þuhsian
To make misty ⬩ dark
Entry preview:
To make misty, dark Eall upheofon biþ sweart and gesworcen and swýðe geþuhsod (cf. Dóm. L. 8, 105, which has geþuxsað), deorc and dimhíw and dwolma sweart, Wulfst. 137, 9
Linked entry: þuxsian
be-sceadan
to overshadow
Entry preview:
to overshadow. Add:
iá
Yea
Entry preview:
Yea Æt ðú tódæg? Iá ic dyde manducasti hodie? Etiam feci, Ælfc. Gr. 31; Som. 40, 17. Eart ðú Esau mín sunu? And hé cwæþ : Iá leóf ic hit eom tu es filius meus Esau? Respondit : Ego sum, Gen. 27, 23. Se kyng befealh georne hire bréðer óþ ðæt hé cwæþ já
fullwihtan
Similar entry: ge-fullwihtan
eáþ-médan
Entry preview:
Dele eád-médan in Dict., and add: to humble Swá hwá swá eádmédaþ hine quicumque humiliaverit se, Mt. R. 18, 4. Þá ðeóde þe mid ús árisæn hé wolde eádmédigan, Hml. A. 126, 316
bíman
to trumpet
Entry preview:
to trumpet, blow a trumpet David býmendre stefne hleóðriende cwæð, Angl. viii. 331, 12
bícnan
signify ⬩ indicate ⬩ portend
Entry preview:
Add to make a sign to a person (dat. or prep, tó) with something Hé bícneð mid ðǽm eágum annuit oculis, Past. 357, 20. Hé bícnode hire tó mid his cynegyrde, Hml. A. 97, 180. þá becnade Sanctus Petrus him, 162, 239. Hí bécnodon eágan (mid eágum, v. l.
Linked entry: bécnan
blendan
Entry preview:
Hine man sceolde blendian, Chr. 1086; P. 221, 8. Add
míl-gemearc
Sweotolung-dæg
Entry preview:
Epiphany:?-Ðes dæg (viii. Idus Ian.) is geháten on bócum Swetelungdæg, forðan ðe on ðisum dæge wearð Crist mancynne geswutelod, Homl. Th. ii. 36, 20
á-timbran
Entry preview:
Babilon ðe ic self átimbrede. Past. 39, 17. Hwylc man átimbrode ǽrust ceastre? Sal. K. 184, 33. Hé hét átimbran (-ian, v.l.) þá ciricean, Chr. 643; P. 26, 15: 913; P. 96, 20. Add
brýsan
Entry preview:
Add: to bruise, crush Mid swíðran his nele brýsan wanhydig gemód wealdend engla quassatos nec vult calamos infringere dextra, Dóm. L. 49. to pound, season Weorcu náne synd bútan of eádmódnysse brýsdde opera nulla sunt nisi ex humilitate condiantur
á-mǽran
Entry preview:
To exterminate Ne wæs ǽnig cyninga ꝥ má hiora landa út (úte v. l.) ámǽrde and him tó gewealde underþeódde nemo in regibus plures eorum terras, exterminatis indigenis, tributarias fecit, Bd. 1, 34; Sch. 104, 3. Þá lond bígengan út ámǽran (-ian, v. l.
cwiddian
Entry preview:
To say Cwiddiaþ (cwyddiaþ, An. Ox. 1881) ł secgcað contendunt, dicunt, Hpt. Gl. 450, 70. Þá hí cweddiað (cwyddiaþ, An. Ox. 1953) quam dicunt, 452, 43. Cwedd(iað), cwyddiað ferunt, dicunt, 504, 60. Befrán hé hú woruldmenn be him cwyddedon . . . His apostoli
Linked entry: cweddian
on-sting
Entry preview:
Icc nelle nâteswhôn geþafian ꝥ þaer æ̂nig man æ̂nigne onstyng habbe on æ̂nigum þingum, Cht. E. 303, 10
sunn-stede
Entry preview:
A solstice Sumor hæfþ sunnstede . . . winter hæfþ óþerne sunnstede . . . Gǽþ seó sunne norðweard óð ðæt heó becymþ tó ðam tácne ðe is geháten Cancer, ðǽr is se sumerlíca sunnstede . . . seó sunne cymþ eft súð tó ðam winterlícan sunnstede, Lchdm. iii.
nemnan
Entry preview:
Þú nemst bys naman Hǽlend, Mt. 1, 21. add Þ héhste gód þe wé nemnaþ God, Bt. 39, 7 ; F. 220, 31. Þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne, Gr. D. 247, 14. Hér wé magon gehiéran, ðá hé be ðǽm wróhtgeornan secgean wolde, ðæt hé hine nemde se áworpna
andettan
Entry preview:
Add: andet(t)ian Heó andette fatebatur, Wrt. Voc. ii. 34, 48. to confess what one has done wrong Hé andette and cwæð, 'Sóðlíce ic syngode,' Jos. 7, 20. to confess, admit the truth of a charge, unfavourable statement, &c. Ic andette þæt hig
wuldrian
to glorify ⬩ to ascribe glory to ⬩ to make glorious ⬩ bestow glory on ⬩ to glory ⬩ to receive glory ⬩ be glorified
Entry preview:
to glorify, to ascribe glory to Ic wuldrige (glorificabo) naman ðínne, Ps. Spl. 85, 11. Gif ic wuldrige (wuldria, Lind. : wuldrigo, Rush. glorifico) mé sylfne, Jn. Skt. 8, 54. Hí lofiaþ leóflícne; and wuldriaþ ordfruman ealra gesceafta, Exon. Th. 25,
G
Entry preview:
WHEN g is the last radical letter of an Anglo-Saxon word, and follows a long vowel or an r, it is often changed into h, but then the g is resumed when followed by a vowel; as, - Beáh a ring; gen. es; m. beáges of a ring; pl. beágas rings; burh a town;