swamm
Entry preview:
Nym hláf and sealt and swamm, and cnuca hit eal tógadere, Lchdm. iii. 94, 21. Syle etan gebrǽdne swam, 142, 11. Sinwealte swammas volvi, Wrt. Voc. i. 30, 28. For mete heo sceal sume hwíle swamma brúcan; wundorlíce heo geeácnaþ, Lchdm. i. 346, 8
mete-swamm
An edible mushroom
Entry preview:
An edible mushroom Metteswam fungus vel tuber, Wrt. Voc. i. 31, 52
feld-swamm
Entry preview:
Swamm oððe feldswamm fungus, Wrt. Voc. ii. 36, 22. For Cot. 87 substitute
swǽm
Entry preview:
A trifler, vain, foolish person Swǽm nugator, inutilis, vanus Germ. 389, 32. Ic wylle ðæt Latona móder Apollinis and Diane fram mé gewíten, ðe Delo ákende, ðæs ðe ealde swǽmas gecýddon ( as the foolish triflers of old declared ), Anglia viii. 325, 29
swǽm
Entry preview:
Add: — Þǽra sceanda and þǽra swǽma mænigeo wæs ǽfre úre westdǽl áfylled quorum sordida atque infami numerositate semper nostra pars occidua pallet, Chrd. 78, 6
swǽr
Entry preview:
What is heavy or grievous, labour, trouble Ðis syndon swáres and geswinces dagas, Verc. Först. 173
-swǽc
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
swǽr
Entry preview:
heavy as a burden, of great weight (lit. or fig.), oppressive Swǽr is seó byrðen ðe Godes bydel beran sceall, gif hé nele georne unriht forbeódan, L. I. P. 5; Th. ii. 308, 35: Wulfst. 178, 8. Hé bið deófles tempel, and byrð swíðe swǽre byrðene on his
Linked entry: swár
swǽs
Entry preview:
(one's) own; proprius. v. swǽslice, Ðæt selegescot ðæt ic mé swǽs on ðé gehálgode the tabernacle that I hallowed me as my own in thee Exon. Th. 90, 29 ; Cri. 1481. the word, which occurs rarely in prose (see, however, the first passage cited), is used
swearm
Entry preview:
A swarm, crowd Sue[a]rm examen, Wrt. Voc. ii. 107, 82. Swearrn, 32, 17: 144, 43 (examen has been omitted here by Wright, see Wülck. Gl. 230, 6) : Ælfc. Gr. 9, 12 ; Zup. 40, 14: examen, multitudo, Hpt. Gl. 457, 37 : 496, 14
swǽp
Entry preview:
enticement, deceit Syþþan þonne ǽnig yfel geþóht þurh deófles swǽp ( suadente diabolo ) on úre heortan cume, Chrd. 38, 15
swǽr
Entry preview:
add: — Sum mann wæs gebunden onbútan ꝥ heáfod for his hefigum gylte, sé cóm tó þám hálgan, and his swára heáfodbend sóna tóbærst, Hml. S. 21, 423. Þis mé tó bóte þǽre swǽran swærtbyrde, Lch. iii. 66, 22. add: — Fore fyrhte þǽre swǽran onsýne þǽra áwyrgedra
-swara
Entry preview:
a swearer
swíma
Entry preview:
swimming in the head, dizziness, giddiness, vertigo Hí áscamode swiciaþ on swíman ashamed they wander dizzily, Exon. Th. 79, 33 ; Cri. 1300. Wið ðone swíman, nim . . . and cnuca . . . wyrta . . . ofgeót mid wætere . . . nim ðone wǽtan and lafa ðen heáfod
swara
Entry preview:
in áþ-swara Ðes áðswara hoc jus jurandum, Ælfc. Gr. 14; Zup. 88, 6
Linked entry: áþ-swara
swaru
Entry preview:
Grammar swaru, swer in an-swer. Similar entries v. and-swaru. [Cf. Icel. svar; n. answer: Dan. svar. Forrhwi ȝho ȝaff swillc sware onnȝæn, Orm. 2422.] swearing, oath, Similar entries v. áþ-, mán-, mánáþ- (be mánáþsware de perjurio, L. Ecg. C. tit. 34;