Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

here-gild

Entry preview:

Add: tax levied to provide money to buy of the Danes (v. here; I. 2 c ¶ l) On þan ylcan geáre áléde Eádweard cyng ꝥ heregyld ꝥ Æþelréd cyng ǽr ástealde, Chr. 1052; P. 173, 18. Ic ðat só fele síðe só men gildeð hire gilde tó heregilde, C.

tówendan

(v.)
Grammar
tówendan, p. de

To overthrowupsetsubvertoverturnto overthrowdemolishto overthrowdestroyto destroy by changingto repeal a lawabrogateabolishoverthrowdestroy

Entry preview:

Hí woldon tówendon ealle ða gesetuessa ðe Domicianus hæfde ǽr geset, Ors. 6, 10; Bos. 120, 32 note. in a figurative sense Háwa ðæt se inra wind ðe ne tówende, Homl. Th. ii. 392, 32.

LEÓGAN

(v.)
Grammar
LEÓGAN, p. leáh; pl. lugon

To liedeceivefeign

Entry preview:

Ðone ilcan geþang ic ðé ǽr sǽde, ǽr hé leóge, ðæt hé ðé leógan ne durre, Blickl. Homl. 179, 29. Búton Priscianus luge unless Priscian have made a mistake, Ælfc. Gr. 17; Som. 20, 49. Se ðe wolde leógan on his wordon. Wulfst. 168, 17.

þys-líc

(adj.)
Grammar
þys-líc, þyl-líc; pron.

Such

Entry preview:

Sege hwænne ic ǽfre ǽr þillíc ðé gedyde dic, quid simile unquam fecerim tibi, Num. 22, 30. Nǽfre wé ǽr þyllíc ne gesáwon numquam sic vidimus, Mk. Skt. 2, 12: Ors. 4, 4; Swt. 164, 3. Hwam beóð ðás ðyllecan gelícran quibus isti sunt similes?

Linked entries: þislíc þyl-líc

wlencu

(n.)
Grammar
wlencu, (-o); indecl.: wlenc, e; f.

pridehigh spiritpridearrogancehaughtinessinsolencedistinctionsplendourpompdignitymagnificencewealthgreatness

Entry preview:

Hé breác longe ǽr wlencea under wolcnum (cf. his mód ǽr tó ðám woruldsǽlþum gewunod wæs, Bt. 1; Fox 4, 1), Met. 1, 76. Ic cwæð on mínum wlencum and on mínre orsorhnesse ego dixi in abundantia mea, Ps. Th. 29, 6: Past. 65; Swt. 465, 15.

Linked entries: wlanc wlanc

wédan

(v.)
Grammar
wédan, p. de

To be mad or furious, to rage, rave to be mad, out of one's sensesto act with violence, be furious, rage,

Entry preview:

Se man wét ðe wyle habban ǽnig þincg ǽr anginne, Homl. Skt. i. 1. 17. Ðá wéndon hí ðæt hé tela ne wiste, ac ðæt hé wédde vulgus aestimabat eum insanire, Bd. 2, 13; S. 517, 11. Woedendi limphaticus, Wrt. Voc. ii. 112, 75 : lymphatico, 113, 36.

Linked entry: a-wédan

for-gifan

to givebestowgrantdispenseto giveto giveto giveto give uphand overdeliver upcommitpracticeto give backrestoreto marryto grantpermitallowto grantto givecauseto forgive

Entry preview:

Se þe eft gyldeð þá þú him ǽr forgeáfe, and ús eallum gesealdest qui retribuet te retributionem tuam, quam tu retribuisti nobis, Ps. Th. 136, 8. Sié ꝥ on cyninges dóme, swá deáð swá líf, swá hé him forgifan wille, Ll.

ge-bétan

Entry preview:

I. 76, 11. a thing On ðǽm earfoðum ðæt he longe ǽr tó yfle gedyde, hé gebétt (bét, v. l.) in adversis rebus longi temporis admissa terguntur, Past. 35, 9. Godcunde lára and wíslice woroldlaga . . . þeóde þeáwas gebétað, Ll.

Basilius

(n.)
Grammar
Basilius, g. Basilies; m.

Basil, bishop of CæsarēaKαιδάρεια

Entry preview:

He wæs ǽr Benedictus, ðe us bóc awrát on Lédenre spræce leóhtre be dǽle ðonne Basilius, ac he tymde swáðeáh to Basilies tǽcinge for his trumnysse.

reáfian

(v.)
Grammar
reáfian, p. ode.
Entry preview:

Ic forþ ágef ða ðe ic ne reáfude ǽr quae non rapui tunc exolvebam, Ps. Th. 68, 5

ge-winnan

(v.)
Grammar
ge-winnan, p. -wan, -won, -wann, pl. -wunnon; pp. -wunnen.

to make warfightcontendpugnarebellum gerereto obtain by fightingto conquergainwinpugna consequiobtineresubjugare

Entry preview:

Ðone cyning ðe hie ǽr mid unrihte gewunnen hæfde the king that had before unjustly conquered them, Bt. 16, 2; Fox 52, 22. On ágenum hwílum mid earfeþum gewunnen laboriously gained in their own time, Swt. A. S. Rdr. 106, 55.

þeód-land

(n.)
Grammar
þeód-land, es; n.
Entry preview:

Ðonne hit færþ súð ofer sǽ geond ðæt þeódland (on ða þeódland, 215, 18), and hit ðǽr forbærnþ ðæt mancyn, swá hit hér ǽr dyde, Wulfst. 205, 13

án-rǽd

Entry preview:

Th. ii. 336, 11. of things ꝥ man menn blód ne lǽte ǽr þám þe se móna and seó sǽ beón ánrǽde, Lch. iii. 154, 2. of one (unvarying) counsel, steadfast, constant, resolute Gestæþþig, ánrǽde constans, stabilis, Wrt.

be-reáfian

(v.)

alone

Entry preview:

Aaron hæfde bereáfod (spoliaverat) ꝥ folc æt hira golde, Ex. 32, 25. with acc. of spoil and on with person ꝥ hé him ágeáfe þæt hé ǽr on him bereáfode (ge-, v. l. ), Ors. 3, 11; S. 146, 30

eardian

(v.)
Entry preview:

On þǽm landum eardodon Engle ǽr hí hider on land cóman, 19, 29. Ælle and Cissa ymbsǽton Andredes cester, and ofslógon ealle þá þe þǽr inne eardedon, Chr. 491; P. 14, 16.

ge-reordan

Entry preview:

Gífernys bið þæt se man ǽr tíman hine gereordige, Hml. Th. ii. 218, 29

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, ge-fremman.
Entry preview:

Ðá hwíle þe hit biþ on his módé, ǽr þám þe hit gefremed weorþe, Bt. 39, 5; F. 218, 23. Wearð seó menniscnys þurh þone micclan willan gefremmed, Hml. Th. i. 196, 25. Of gefremedre genihtsumnysse de congesta (virtutum) copia. An. Ox. 3344.

ge-wanian

(v.)
Entry preview:

Se æht ðára gódra weorca, ðe hé ǽr beeóde, bið gewanod aestimatio anteacta minuitur, 133, 23; Bt. 13; F. 38, 28: 35, 4; F. 162, 29. Gewanedum effeta (voluntate ). An.

hlæder

(n.)
Grammar
hlæder, e; f.: hlæddre, an (?). l. hlǽder; e: hlǽdre, an; f.

a ladderflight of stepsstairs

Entry preview:

Þá wǽron þǽre hlǽdre stapas áléfede on ǽr and tóburston fǽringa, Hml. S. 31, 602. Sc̃s Petrus cyrice ... on þǽra hlǽddre twá and feówertig stæpena, Angl. xi. 4, 8: 5, 10.

herigend-lic

praiseworthyapprobationexcellent

Entry preview:

Swá swá sume men gewuniaþ ꝥ hí singað mid hergendlicum cræfte ǽr há etan (the translator has misunderstood the Latin, which is: Sicut quidam ludendi (laudandi seems to have been read) arte victum solent quaerere), Gr. D. 62, 13