sweart-byrd
Entry preview:
A dismal, hapless birth, v. sweart; Þis mé tó bóte þǽre swǽran swærtbyrde, Lch. iii. 66, 22
twisled
Entry preview:
On þæt twyslede treow, C.D.B. ii. 246, 22. Add
un-onwendedlíce
Entry preview:
Without movement Þurhwuniendum unonwendedlíce (immobiliter) eallum þám getimbre þæs hámes ꝥ wundorhús gefeóll, Gr. D. 119, 26
Linked entry: on-wendedlíce
un-wæstmberende
Entry preview:
Not bearing fruit, barren, sterile Þonne syððan bið sió hreównes and þǽra teára mægen unwæstmberende. Nap. 66
Linked entry: wæstm-berende
Gal-walas
Entry preview:
Hé hyne onsende tó Galwala mǽgðe tó þǽre ceastre þe ys nemned Limouex, Shrn. 98, 27. Add
bæþ-hús
Entry preview:
Þá healle and þá óþre gebytlu bæftan þǽre healle, bæðhús and kycenan, Hml. S. 36, 97. Add
hwilc
Entry preview:
, Bt. 34, 10; F. 150, II.. in an interjectional clause, what (excessive), cf. hwá ; Gif gé gesáwen hwelce mús þæt wǽre hláford ofer óþre mýs, and sette him dómas . . . hú wunderlic wolde eów þæt þincan, hwelce cehhettunge gé woldon þæs habban, and mid
fruma
Entry preview:
Þíne welan þe þú ( the Devil ) on fruman begeáte æt þæs ǽrestan mannes unhýrsumnesse, 85, 30. the first member of a connected series Se fruma wæs ꝥ mon forstæl ǽnne wímman æt Ícesleá, Cht. Th. 206, 19.
ǽþm
Entry preview:
Hí ásprungon up mid ðám fýre . . . and þǽr slóh út ormǽte stenc mid ðám ǽðmum, ii. 350, 25. hot vapour from liquids ꝥ se ǽþm ( steam from a hot kettle ) ne mæge út, Lch. ii. 338, 18. Drince on þám baþe and ne lǽte on þone éþm, 78, 24.
feor
Entry preview:
Hé sceolde faran tó þǽre fyrran India, Hml. S. 36, 256. In ðone firran in citeriorem (alvei marginem ), Wrt. Voc. ii. 82, 82. Add
Linked entry: feor-land
ge-hwider
Entry preview:
Add: where there is motion, to every place, to all parts, in all directions. used generally Hé ðanon eóde gehwyder (-hwider, on gehwylce healfe, v. ll.) ymb þá stówa, and þǽr godcunde láre bodode inde ad praedicandam circumquaque exire consueverat Bd
cíne
Entry preview:
:-- Ic warnige þæne þe þás cinan þengð tó áspyrianne, ꝥ hé gelóme sceáwige þás seofon rǽdinga, Angl. viii. 333, 8
híran
to hear ⬩ to hear ⬩ to hear ⬩ to give ear ⬩ hearken ⬩ listen ⬩ To listen to ⬩ to obey ⬩ to obey ⬩ to obey ⬩ to be subject to ⬩ to serve ⬩ error ⬩ to belong to ⬩ authority ⬩ jurisdiction ⬩ of a due ⬩ privilege ⬩ occupation ⬩ office ⬩ hear of ⬩ be told
Entry preview:
Is nú þearf mycel þæt wé wísfæstra wordum hýran, An. 1169. þǽr þú þám ne hiérde þe unc þisne hearm gerǽd, Gen. 797. Gif him mon hýran nelle, þonne mót se mæssepreóst hit wrecan, Bl. H. 49, 2.
ge-fremian
Entry preview:
Ox. 2518. þæt gefremede Diulius þæt ꝥ angin wearð tídlíce þurhtogen quod Diulius celeriter inplevit, Ors. 4, 6; S. 172, 2. Gefreme perfice, Ps. Srt. 16, 5. Gefrem exerce, Germ. 401, 65. Hé wolde his gebeót mid weorcum gefremman, Hml.
hálig-dóm
Entry preview:
Ǽrost of þám sylfan deórwyrðan treówe þǽre hálgan róde . . . C. D.
dæg-cúþ
Entry preview:
Clear as daylight, perfectly known Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánra gylta, ꝥ hit ne sý dægcúð, ꝥ ꝥ díhle wæs, openum wordum eall ábæred nec lateat quidquam culparum cordis in antro, omnia quin luci verbis reddantur apertis, Dóm.
weoroldlíce
Entry preview:
Add: temporally (in contrast with eternally) Þǽr wæs swíþe ryht dóm geendad ꝥ hié þone woroldlíce forbærndon þe hié þóhte bærnan on écnesse justo Dei judicio ipsi eum vivum incenderunt, qui propter eum morti vitio erroris arsuri sunt, Ors. 6, 34; S.
weá-tácn
A sign of misery, a woeful signal
Entry preview:
A sign of misery, a woeful signal Nis þǽr on ðam londe, ne wóp ne wracu, weátácen nán, yldu ne yrmðu, Exon. Th. 201, 5; Ph. 51. Wæs ðæt weátácen geond ða burh bodad, ðæt hié ðæs cnihtes cwealm gesóhton. Andr. Kmbl. 2239; An. 1121
á-smorian
Entry preview:
Mid ðǽre wilnunge ðisse worlde bið ásmorod (suffocatum) ðæt sǽd Godes worda, Past. 67, 22, Ðǽr hine ongeáton Adam and Eua þǽr hí ásmorede wǽron mid deópum ðeóstrum, Shrn. 68, 13. Add
ge-feallan
Entry preview:
Þǽr on greót gefeóll se hýhsta dǽl, Jud. 308. Hwæt wæs on manríme ... dareðlácendra deádra gefeallen, El. 651. of material objects, buildings, &c. Þonne gefeallaþ ealle deófolgyld, Bl. H. 93, 16. Þæt hús nó gefeóll (-feáll, L.), Mt.