æfter-hǽtu
Entry preview:
Parching by heat after wet Mid ungemǽtre hærfestwǽtan and æfterhǽþan humor aestatis vel autumni divitis indigesta illecebra, Ors. 3, 3; S. 102. 7. v. hǽþung
bedecian
To beg
Entry preview:
Hit is swíðe wel be ðǽm gecweden ðæt hé eft bedecige on sumera, Past. 285, 12
fen
Entry preview:
Ic gean ꝥ fen þe þurlác mé sealde ... ic gean ... án þúsend werð fen ... ꝥ healfe þúsend fen, C.D. iv. 59, 16-23
hæbbed-ness
Entry preview:
, restraint Ꝥ wé ne gefremmon gylta ǽnigne, ac ꝥ þonne se dæg gewít sýn wé clǽne þurh líchaman úres hæbbednysse, Angl. viii. 320, 3
hlytman
to allot
Entry preview:
Wé sculon tilian þæt wé tó þám écan gefeán becuman móton. þæt bið ǽlc man tó his yldrum hlytmeð(-ed?), Verc. Först. 167
un-hearmgeorn
Entry preview:
Healdan wé þás þeáwas ꝥ wé un-hearmgeorne beón and búton byternysse, Nap. 65. Add
hlóþ
Entry preview:
the blow pay 'wer' and 'wite;' and let every one who was engaged in the matter pay thirty shillings as fine, L.
Linked entries: hlóþ-bót hlóþ-sliht
æt-bredendlíc
Taking away ⬩ ablativus
Entry preview:
Taking away; ablativus Ætbredendlíc is ablativus: mid ðam casu biþ geswutelod swá hwæt swá we ætbredaþ oðrum, oððe swá hwæt swá we underfóþ æt óðrum, oððe hwanon we faraþ, — Fram ðisum menn ic underféng feóh ab hoc homine pecuniam accepi, Fram ðisum
ealdnys
OLDNESS, age ⬩ vĕtustas
Entry preview:
We awurpon ða derigendlícan ealdnysse we have cast off pernicious age, Homl. Th. i. 194, 25
ge-neh
Entry preview:
Enough, sufficiently, abundantly Ðonne sceolon we geneh geþencean emb úre sáula ðearfa then ought we to consider very much about our souls' needs, Blickl. Homl. 101, 32
rétend
Entry preview:
One who cheers or comforts Wǽron wé oft gemyngode ðæt wé sceoldan beón wudewena helpend and steópcilda árigend and earmra rétend and wépendra fréfriend, Wulfst. 257, 4
gifnes
A favour ⬩ grace ⬩ beneficium ⬩ gratia
Entry preview:
A favour, grace; beneficium, gratia Ealle we beþurfon Godes gifnesse we all have need of God's grace, Hy. 7, 114, 110: Hy. Grn. ii. 289, 114, 110
frǽ-dréman
Entry preview:
., and add Wé singaþ and wé freádrémaþ strengða þíne cantabimus et psallemus uirtutes tuas, Ps. L. 20, 14. Cf. frǽ-þancian
ge-fædlic
Entry preview:
Suitable, proper Wé habbað medomlíce þás þing gehrepod; hit þingð ús gefædlic ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion, Angl. viii. 324, 6: 337, 6: Wlfst. 245, 19
Linked entry: -fædlic
weorþung-dæg
Entry preview:
add: a festival Swá oft swá hit ǽnige freólsdagas beón, Sunnandagas oððe mæssedagas oððe þyllice wurðingdagas þe wé hátað templhálgunga, forlǽten wé ǽlc óðer wurc, Nap. 68
dol-spræc
Foolish or vain talk, loquacity ⬩ fătuus sermo
Entry preview:
Foolish or vain talk, loquacity; fătuus sermo Ðýlæs we, for dolspræce, tó wídgangule weorþen lest, from loquacity, we wander too far, Past. 49, 4; Hat. MS
weód
Entry preview:
A useless or injurious plant, a weed Æceres weód, ðæt ðe bið on ofen ásend faenum agri, quod in clibanum mittitur, Mt. Kmbl. 6, 30. Hwonan hæfð hit ðæt weód ( zizania ) ? Mt. Kmbl. Rush. 13, 27.
wís-fæst
wise ⬩ discreet ⬩ judicious ⬩ wise ⬩ having knowledge ⬩ skill ⬩ learned ⬩ intelligent ⬩ rational
Entry preview:
Wísfæstne wer, wordes gleáwne, Andr. Kmbl. 3294; An. 1650. Is nú þearf micel, ðæt wé wísfæstra wordum hýran, 2335; An. 1169. of things Ðæt heó his wísfæst word efnan ut faciant mandata ejus, Ps.
a-húðan
To spoil ⬩ rob ⬩ plunder ⬩ diripere ⬩ expilare ⬩ spoliare
Entry preview:
To spoil, rob, plunder, diripere, expilare, spoliare Fýnd ahúðan [MS. ahudan] mid herge hordburh wera the foes plundered with their band the treasure-city of the men, Cd. 93; Th. 121, 8; Gen. 2007
for-týnan
To shut in ⬩ stop ⬩ hinder ⬩ interclūdĕre
Entry preview:
To shut in, stop, hinder; interclūdĕre Hí mid gelomlícum oncunningum tiledon ðæt hí him ðone heofonlícan weg fórsetton and fortýndon qui crebris accūsātiōnĭbus ĭter illi cœleste interclūdĕre contendēbant, Bd. 3, 19; S. 548, 4