Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rím

(n.)
Grammar
ge-rím, es; n.
Entry preview:

Ofer gerím sŭper nŭmĕrum, Ps. Spl. 39, 8: 38, 6. Ic ne mug gerím witan heardra heteþonca I cannot know the number of cruel enmities, Exon. 70 a; Th. 261, 13; Jul. 314: Hy. 3, 17; Hy. Grn. ii. 281, 17. Gerím ephēmĕrĭdes, nŭmĕrus quotĭdiānus, Ælfc.

Linked entry: gerím-bóc

ge-trifulian

(v.)

to rub downtriturare

Entry preview:

to rub down; triturare Genim ða reádan netlan getrifula take the red nettle, bruise it, L. M. 1, 1; Lchdm. ii. 20, 15

Linked entry: trifulian

ge-eárplættan

(v.)
Grammar
ge-eárplættan, p. te
Entry preview:

To box the ears, buffet Se sceocca mé geár-plætt (angelus Satanae me colaphizet, 2 Cor. 12, 7), Hml. Th. i. 474, 13

ge-rǽdnes

Entry preview:

Seó gerǽdnys þe míne witan æt Andeferan ge-rǽdðon, 272, 2. Ðis is seó gerǽdnes þe Engla cyng and ǽgðer ge gehádode ge lǽwede witan gecuran and gerǽddan, 304, 3. Ðis is seó gerǽdnys þe Cnut cyninge mid his witena geþeahte gerǽdde, 358, 3.

ge-wynsumian

(v.)
Entry preview:

Sibb Crístes giwynsumiga ( exultet ) in heartum iúrum, 13, 37. trans, to make pleasing Hig mid þǽre tungan clypole þæne swég ge-wynsumiað, Angl. viii. 313, 15. to make glad, to rejoice Sé þe árwurþað fæder hé byð gewynsumud on bearnum qui honorat patrem

ge-þanc

Entry preview:

Gen. 2413 : El. 312. Ic þæt ne forhycge heortan geþoncum, Ph. 552 : Gú. 1227. þá módhwatan on geþancum, Dan. 358. Hí mid geþoncum (thoughtfully, wisely) þeóden heredon, Az. 68.

ge-logian

(v.)
Grammar
ge-logian, p. ode; pp. od
Entry preview:

To place, lodge, dispose, regulate; ponere, disponere, reponere, collocare God gelogode ðone man Deus posuit hominem, Gen. 2, 8 : Homl. Th. i. 12, 33.

Linked entry: lógian

ge-niðerian

(v.)
Grammar
ge-niðerian, -niðrian, -neðerian, -nyðerian; p. ode, ade; pp. od, ad
Entry preview:

To put down, bring low, subdue, humiliate, condemn Nelle ge-nyðerian and ne beóþ genyðerude polite condemnare et non condemnabimini, Lk. Bos. 6, 37. Ne ic ðech geniðro nec ego te condemnabo, Jn. Skt. Lind. 8, 11.

ge-hǽled

Entry preview:

Hí tó rǽde fundon mid gemǽnre geðeahte, þæt him sélre and gehǽledre wǽre ( quia satius esset ) þæt hí ealle hwurfon tó heora éðle, 2, 5; Sch. 135, 10. v ge-hǽlan; II

ge-blót

Entry preview:

Eów mæg gescomian þæt swá heánlic geþóht sceoldon on eów geniman for ánes monnes ege and for ánes monnes geblóte . . . Hú heán, hé wearþ his geblóta and his diófolgilda þe hé on gelífde, 6, 37; S. 296, 13-23.

ge-mǽrsian

(v.)
Grammar
ge-mǽrsian, ic -mǽrsige; p. ode; pp. od
Entry preview:

To magnify, glorify, celebrate; magnĭfĭcāre, glorĭfĭcāre, celebrāre Ðínne naman ic gemǽrsige magnĭfĭcābo nomen tuum, Gen. 12, 2.

Linked entry: ge-mérsian

ge-miltsian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 112, 18. with gen. Gemiltsa mín miserere mei, Ps. L. 50, i: Ps. Rdr. 56, l. God smeáde hú hé mihte his and ealles mancynnes gemiltsian, Hml.

ge-bícnigendlíc

(adj.)
Grammar
ge-bícnigendlíc, adj.

Pointing outshewingindicativeindĭcātīvus

Entry preview:

Pointing out, shewing, indicative; indĭcātīvus Gebícnigendlíc gemet indĭcātīvus mŏdus, Ælfc. Gr. 21; Som. 23, 18

ge-cryppan

(v.)
Grammar
ge-cryppan, p. te
Entry preview:

To crook a finger, close the hand Genim gecrypte hand fulle, Lch. ii. 276, 13

Linked entry: cryppan

ge-hírsumian

(v.)
Entry preview:

Gif willað mínum bebodum gehýrsumian, Hml. Th. i. 86, 34. to obey a master, serve, be a servant to te huæd úsum gihérsumaiað hérnise ut quid nostro ministratur officio, Rtl. 106, 22.

ge-mæt-fæstan

(v.)
Grammar
ge-mæt-fæstan, p. -fæste; pp. -fæsted, -fæst [gemet a measure, fæst fast]
Entry preview:

To compare; comparare, Ps. Lamb. 48, 21

ge-fillan

(v.)
Grammar
ge-fillan, p. de.
Entry preview:

Ne wearð wæl máre folces ge-fylled sweordes ecgum, Chr. 937 ; P. I 10, (I a) fig. :-- Hé úp áhóf hond his ofer hié ðæt hé gefælde hié (ut prosterneret eos), Ps.

ge-wiht

Entry preview:

Genim þysse wyrte twégea trymesa gewihte and twégen scenceas wínes, 130, 18. Genim of ǽgþerre handa þreóra penega gewihte, 246, 24 : 136, 15. Genim . . . æscþrote ǽnne wrid, and ánre yntsan gewihte geswyries of seolfre, 216, 11.

ge-wésan

Entry preview:

Add: to steep, soak: — Genim þás ylcan wyrte, and gecnúwa hý mid smeruwe, and gewæsc (-wés, v. l. ) mid ecede, Lch. i. 104, 2: 204, 19. Genim þás wyrte and rosan wós on wíne gewésed, 214, l.

ge-rúm

(n.)
Grammar
ge-rúm, es; n. [rúm space]
Entry preview:

Eódon on gerúm eorlas ágléwe the men learned in law went apart, Elen. Kmbl. 639; El. 320.

Linked entry: rúm