Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

biter-nes

Entry preview:

Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard flýhþ from ús mid mycelre biternesse, Bl. H. 115, 17. Similar entries cf. biter, III. Biternes accedia, Wrt. Voc. ii. 10, 9. Yfel biternesse anda, R. Ben. 131, 12

bitere

Entry preview:

Þú scealt þá sáwle bitere forgyldan, Wlfst. 177, 7: Bl. H. 195, 23. Add

bitere

(adv.)

bitterly, sharply

Entry preview:

bitterly, sharply, Ps. Th. 101, 18: 128, 2

biter-nys

(n.)
Grammar
biter-nys, -nyss, e; f.

BITTERNESSamaritudo

Entry preview:

BITTERNESS; amaritudo Híg cómon to ðære stówe, ðe ys Mara genemned, ðæt ys on úre lýden biternys; ðá ne mihton híg drincan ðæt wæter, forðamðe hit wæs biter: ðá héton híg ealle his naman Mara, ðæt ys on úre lýden biternys venerunt in Mara, nec poterant

Linked entry: bitter-nes

ofer-biterness

(n.)
Grammar
ofer-biterness, e; f.

Excessive bitternessamaritudo,

Entry preview:

Excessive bitterness; amaritudo, Ps. Spl. 13, 6

Linked entry: biter-nes

bitre

(adv.)
Grammar
bitre, bitere, bittre; adv.

Bitterly, sharply, cruellyamare, acriter, atrociter

Entry preview:

[biter bitter] Bitterly, sharply, cruelly; amare, acriter, atrociter Ic eom bitre abolgen I am bitterly vexed, Exon. 119 b; Th. 458, 31; Hy. 4, 109: 120 b; Th. 463, 4; Hö. 65: Beo. Th. 4651; B. 2331. Unc he bitere forgeald he bitterly requited us, Cd

Linked entries: bitere bittre

BITER

(adj.)
Grammar
BITER, bitor, bitter, bittor; g. m. n. biteres, bitres, bittres; f. bitre; sup. biteresta, bitresta; adj.

BITTER, sharp, severe, direamarus, acerbus, acer, dirus, atrox

Entry preview:

BITTER, sharp, severe, dire; amarus, acerbus, acer, dirus, atrox Ðæt bitereste [MS. biteroste] clyster botri amarissimi, Deut. 32, 32; the clustre most bittir, Wyc. Ðæt he bibúgan mǽge ðone bitran drync that he may escape the bitter drink, Exon. 45 a

Linked entries: bitter bittor

biter

(adj.)

painfulacrimonious ill-natured

Entry preview:

Add: bitter to the taste Biter wyrtdrenc picra, Wrt. Voc. i. 20, 18. Ðonne se lǽce bietre wyrta déð tó hwelcum drence, . . . ðonne bið se deáðbǽra wǽta ofslægen mid ðǽm biteran drence, Past. 303, 12-17. Bitrum rancidis, Wrt. Voc. ii. 118, 62. bitter

Linked entry: biter-nes

on-lísendlic

(adj.)
Grammar
on-lísendlic, adj.
Entry preview:

That maybe released Ꝥ þone sweltendan seó biternes þæs deáðes gedyde onlýsendlicne fram þǽre scylde ut illum amaritudo mortis a culpa solubilem faceret, Gr. D. 345, 2

ge-sweorcnes

(n.)
Grammar
ge-sweorcnes, -ness, e; f.

Cloudinessgloomhorrorafflictionobscūrĭtushorrorafflictio

Entry preview:

Cloudiness, gloom, horror, affliction; obscūrĭtus, horror, afflictio Ne ðǽr nǽfre biþ biternes, ne gesweorcnesse stów geméted nor is bitterness ever there, nor a place found for gloom, L. E. I. prm; Th. ii. 400, 9

ofer-swingan

(v.)
Entry preview:

to strike through Ꝥ húru æt his ænde seó biternes and hreówsung oferswunge and geþreáde his mód for his ágenre scylde ut saltem in morte de culpa sua mentem ipsius amaritudo transverberet, Gr. D. 344, 33

wyrm-slite

(n.)
Grammar
wyrm-slite, es; m.
Entry preview:

A snake-bite In weán and on wyrmslitum betweónan deádum and deóflum, in bryne and on biternesse, Wulfst. 188, 1

stræcness

Entry preview:

Add: cf. stræc; : severity, rigour, bitterness Seó biternes and strecnes þæs deáðes amaritudo mortis, Gr.

brægd-boga

(n.; part.)
Grammar
brægd-boga, an; m. [brægd, p. of bregdan
to draw, bend,
brægd
deceit
; boga
a bow
]

to draw, bend,deceita bowA drawnbent bowa deceitful or fraudulent bowarcus incurvatus vel fraudulentus

Entry preview:

A drawn or bent bow, a deceitful or fraudulent bow; arcus incurvatus vel fraudulentus He in folc Godes forþ onsendeþ of his brægdbogan biterne strǽl he [the devil] sendeth forth, amongst God's people, the bitter arrow from his deceitful bow, Exon. 19

ge-soc

(n.)
Grammar
ge-soc, n. (not m.?).
Entry preview:

Add: sucking Ágyld þú mé mid biternesse leán, swá swá módor déþ hyre bearne, þonne hió hit fram hire breósta gesoce weneþ sicut ablactatus est super matrem suam, ita retribues in animam meam, R. Ben. 22, 21

Linked entry: soc

lactuca

Entry preview:

Gif se ríca ágylte, þreá hine; þonne ytst þú þíne eástru mid grénum lactucum, mid biternesse. ꝥ wát eall ceorlisc folc ꝥ gréne lactucas beóð bitere; swá synt þá rícan men tó þreágenne, Angl. viii. 323, 22. Add

wróht-bora

(n.)
Grammar
wróht-bora, an; m.

an accuserinformer

Entry preview:

Ðonne wróhtbora (the devil) in folc Godes forð onsendeþ biterne strǽl, Exon. Th. 47, 31 ; Cri. 763. one who brings false accusations, a malicious person. Similar entries v. wróht, II Wróhtbora factiosa (cf. ða fǽcnan factiosam, 77, 46), falsa, Wrt.

Linked entries: wróht-bera wróht

forþ-onsendan

(v.)
Grammar
forþ-onsendan, p. de; pp. ed

To send forthemittĕre

Entry preview:

To send forth; emittĕre He in folc Godes forþonsendeþ of his brægdbogan biterne strǽl he [the devil] sends forth, amongst God's people, the bitter arrow from his deceitful bow, Exon. 19 a; Th. 47, 33; Cri. 764.

drinca

(n.)
Grammar
drinca, an; m: drince, an; f. [drinc drink]

Drink potus

Entry preview:

Drince mylsce drincan sió gebét ða biternesse let him drink a mulled drink which will amend the bitterness, L. M. 1, 42; Lchdm. ii. 108, 2

ge-fandod

(v.)
Entry preview:

Cf. fandian Sé ðe ús oferdrencð mid ðæs écan lífes liðe, hé gefandode geallan biternesse ðá hine ðyrstte aeterna nos dulcedine inebrians in siti sua fellis amaritudinem accepit, Past. 261, 15.