, 13; Gen. 1274. Ic heora unriht gewrece egsan gyrde

ge-wǽcan

(v.)
Grammar
ge-wǽcan, -wǽcean; part. -wǽcende; p. -wǽcte, -wǽhte; pp. -wǽct, -wǽht

To weakenaffecttroublevexafflictoppressaffĭcĕreaffīgĕre

Entry preview:

To weaken, affect, trouble, vex, afflict, oppress; affĭcĕre, affīgĕre Heó nele ða andweardan myrhþe gewǽcan mid nánre care ðære toweardan ungesǽlþe it will not trouble the present joy with any care for the future unhappiness, Homl. Th. i. 408, 21. Beóton

ge-bletsian

(v.)
Grammar
ge-bletsian, -bledsian ; p. ode, ade; pp. od, ad [ge-, bletsian to bless]

To blessconsecratebenedīcĕreconsecrāre

Entry preview:

To bless, consecrate; benedīcĕre, consecrāre Ic ðé gebletsige benedīcam tibi, Gen. 12, 2, 3: 17, 16. Ic wát, ðæt se biþ gebletsod, ðe ðú gebletsast nōvi ĕnim, quod benedictus sit, cui benedixĕris, Num. 22, 6. Gebletsode Romulus mid his bróðor blóde ðone

ge-hwylc

(pronoun.)
Grammar
ge-hwylc, -hwelc, -hwilc; pron.

Eachevery oneallwhoeverwhateverquisqueunusquisque

Entry preview:

Each, every one, all, whoever, whatever; quisque, unusquisque Gé gehwilce uncóðe gehǽldon ye healed every disease, Homl. Th. i. 64, 23. Of gehwilcum burgum from every city, 86, 29. Nú smeádon gehwilce men now some men have enquired, ii. 268, 7. Dǽda

GEORN

(n.; adj.)
Grammar
GEORN, comp. m. geornra; f. n. geornre; sup. geornast; adj.

Desirous, eager, anxious, ardent, zealous, studious, intent, careful, diligentcupĭdus, appĕtens, sollĭcĭtus, studiōsus, intentus, dīlĭgenseagerlybrisk, quickearnestlyearnestly, eagerlywillingly, earnestlydesirouswillinglywillinglywillinglydesirousintentus, cupĭdus, stŭdiōsus, prōnusyearning forgladlyfain, willinglyeager, willing

Entry preview:

Desirous, eager, anxious, ardent, zealous, studious, intent, careful, diligent; cupĭdus, appĕtens, sollĭcĭtus, studiōsus, intentus, dīlĭgens Cyning biþ anwealdes georn a king is desirous of power, Exon. 89 b; Th. 337, 4; Gú. Ex. 59. Georn wísdómes desirous

ge-scý

(n.)
Grammar
ge-scý, es; n.

A pair of shoescalceamentum, tegmentum pedis, caliga

Entry preview:

A pair of shoes; calceamentum, tegmentum pedis, caliga Gif he [man] ðonne cwiþ 'Nelle ic híg habban to wífe,' gá ðæt wíf to him and nyme his gescý of his fótum beforan ðám ealdrum and spǽte on his nebb and nemne hine ǽlc man on Israéla folce ' unsceóda

Linked entries: -scý ge-sceó ge-scóe

ge-nip

(n.)
Grammar
ge-nip, es; pl. nom. acc. -nipu; n.

A mist, cloud, darkness, obscuritynĕbŭla, cālīgo, nūbes, tĕnebræ

Entry preview:

A mist, cloud, darkness, obscurity; nĕbŭla, cālīgo, nūbes, tĕnebræ Mist vel genip nĕbŭla, Ælfc. Gl. 94; Som. 75, 111; Wrt. Voc. 52, 61. Wearþ genip, and ofersceadede híg facta est nūbes, et obumbrāvit eos, Lk. Bos. 9, 34. Ðæt genip stód æt ðæs geteldes

ge-þafian

(v.)
Grammar
ge-þafian, -þafigan, -þafigean; p. ode, ude; pp. od, ud [þafian to permit, allow, consent]

To favoursupportpermitallowadmitassentconsentagreeapproveobeysubmit tofăvēresustĭnēresĭnĕreadmittĕrepermittĕreassentīreconsentīreobēdīreconcēdĕre

Entry preview:

To favour, support, permit, allow, admit, assent, consent, agree, approve, obey, submit to; făvēre, sustĭnēre, sĭnĕre, admittĕre, permittĕre, assentīre, consentīre, obēdīre, concēdĕre Ðú deáþe sweltest gif ðú geþafian nelt módges gemánan thou shalt perish

Linked entry: þafian

ágen

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
ágen, adj. [originally the pp. of ágan to own, possess] .

OWNproperpeculiarpropriusThe property ownedone's own propertyproprium

Entry preview:

OWN, proper, peculiar; proprius Sécþ his ágen wuldor gloriam propriam quærit. Jn. Bos. 7, 18. Godes ágen bearn God's own child. Cd. 213; Th. 265, 20; Sat. 10: 109; Th. 144, 27; Gen. 2396: Bd. 3, 14; S. 539, 19. Hire ágenes húses of her own house, Bt.