Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-spendan

(v.)
Grammar
for-spendan, p. de; pp. ed [for-, spendan to spend]

To spend utterlyto consumeconsūmĕre

Entry preview:

To spend utterly, to consume; consūmĕre Swíðost ealle hys spéda hý forspendaþ they squander almost all his property. Ors. 1. 1; Bos. 22, 45

for-spendan

(v.)
Grammar
for-spendan, to spend entirely, exhaust property.
Entry preview:

Hí úre sceattas forspenden geond ealle eorðan, Hml. S. 23, 304. Add

for-spanan

(v.)

allureto lureto lureto lure

Entry preview:

to lure to evil, allure. Add: to lure Forspenð hé hit mid ðǽre wólberendan óliccunge mentem securitatis pestiferae blanditiis seducit, Past. 415, 12. Forspa[nendre?] illecebroso (v. for-spennan), Angl. xiii. 34, 174. Forspanendum lufum illecebrosis amplexibus

for-spennan

(v.)

to allureentice

Entry preview:

to allure, entice Bepǽcendre, forspennendre illecebroso, An. Ox. 3190. Forspennende lenocinantes, 4626

Linked entry: for-spanan

fór-spédian

(v.)
Grammar
fór-spédian, p. ode; pp. od

To speed forwardto prosperprospĕrāre

Entry preview:

To speed forward, to prosper; prospĕrāre Eálá ðu Driht gehǽl me, eálá ðú Driht wel to fórspédienne O Dŏmĭne salvum me fac, O Dŏmĭne bĕne prospĕrāre. Ps. Spl. T. 117, 24

for-spennen

(n.)
Grammar
for-spennen, e; f.

An enticementlēnōcĭnium

Entry preview:

An enticement; lēnōcĭnium Forspennene lēnōcĭnia, Mone B. 671

Linked entry: spennan

for-spildan

(v.)
Grammar
for-spildan, p. de; pp. ed [spild destruction]

To bring to naughtdestroyperdĕre

Entry preview:

To bring to naught, destroy; perdĕre Sum sceal on geóguþe, mid Godes meahtum, his earfoþsíþ forspildan one shall in youth, with God's power, bring to naught his hard lot, Exon. 88 a; Th. 330, 31; Vy. 59

Linked entry: spildan

for-spennen

Entry preview:

For Mone B. 671 substitute Hpt. Gl. 420, 66

for-spildan

Entry preview:

Ðú forspildes alle perdes omnes, Ps. Srt. 72, 27. Ne forspild ðú mé ne perdas me, 27, 3. Ne forspild ðú úsic oð ende ne repellas nos usque in finem, 43, 23. Ðæt ðú hí forspilde and tóstence ut disperdas et dissipes, Past. 441, 32. Ðæt hé forspilde ( perdat

for-spanan

(v.)
Grammar
for-spanan, he -spaneþ, -spenþ; p. -spón, -speón, pl. -spónon, -speónon; pp. -spanen, -sponen; v. trans. [spanan to allure]

To enticeseduceillĭcĕresedūcĕre

Entry preview:

To entice, seduce; illĭcĕre, sedūcĕre Gehwá se ðe óðerne to leahtrum forspenþ is manslaga every one who entices another to sins is a manslayer, Homl. Th. ii. 226, 30. Hine his hyge forspeón, ðæt he ne wolde Drihtnes word wurþian his mind seduced him,

Linked entry: for-spennan

for-specan

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, p. -spæc, pl. -spǽcon; pp. -specen [for-, specan, sprecan to speak]

To speak in vainspeak negativelydenyfrustra dīcĕrenĕgāre

Entry preview:

To speak in vain, speak negatively, deny; frustra dīcĕre, nĕgāre Hæbbe he ðæt eall forspecen let him have spoken that all in vain, L. C. S. 27; Th. i. 392, 6. Ne sý forspecen ne forswígod let it not be denied nor concealed, L. Ath. v. § 8, 9; Th. i.

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, for-sprecan; p. -sp[r]æc, pl. -sp[r]ǽcon; pp. -sp[r]ecen.
Entry preview:

to speak against, speak ill of, denounce Forsprecað hí foran tó ðisum folce, þæt 'swá hraðe swá hí becumað tó ðyssere byrig, gehseftað hí,' Hml. Th. ii. 494, 10. [Fra steven of forspekand a voce obloquentis, Ps. 43, 17.] to misrepresent a case, state

leger

(n.)
Grammar
leger, es; n.

a lyingdeadsicknessdeatha coucha laira grave

Entry preview:

a lying Hys spéda hý forspendaþ mid ðan langan legere ðæs deádan mannes inne they squander his wealth with the long lying of the dead man in the house, Ors. 1, 1; Swt. 21, 9. a lying sick or dead, sickness, death Nis ðǽr hungor ne þurst ne slǽp ne swár

Linked entries: clǽne ÁDL

swíðe

(adv.)
Grammar
swíðe, adv.
Entry preview:

Swíðost hys spéda hý forspendaþ mid ðam langan legere, 21, 8. Ðæs hé wæs ealles swíþost to hergenne, ðæt . . . he was to be praised most of all for this, that. . . Blickl. Homl. 223, 27.

Linked entry: swíðor