mann-silen
The wrongful selling of men into slavery
Entry preview:
Cf. earme men wǽron út of ðisan earde gesealde swýðe unforworhte fremdum tó gewealde, 158, 13. And see L. Eth. v. 2; Th. i. 304, 14
geonge-wifre
A ganging-weaver, spider ⬩ viātĭca arānea
Entry preview:
A ganging-weaver, spider; viātĭca arānea Wǽron ánlícast úre winter geongewifran, ðonne hió geornast biþ, ðæt heó afǽre fleógan on nette our years [lit. winters] were most like to a spider when it is most eager to terrify flies into its net; anni nostri
wiþer
Against ⬩ Against
Entry preview:
Against Míne ágen word wiðer (adversum ) mé wǽran georne, Ps. Th. 55, 5. Uiððir ða adversus eos, Rtl. 168, 5. Grammar wiþer, adv.
æt-samne
Entry preview:
Þá apostoli wǽron ætsomne, Bl. H. 229, 4. Raðe þæs hié wurdon bégen ætsemne (-somne, v. l.) ofslagen cum quo simul continue inter-fectus est , Ors. 6, 22 ; S. 274, 6. Þæt hié fóron ealle út ætsomne, Chr. 905; P. 94, 4. Add:
fýlan
Entry preview:
Þá þe mid gehwylcum unþeáwum þá stówa þe tó Godes þeówdóme gehálgode wǽron fýlað and besmýtað, Ll. Th. ii. 408, 34. Fýlde effeminavit, Germ. 393, 190. Hí noldon hí fýlan mid þám fúlan hǽðenscype, Hml. S. 25, 30.
sorh-leóþ
A sorrowful song ⬩ a lay of grief
Entry preview:
A sorrowful song, a lay of grief Gesyhþ sorhcearig on his suna búre wínsele wéstne . . . nis ðǽr hearpan swég, gomen in geardum swylce ðǽr iú wǽron. Gewíteþ ðonne, sorhleóð gæleþ, Beo. Th. 4912; B. 2460.
spærlíce
Sparingly ⬩ sparely ⬩ parce ⬩ frugaliter ⬩ sparingly
Entry preview:
Ic sperlícor mid wordum sægde ðonne hié dǽdum gedón wǽrun solere me parcius loqui quam gesta sint omnia, Nar. 2, 24
Linked entry: sperlíce
á-tendan
to light up ⬩ to expose to severe trial ⬩ to excite ⬩ inflame
Entry preview:
Add: to light up Swá swá seó sunne hine átent (the moon), Lch. iii. 266, 25 note. to expose to severe trial Wé wǽron átende grimlíce swýðe ǽr wé mihton þás geréna áspyrian, Angl. viii. 312, 48. to excite, inflame Fram átendendum his deófle ab accensore
stǽnan
Entry preview:
Hý wǽron stǽned, and ða stánas wǽron on bæc gecyrred, Shrn. 135. 27. v. ge-, of-stǽnan. to adorn with (precious) stones
weste-weard
Entry preview:
Ðá ðá hé wæs on eásteweardum ðissum middangearde, ða from him ondrédan ðe wǽron on westeweardum . . . Him ða swíþe hiene ondrédan ðe on westeweardum ðisses middangeardes wǽron, 3, 9 ; Swt. 136, 6-23. On ðone westmestan mylengear westeweardne, Cod.
Linked entry: eáste-weard
a-dǽlan
To part ⬩ divide ⬩ separate ⬩ partiri ⬩ dividere ⬩ separare
Entry preview:
Ða wǽron adǽlede ealle of ánum these were parted all from one, 12; Th. 14, 13; Gen. 218; Ps. Th. 54, 20
be-brecan
To break off deprive by breaking ⬩ to break to pieces ⬩ consume ⬩ carpendo spoliare ⬩ confringere ⬩ consumere
Entry preview:
Bebrocene wǽron ealle hyra hláfas consumpti erant omnes eorum panes, Gr. Dial. 2, 21
béna
A petitioner ⬩ demander ⬩ rogator ⬩ supplex
Entry preview:
Hý béna wǽron they were demanders, or they demanded Ors. 3, 11; Bos. 73, 36. Hence béna wesan to demand, request Beo. Th. 6272; B. 3140 : Cd. 107; Th. 142, 6; Gen. 2357
éðel-riht
A land or country's right ⬩ patrium jus
Entry preview:
A land or country's right; patrium jus Wǽron orwénan éðelrihtes they were hopeless of country's right, Cd. 154; Th. 191, 8; Exod. 211.
ge-beterian
To better ⬩ make better ⬩ meliōrāre ⬩ emendāre
Entry preview:
To better, make better; meliōrāre, emendāre Ðe mid ðære láre gebeterode wǽron who were bettered by that instruction, Homl. Th. i. 406, 32. Ða scamfæstan beóþ oft mid gemetlícre láre gebetrode the modest are often improved with moderate instruction.
Linked entry: beterian
un-áberendlíce
Unbearably ⬩ intolerably
Entry preview:
Wé wǽron unáberendlíce fornumene, Homl. Th. ii. 416, 12
innane
Entry preview:
Add: of position Hié wǽron innane (intus) eágna full. Past. 194, 20. inwardly, in reference to the mind, heart, & c. Hié beóð innane áhafene on oferméttum mens in superbiam extollitur, Past. 271, 21.
up-lang
tall ⬩ high ⬩ upright
Entry preview:
tall, high Wǽron hié nigon fóta uplonge pedum alti .ix., Nar. 22, 6. upright Ongeán sunnan upweard licge hé ... ðonne uplang ásitte, Lchdm. ii. 18, 16: iii. 2, 12. Sǽweall uplang gestód, Cal. Th. 197, 7; Exod. 303: Beo. Th. 1523; B. 759.
Linked entry: up-heáh
heáfod-stede
A chief place ⬩ toparchia
Entry preview:
Hwílum wǽran heáfodstedas and heálíce hádas micelre mǽðe wyrðe formerly the chief places and high ranks were entitled to much honour, L. Eth. vii. 3; Th. i. 330, 6
spíca
Spikenard
Entry preview:
Ðeós smerenes wæs geworht of ehtaténe cynna wyrtum; ðǽr wǽron þreó ða betstan — ele, nardus, spíca (or is this merely the Latin word?), Blickl. Homl. 73, 21.