Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scyfe

Grammar
scyfe, <b>I a.</b> add: glossing
Entry preview:

praecipitium Þá hors . . . þǽre eá wǽtres hryne heom ondrédon, efne swá hit sum deáþes plyht oððe scyfe wǽre aquam fluminis tangere quasi mortalem praecipitium pertimescebant, Gr. D. 15, 10

á-dwínan

Entry preview:

Ðá nigontýne geár gedóð ðæt án dæg mid ðǽre nihte ádwínð, and swylce ic swá cweðe tó náhte gewyrð, Angl. viii. 308, 32. Áduínendan tabida, Txts. 104, 1044. Add

cúþ-líce

(adv.)
Entry preview:

Hé þá tóweardan mannum cydde swá cúðlíce (cf. 62, 17) swá þá andweardan, Guth. 60, 21: Bl. H. 127, 28. Cúðlíce gewissian, Hml. Th. i. 440, 1. Bí ðǽm spræc Dauid swíðe cúðlíce on psalmum, swá hé hit oft ácunnad hæfde, Past. 375, 1.

heofon-feld

(n.)
Grammar
heofon-feld, es; m.

A Northumbrian local name

Entry preview:

Seó stów is geháten Heofonfeld on Englisc wið ðone langan weall ðe ða Rómániscan worhton the place is called in English Heavenfield, by the long wall that the Romans made, Swt. A. S. Rdr. 96, 33

luf-líce

(adv.)
Grammar
luf-líce, adv.

Amiablykindlydearlywillingly

Entry preview:

Ðæt hé luflíce swá gedyde libentissime se facturum, Bd. 4, 11; S. 579, 31: Blickl. Homl. 203, 33. Ælfréd cyning háteþ grétan Wærferþ biscep his wordum luflíce and freóndlíce with love and friendship, Past. Swt. 3, 1: Blickl. Homl. 199, 36.

land-scearu

(n.)
Grammar
land-scearu, e; f.

landcountry

Entry preview:

Héton lǽdan ofer landsceare ... drógon æfter dúnscræfum ymb stánhleoðo efne swá wíde swá wegas tólǽgon innan burgum strǽte stánfáge they bade lead him over the country ... they dragged him by mountain caves, across rocky slopes, far as the roads stretched

á-weallan

to well outto springproceed from a sourceto swarm,to exist in large numbersto swarm with to be hotto burnrage

Entry preview:

numbers, to swarm with Ꝥ flæsc wyrmum áwealleþ, Bl.

hlǽfdige

a queenOur Ladylady

Entry preview:

Seó sáwul is þæs líchoman hlǽfdige, and heó gewissað þá fíf andgitn swá swá of cynesætle ... Hyre gedafnað ꝥ heó swá swá hlǽfdige foresceáwige hwæt heó gehwylcum lime bebeóde tó dónne, Hml.

nyt-weorð

(adj.)
Grammar
nyt-weorð, -wirðe; adj.

Usefuladvantageousprofitable

Entry preview:

Ða scipu nǽron on Fresisc gescæpene, búte swá him selfum þúhte ðæt hié nytwyrðoste beón meahten, Chr. 897; Erl. 95, 16

in-gán

(v.)
Grammar
in-gán, p. -eode

To go inenter

Entry preview:

To go in, enter On swá hwylce burh swá gé ingáþ ... Ðonne gé ingán on ðæt hús in quamcumque civitatem intraveritis . . . Intrantes in domum, Mt. Kmbl. 10, 11, 12. Ðá hé ineode ingresso, Gen. 48, 3.

lár-spell

(n.)
Grammar
lár-spell, es; n.

A discoursesermonhomilytreatise

Entry preview:

Swá swá wé áwriton ǽror on óðrum lárspellum, 4, 15. Ða apostoli gesetton eác swilce lárspell [the epistles] tó ðám leódscipum ðe tó geleáfan bugon, 14, 3

ge-fón

(v.)
Grammar
ge-fón, ic ge-fó; ðú ge-féhst; he ge-féhþ, pl. ge-fóþ; imp. ge-fóh; p. ge-féng, pl. ge-féngon; pp. ge-fangen

To takeseizecatchcapere

Entry preview:

To take, seize, catch; capere Ic sylle cync swá hwæt swá ic gefó ego do regi quicquid capio, Coll. Monast. Th. 22, 27. He geféhþ ðæt ðæt he æfter spyreþ he seizes that which he tracks, Bt. 39, 1; Fox 212, 1.

un-gemyndig

(adj.)
Grammar
un-gemyndig, adj.

Unmindfulforgetful

Entry preview:

Swá hwá swá ungemyndig ( immemor ) sié rihtwísnesse, Bt. 35, 1; Fox 156, 10: Met. 22, 55. Hé wæs ungemyndig ðæs hálgan gewrites, Homl. Th. i. 82, 13. Ungemyndig oblitum, Germ. 388, 36. Ungemyndigne, 388, 24.

bold-getæl

a districtprovince

Entry preview:

Wæs sum wer in Samni þám boldgetæle (boltgetele, v. l.) . . . swá manige men swá cúðon Samni ꝥ boldgetæl (-tel, v. l.) erat in Samnii provincia quidam vir . . . quot Samnii provinciam noverunt, 229, 6-11.

forþ-fæderas

Entry preview:

Ox. 847. in an ecclesiastical sense Þára drohtnunge ic gesweotelige swá swá úre forþfæderas hit gesettan quorum (monachorum) conversationem, ut patrum edocet institutio, intimabo, R. Ben. 136, 29

pistol-rǽdere

Entry preview:

Pistolrǽdere, swá oft swá hé mid mæssehacelan byþ gescrýd, hé dó of hí þænne hé rǽd pistel; þǽm gerǽddum eft mid þǽre hé sí gescrýd, Angl. xiii. 406, 581-586. Þænne se pistelrǽdere gá upp tó rǽdenne þá rǽdincge, 417, 739.

scort

Entry preview:

Add Hé wénde ꝥ swá scort (sceort, v. l. ) man (cf. lytelne, 10) ne mihte ná habban swá ormǽtne hlísan þurh hálinesse, Gr. D. 46, 18. 2 b. Add Ðá wolde se cniht his wíte geendian mid scortum deáðe, Hml. S. 12, 190. 2 c.

þurh

Grammar
þurh, A. I 2. add: — Nán man ne mihte faran þurh þone weg, Mt. 8, 28. Ill 3.
Entry preview:

Add Ðone gé ofslógon and áhéngon ðurh eówer geðeaht, Past. 443, 8 : 435, 26. add Swá hwelc swá on ǽnigre frécennesse mínne naman þurh þé gecégð, ic hine gehére, Shrn. 73, 10. B. I 2. add :-- Nǽnig mæhte faran þurh wæge þǽm (per viam illam), Mt.

brýd-guma

(n.)
Grammar
brýd-guma, brýdi-guma, an; m.

a manA bride-man, bridegroomsponsus

Entry preview:

[brýd, guma a man] A bride-man, bridegroom; sponsus Swá swá brýdguma of his brýdbúre tamquam sponsus procedens de thalamo suo, Ps. Th. 18, 5.

Linked entries: bréd-guma brýdi-guma

rift

(n.)
Grammar
rift, riftees;n.

a veil, curtain, cloak

Entry preview:

Hé nywolnessa swá swá ryfte him tó gewǽde woruhte, pallium Ps. Th. 103, 7. Sprenge se sacerd seofon síðon on ðæt ryft velum Lev. 4, 17

Linked entries: ryft bán-rift