Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

seáw

Entry preview:

mæge ꝥ heáfod geondyrnan] :-- Genim þisse sylfan wyrte (foxglove ) seáw mid rosan seáwe, Lch. i. 268, 5. Þicgen þá mettas ðe gód seáw wyrcen, ii. 226, 12

teám

Grammar
teám, <b>. I.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Toll and teám sý ágifen intó þám mynstre, bútan hé hit geearnian mæge tó þám ðe þænne áh mynstres geweald, Cht. E. 236, 4. efen-teám. Add

help

Grammar
help, hylp (an i-stem noun? Cf. u-grade forms, hulpa, hulfa in O. L. Ger. and O.H.Ger. But cf. also hylpan = helpan):

helpassistancesuccouran aida thinga placea refugea cureremedy of disease

Entry preview:

Ne mæg se hreó hyge helpe gefremman, Wand. 16: Cri. 263: 424: Ph. 650: B. 1552: An. 91: 426: 1616: Jul. 696: 722. Hé him helpe (helpan, MS., the verb having been written in error under the influence of mæg which follows ?)

Linked entry: helpe

þríste

(adj.)
Grammar
þríste, and þríst; adj.

Boldboldpresumptuousaudaciousshameless

Entry preview:

Mǽden ofermódig, þríste on líchaman mid manegum werum, Lchdm, iii. 190, 16. (Cf. mǽden módig, dyrstig, manega weras wilnigende, 25.) Ic ( the devil ) wénde þríste geþoncge, ðæt ic ðé meahte bútan earfeþum áhwyrfan from hálor, Exon.

Linked entries: þrístling þrýste

huntung

(n.)
Grammar
huntung, e; f.

Hunting

Entry preview:

Hunting Mǽre on huntunge heorta and rána cervorum caprearumque insignis, Bd. 1, 1; S. 474, 45. Gyrstandæg ic wæs on huntunge heri fui in venatione, Coll. Monast. Th. 22, 3. Hwæt ðést ðú be ðínre huntunge?

lof-georn

(adj.)
Grammar
lof-georn, adj.
Entry preview:

Desirous of praise Se ðe wǽre lofgeorn for ídelan weorþscype weorþe se carfull hú hé swýðast mǽge gecwéman his drihtne he that was eager for praise on account of empty honour, let that man be careful how best he may please his Lord, Wulfst. 72, 10.

méég-gildan

(v.)

to pay part of the wergild for a homicide committed by a kinsman

Entry preview:

to pay part of the wergild for a homicide committed by a kinsman Ne þearf se frigea mid ðam þeówan mǽggieldan (or should this be mǽge gieldan? cf. MS. B. which has mid ðam þeówan men gyldan. But the word is supported by L.

ge-dégan

(v.)
Grammar
ge-dégan, ge-dégean

to pass throughescapepertransīre

Entry preview:

to pass through, escape; pertransīre Oft úre sáwl swýðe frécne hlimman gedégde hlúdes wæteres; wéne ic forðon ðæt heó wel mǽge ðæt swýðre mægen sáwel usser wæteres wénan ðæs wel gedégean torrentem pertransivit anima nostra; forsitan pertransisset anima

wíd-síþ

(n.)
Grammar
wíd-síþ, es; m.
Entry preview:

. ¶ the word occurs also as a name for one who has travelled much :-- Wídsíð maðolade, se ðe mǽst mǽrþa ofer eorþan, folca geondférde, Exon. Th. 318, 19; Wíd. 1

wyn-lust

(n.)
Grammar
wyn-lust, es; m.

Sensual pleasure

Entry preview:

Gif hwam hwæt yfeles gedón bið, ðæt hé ne mæge hys wynlusta brúcan, Lchdm. i. 330, 13

á-ríman

Entry preview:

Hwá is þætte áríman mæge hwæt þǽr moncynnes forwearð, Ors. 1, 11; S. 50, 13: Bl. H. 59, 33: 63, 1. Manige óþre þe is lang tó árímenne, Gr. D. 266, 18. Árímende enumerans, Wrt. Voc. ii. 94 32. Add

dwǽs

Entry preview:

Se portgeréfa nam tó Malche graman, and him mid eallum hete cídde, and hine þus áxode: 'Þú stunta and se mǽsta dwǽs þe ǽfre on þissere byrig mǽst wæs ( the biggest blockhead that ever was in this town ), on hwilce wísan sceole wé þé gelýfan?,' Hml.

mód-leást

Entry preview:

Add: despondency Se syxta unþeáw is ꝥ sé þe tó hláforde bið geset, ꝥ hé for módleáste ne mæge his mannum dón steóre, ac bið hin swá mihtleás on his módes strece, ꝥ hé his underþeóddan egesian ne dearr, O. E. Hml. i. 301, 5.

orne

(adj.)
Entry preview:

Not mean, excessive. of amount Wið ornum útgange, and wið þon þe mon gemígan ne mæge, Lch. iii. 70, 25. of quality or character, not in due measure, harmful (?)

rípan

Entry preview:

Me mæig on hærfeste rípan, Angl. ix. 261, 14

for-beornan

(v.)
Grammar
for-beornan, -byrnan; p. -bearn, -barn, -born, pl. -burnon; pp. -bornen, -burnen; v. n.

To burn upbe destroyed by firebe consumedcombūriignĭbus consūmi

Entry preview:

Forbarn broden mǽl the drawn brand was burnt, Beo. Th. 3236; B. 1616: 3338; B. 1667.

Linked entry: for-byrnan

starian

(v.)
Grammar
starian, p. ode
Entry preview:

Se earn mæg starian on ðære sunnan leóman, Homl. Skt. i. 15, 199. Hí stóden æt ðæra dura stariende on ðæt leóht, 3, 133

un-nyt

(n.)
Grammar
un-nyt, un-nytt, es; n.

a vain thingvanityfrivolityan evil thinginiquity

Entry preview:

Ðonne mæg hé ongitan ðæt yfel and ðæt unnet, ðæt hé ǽr on his móde hæfde, Bt. 35, 1; Fox 154, 26. Hwý gé ymb ðæt unnet swincen? Met. 10, 21. Hwí smeágaþ hí unnytt quare meditati sunt inania, Ps. Th. 2, 1.

bodig

Entry preview:

Mon mæg gesión ǽgðer ge his (the hedgehog's) fét ge his heáfod ge eác eall ðæt bodig (corpus), Past. 241, 10. Bodig spinam, Wrt. Voc. ii. 79, 37 : 97, 34. of on implement Nim ꝥ sǽd, sete on þæs sules bodig, Lch. i. 402, 2

be-smítan

Entry preview:

Ne mæg ꝥ Godes templ beón besmiten, 73, 15. of the effect of evil Hwanne besmát hine seó scyld þǽre fealasprecolnesse ?, Bl. H. 169, 4. Ðætte nán unclǽnnes hine ne besmíte (polluat), Past. 75, 20. His hand næs besmiten mid ágote-num blóde, Hml.