Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swégan

  • verb [ weak ]
Dictionary links
Grammar
swégan, p. de
Wright's OE grammar
§530;
To sound.
to make a noise,
with the idea of movement,
to move violently with noise, to roar, rush, crash
Show examples
  • Ðonne swéiþ

    cum insonuerit,

      Kent. Gl. 12.
  • Heora fyðera swégaþ swá swá wæteres dyne,

      Wulfst. 200, 15.
  • Æt ðam forman gedelfe swégde út ormǽte wyllspring,

      Homl. Th. i. 562, 14.
  • Swégde swíðlíc wind of ðam wéstene, ii. 450, 18.
  • Ða wæterburnan swégdon and urnon,

      Dóm. L. 3: Ps. Spl. 45, 3.
  • Ærðan ðe ðæt scearpe swurd swége tó his hneccan

    descend with a crash upon his neck,

      Homl. Skt. i. 19, 185.
  • Swégende

    tumultuans,

      Hpt. Gl. 528, 43.
  • Com seó sǽfǽrlíce swégende,

      Homl. Th. i. 566, 7.
  • Hé sette hine sylfne ongeán ðam swégendan líge, ii. 510, 8.
  • Hé ásende swǽgende fýr of heofonum,

      Homl. Skt. i. 2, 260.
without the idea of movement
Show examples
  • Swégþ

    tinnit,

      Ælfc. Gr. 22; Zup. 128, 16.
  • Swagoþ (swégaþ? v. swég,
) ða eáran. Lchdm. iii. 88, 5. Se heáf swégde geond ealle ða ceastre, Ap. Th. 6, 10. Ðæt ne sace óga on swége
ne litis horror insonet,
    Hymn. Surt. 9, 12. (b 1) with a personal subject
Show examples
  • Drihten swégþ

    Dominus tonabit,

      Cant. An. 10.
  • God swégde

    Deus intonuit,

      Ps. Spl. 28, 3: Ps. Lamb. 17, 14.
of regulated, modulated sound, of speech, tone, music
Show examples
  • Swégþ eádmódnys on his stemne, Homl. Th. ii. 374. 11.

    Consonantes,

    ðæt is samodswégende, forðan ðe hí swégaþ mid ðám fíf clypiendlícum,
      Ælfc. Gr. 2; Zup. 5, 17.
  • Fæder stemn swégde ðus cweðende,

      Homl. Th. i. 104, 24 : ii. 242, 8.
  • Seó stefn ðinre grétinge swégde on mínum eárum,

      202, 17.
  • Heora bodunge swég swégde geond eall. Homl. Ass. 56, 144.
  • Swégde

    increpuerit (musica ),

      Hpt. Gl. 445, 17.
  • Óþ ðæt ðæt forme tácn undernes swége, Anglia xiii. 432, 953.
  • Hwylc bóc is ðæt ðæt ne clypige and swége, R. Ben. 133, 6, Ðé úre stefn ǽrest swége (sonet,) Hymn. Surt. 7, 25,

    Accentus,

    ðæt is swég, on hwilcum stæfgefége ǽlc word swégan sceal,
      Ælfc. Gr. 50, 13; Zup. 290, 17.
  • Sí swéged óþer tácn, Anglia xiii. 380, 215.
to signify
Show examples
  • Gregorius is Grécisc nama, se swéigþ on Lédenum gereorde Uigilantius,

      Homl. Th. ii. 118, 12.
  • Biscop sceal beón ealle ofersceáwigende, swá swá his nama swégþ, ii. 320,

      7, 12.
  • Swégeþ,

      L. Ælfc. P. 37 ; Th. ii. 378, 28.
Etymology
[Goth. swógjan to groan.]
Similar entries
v. swógan.
Linked entries
v.  swagoþ swéging on-swégan.
Full form

Word-wheel

  • swégan, v.