Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wæl-fill

(n.)
Grammar
wæl-fill, es; m.

Slaughtercarnage

Entry preview:

Heó underbæc beseah wið ðæs wælfylles the destruction of Sodom and Gomorrah 154, 29; Gen. 2563

Linked entry: wæl-feall

be-helian

(v.)
Entry preview:

Heora synna beóð behelede ( tecta ), Ps. Th. 31, I. Add

be-notian

(v.)
Grammar
be-notian, p. ode; pp. od [be, notian to use]

To useconsumeuti

Entry preview:

To use, consume; uti Hie hæfdan heora mete benotodne they had consumed their provisions Chr. 894; Th. 166, 15, col. 2

deágan

(v.)
Grammar
deágan, ic deáge, ðú deágest, deágst, dýhst, he deágeþ, deágþ, dýgþ, dýhþ, pl. deágaþ; p. deóg, pl. deógon; pp. deágen

To dye, colour tingĕre

Entry preview:

To dye, colour; tingĕre Heoro-dreóre deáþfǽge deóg the death-doomed dyed it with fatal gore, Beo. Th. 1704; B. 850

drinc-fæt

(n.)
Grammar
drinc-fæt, drince-fæt, drync-fæt, drenc-fæt; gen. -fætes ; pl. nom. acc. -fatu; n. [fæt a vessel]

A drinking-vessel, cup pōcŭlum, calix = κύλιξ

Entry preview:

A drinking-vessel, cup; pōcŭlum, calix = κύλιξ Beóþ heora drincfatu gefyldu their drinking-vessels shall be filled, Ps. Th. 10, 7

lyft-wynn

(n.)
Grammar
lyft-wynn, e; f.
Entry preview:

The pleasantness of the air Lyftwynne heóld enjoyed himself [the dragon] by flying through the air, Beo. Th. 6079: B. 3043

Linked entry: líft

on-riht

(adj.)
Grammar
on-riht, adj.
Entry preview:

Right, proper Se wuldorcyning gesette ýðum heora onrihtne ryne, Cd. Th. 10, 35; Gen. 167. v. on-rihtlíce and next word

ge-dreóhlíce

(adv.)
Entry preview:

Ne sprecon ymbe nán þing búton ymbe heora wore, and ꝥ gedreóhlice and wærlíce ( et hoc caute ), Chrd. 29, 21. Add

bogung

(n.)
Grammar
bogung, e; f. [bogen bent; pp. of búgan to bow, bend]

Crookedness, perversitypravitas, perversitas

Entry preview:

Crookedness, perversity; pravitas, perversitas Þurh heora upahefednysse and ágenre bogunge through their arrogance and own perversity, Homl. Th. ii. 428, 13

Linked entry: bóung

geond-leccan

(v.)
Grammar
geond-leccan, part. -leccende; p. -lehte; pp. -leht

To wet through, moisten, waterrĭgāre

Entry preview:

To wet through, moisten, water; rĭgāre Geondleccende muntas of heora uferum dǽlum rĭgans montes de sŭpĕriōrĭbus suis, Ps. Lamb. 103, 13

Linked entry: leccan

sponge

(n.)
Grammar
sponge, an; f.
Entry preview:

A sponge Án heora genam áne spongean, Mt. Kmbl. 27, 48. Genim spjungean, gedó on scearp eced, Lchdm. ii. 192, 18

Linked entries: spjungean spynge

tó-wyrd

(n.)
Grammar
tó-wyrd, e; f.
Entry preview:

Occasion Ðá wǽron Seaxan sécende intingan and tówyrde heora gedáles wiþ Brittas quaerentes occasionem divortii, Bd. 1, 15 ; S. 483, 37

ge-hlyste

(adj.)
Grammar
ge-hlyste, adj.
Entry preview:

Audible ꝥ heora stefn sý Gode gehendre and gehlystre þonne him syluum ut vox vicinior sit Deo quam sibi Nap. 30

Linked entry: -hlyste

ge-sída

Entry preview:

Appurtenances, apparatus. v. heort-gesidu, sulh-gesidu; ge-sidian

ge-edwistian

(v.)
Entry preview:

Ic ne beó geedwistod ł ic ne gemǽnsumige mid gecorenum heora non communicabo cum electis eorum, Ps. L. 140, 5. Add

be-sprengan

Entry preview:

Add:: to bespatter ꝥ on þám fúhtan wege ne beón heora fét besprengde ne plantas humidior uia spargat , Chrd. 64, 36

in-cleofa

(n.)
Grammar
in-cleofa, an; m.

closetbed-chamberdencave

Entry preview:

T.] heora in cubilibus suis, 149, 5 : Blickl. Gl. Ácende eorþe heora froggan on inclyfum heoracyninga edidit terra eorum ranas in penetralibus regum ipsorum, Ps. Lamb. 104, 30.

Linked entry: in-cleof

ealdor-scipe

Entry preview:

Teóðingealdras sýn hýdege embe heora ealdorscypas ( decanias ) . . . Gif heora hwylc þurh þæne trúwan his ealdorscipes tóðint . . . hé sý of ðám ealdorscype áworpen, 46, 10-19. Se biscop is geset tó máran bletsunge ðonne se mæssepreóst . . .

ge-beorgan

Entry preview:

Him swá geborgen sý heora unwilles, heora tó fela ne losien. Ll. Th. i. 274, 4.

ǽg-weard

(n.)
Grammar
ǽg-weard, e; f.

Sea-wardsea-guard or guardianshipmaris [litoris] custodia

Entry preview:

Sea-ward, sea-guard or guardianship; maris [litoris] custodia Ic ǽgwearde heóld I hold guard, Beo. Th. 488, note; B. 241