ild
an age ⬩ ævum ⬩ sæculum ⬩ age ⬩ years ⬩ ætas ⬩ mature ⬩ eld ⬩ senectus ⬩ vetustas ⬩ age
Entry preview:
Ðá was ágán his ielde xxiii wintra he was then twenty-three years of age, Chr. prm ; Erl. 4, 19. Hé leng ne leofaþ ðonn on midre ilde he will not live beyond middle age, Lchdm. iii. 162, 21.
gieldra
older
Entry preview:
D. 901-909; 162, 18. v. ieldra
for-ildan
Entry preview:
Se sláwa ágǽlð and forielt (-ielð, v. l.) ðæt weorc ðe him niédðearf wǽre tó wyrcanne piger necessaria agere negligit, Past. 283, 25.
Linked entry: for-yldan
ildan
Entry preview:
</b> Ielde cararit (for curarit, Ald. 157, 8), Wrt. Voc. ii. 91, 55: 19, 37
ildan
To delay ⬩ tarry ⬩ defer ⬩ put off ⬩ postpone ⬩ procrastinate ⬩ connive at ⬩ dissimulate
Entry preview:
MS. ielde] and þafode ða scylda dissimulavit culpas, Past. 21, 1 ; Swt. 151, 22. Hé ða gewilnunge náht lange ne ylde he did not long delay that desire, Th. Ap. 1, 17. Ne ylde hé hit ðá leng nec exinde distulit, Bd. 2, 12 ; S. 512, 34.
ildra
Entry preview:
</b> of parents in contrast with children :-- Bearn, beó gé underðiódde eówrum ieldrun mágum filii, obedite parentibus vestris, Past. 189, 22. <b>I b.
ildra
Entry preview:
Betweón ieldrum, 45, 55. Betweoh yldrum, 49, 1
ge-leornian
Entry preview:
Geleornigen ðá bearn ðæt hí hiéren hira ieldrum, 191, 1, 4. intrans. To acquire knowledge of a subject, receive instruction Éghuelc sé ðe gehérde from feder and geliornade, Jn. L. R. 6, 45. Huu ðes stafas wát, mid ðý ne geliornade, 7, 15.
mǽg
Entry preview:
Bearn, beó gé underðiódde eówrum ieldrum mágum filii, obedite parentibus vestris, Past. 189, 22. Of hǽþenum mágum ethnicis parentibus (oriundus) An.
in-geþanc
Thought ⬩ thinking ⬩ cogitation ⬩ intent ⬩ mind ⬩ heart ⬩ conscience
Entry preview:
Geleornigen eác ða bearn ðæt hí suá hiéren hira ieldrum suá suá hie selfe wieten on hira inngeþonce beforan ðæs diéglan Déman eágum ðæt hí hit for Gode dón illi discant, quomodo ante occulti arbitri oculos sua interiora componant, 28, 1 ; Swt. 191, 2.
Linked entry: inn-geþanc
wer-gild
Entry preview:
Frs. wer-geld, -ield : O. H. Ger. wer-, weri-gelt fiscus, pretium. Cf. Icel. mann-gjöld; pl.] Cf. leód, leód-gild; and see Kemble's Saxons in England, vol. i. c. x, Grmm. R. A. 650