Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weallan

  • verb [ strong ]
Dictionary links
Grammar
weallan, p. weóll, pl. weóllon; pp. weallen.
Wright's OE grammar
§64; §276; §516;
of water, &c. issuing from a source, to well, bubble forth, spring out, flow
Show examples
  • Ic wealle

    bullio,

    • Ælfc. Gr. 30, 5
    • ;
    • Zup. 192, 3.
  • Of ðæm neáhmunte wealleþ hlúter wæter, ðonne drincaþ ða menn ðæt

    cadente rivo puram ex vicino monte potant aquam,

    • Nar. 31, 7.
  • Of ðǽm beorgum wilð seó eá Eufrates

    fluvius Euphrates de radice montis effusus,

    • Ors. 1, 1
    • ;
    • Swt. 14, 10, 29.
  • Ðǽr hió (the Nile) ǽrest up wielð

    prope fontem,

    • Swt. 12, 24.
[
Ðæt treów ðæt man on heorþe leges, for ðare mycele hǽten ðe ðæt treów barned beoþ, þáre wylþ út of ðan ende water, Lchdm. iii. 128, 6.
]
Show examples
  • Récels of ðæra treówa telgan weól

    ,
    • Nar. 26, 22.
  • Swát ýðum weóll

    the blood welled out in streams,

    • Beo. Th. 5380
    • ;
    • B. 2693: Andr. Kmbl. 2552
    • ;
    • An. 1277: 2482
    • ;
    • An. 1242.
  • Weól,

    • Exon. Th. 182, 23
    • ;
    • Gú. 1314.
  • Wiþ ðon ðe men blód upp wealle þurh his múð,

    • Lchdm. i. 74, 14.
  • Hé lét teáras geótan, weallan wǽgdropan,

    • Exon. Th. 165, 17
    • ;
    • Gú. 1030: Andr. Kmbl. 3005
    • ;
    • An. 1505.
  • Mon geseah weallan blód of eorþan

    sanguis e terra visus est manare,

    • Ors. 4, 3
    • ;
    • Swt. 162, 6.
  • Geseah ic balzamum of ðǽm treówum út weallan

    video opobalsamum arborum ramis manans,

    • Nar. 27, 23.
of the source, to well with, flow with,
with a noun
Show examples
  • Án wielle weól blóde

    flumen sanguine effluxit,

    • Ors. 4, 7
    • ;
    • Swt. 184, 21.
  • Flór áttre weól,

    • Cd. Th. 284, 8
    • ;
    • Sat. 318.
  • Flód blóde weól,

    • Beo. Th. 2848
    • ;
    • B. 1422.
  • Weóll,

    • 4282
    • ;
    • B. 2138.
  • Wið ðon ðe mon blóde wealle þurh his múð,

    • Lchdm. iii. 44, 22.
  • Wæs on blóde brim weallende,

    • Beo. Th. 1699
    • ;
    • B. 847.
absolute
Show examples
  • Benna weallaþ

    wounds bleed,

    • Andr. Kmbl. 2810
    • ;
    • An. 1407.
  • Hit ongan rínan . . . and seó eorðe weóll ongeán ðam heofonlícan flóde

    it began to rain . . . and the earth sent forth its waters to meet the waters of heaven,

    • Wulfst. 206, 21.
  • Weóllon wælbenna,

    • Cd. Th. 208, 30
    • ;
    • Exod. 491.
implying abundance
,
to swarm, exist in large numbers
Show examples
  • Him weóllon maðan geond ealne ðone líchaman,

    • Homl. Th. i. 472, 30.
of production in large numbers or great quantity, to swarm with, flow with
Show examples
  • Land ðe weóll meolceand hunie

    terra quae lacte el melle manabat,

    • Num. 16, 13.
  • His gesceapu maðan weóllon,

    • Homl. Th. i. 86, 10: Homl. Skt. i. 4, 212.
  • Weallende

    scaturiens (vermibus, Ald. 70)

    ,
    • Hpt. Gl. 519, 34
    • : scatens (vermibus, Ald. 202) ,
    • Wrt. Voc. ii. 96, 7.
of violent movement, to boil, rage, heave
Show examples
  • Geofon ýþum weól wintres wylme,

    • Beo. Th. 1035
    • ;
    • B. 515.
  • Holm storme weól,

    • 2267
    • ;
    • B. 1131.
  • Hreðer ǽðme weóll

    his breast heaved,

    • 5180
    • ;
    • B. 2593.
  • Ða ýþa weóllan and wéddan ðæs sǽs

    furentibus undis pelagi,

    • Bd. 3, 15
    • ;
    • S. 541, 39, 42.
  • Brim weallende,

    • Andr. Kmbl. 3147
    • ;
    • An. 1576.
  • Ðæt gebrec ðæs weallendes ( ferventis ) sǽs

    ,
    • Bd. 5, 1
    • ;
    • S. 614, 4.
  • Wado weallende,

    • Beo. Th. 1096
    • ;
    • B. 546.
of movement in liquids caused by heat, to boil (intrans.), to be hot
Show examples
  • Dó ofer fýr, áwyl; ðonne hit wealle, sing iii Pater noster,

    • Lchdm. ii. 358, 11.
  • Scenc fulne weallendes wæteres,

    • 130, 1.
  • Seóð on weallendon wætere

    ,
    • i. 204, 23.
  • Mid weallendum ele,

    • Homl. Th. i. 58, 27: Ælfc. T. Grn. 16, 16.
  • Weallende wǽte

    fervida flumina,

    • Hpt. Gl. 499, 51.
used of a vessel in which a liquid boils
Show examples
  • Bæð háte weól,

    • Exon. Th. 277, 16
    • ;
    • Jul. 581.
of other than liquids, to be hot, burn, blaze, rage
Show examples
  • Wið ðone weallendan bryne ðe weallaþ (-eþ?) on helle,

    • L. C. E. 6
    • ;
    • Th. i. 364, 13.
  • Him on breóstum weóll áttor,

    • Beo. Th. 5422
    • ;
    • B. 2714.
  • Án ðæra dǽla is weallende (

    the torrid zone

    ),
    • Lchdm. iii. 260, 21.
  • Se wallenda lég

    furens flamma,

    • Bd. 2, 7
    • ;
    • S. 509, 22.
  • Hé hæfþ weallendene lég,

    • Blickl. Homl. 61, 35.
  • Weallende fýr,

    • Cd. Th. 153, 22
    • ;
    • Gen. 2542.
  • Weallendum lígum

    flammis ferventibus,

    • Bd. 5, 12
    • ;
    • S. 627, 37.
  • Weallende axan,

    • Lchdm. i. 178, 6.
  • Þurh ða weallendan sond

    per ferventes sole arenas,

    • Nar. 6, 9.
figuratively, of persons, passions, emotions, to be fervent, to burn, rage, to be strongly moved
Show examples
  • Ic wealle

    ferueo,

    • Ælfc. Gr. 26, 5
    • ;
    • Zup. 156, 9.
  • Welð

    fervet,

    • Kent. Gl. 665.
  • welð on gódum cræftum

    in virtutibus inardescit,

    • Past. 58
    • ;
    • Swt. 447, 18.
  • Hé metta mid cystignesse wealð

    aescarum largitate feruescit,

    • Scint. 56, 2.
  • Hyge hearde wealleþ,

    • Salm. Kmbl. 126
    • ;
    • Sal. 62.
  • Wyrd bið wended hearde, wealleþ ( is zealous ) swíðe geneahhe,

    • 872
    • ;
    • Sal. 435.
  • Feóndscipe wealleþ

    hatred burns hot,

    • Exon. Th. 354, 60
    • ;
    • Reim. 68.
  • Weallaþ wælníðas,

    • Beo. Th. 4136
    • ;
    • Beo. 2065.
  • Brandháta níð weóll on gewitte,

    • Andr. Kmbl. 1537
    • ;
    • An. 770.
  • Hreðer innan weóll, beorn breóstsefa

    their hearts burnt within them,

    • Exon. Th. 34, 9
    • ;
    • Cri. 539: Beo. Th. 4233
    • ;
    • B. 2113.
  • Breóst innan weóll þeóstrum geþoncum,

    • 4652
    • ;
    • B. 2331.
  • Weóll him on innan hyge ymb his heortan,

    • Cd. Th. 23, 4
    • ;
    • Gen. 353.
  • Se ðe nyle wearmian óð hé wealle (

    ut ferveat

    ),
    • Past. 58
    • ;
    • Swt. 447, 8.
  • Suá sculon ða hierdas weallan ymb ða geornfulnesse ðære inneran ðearfe his hiéremonna

    sic pastores erga interiora studia subditornm suorum ferveant,

    • 18
    • ;
    • Swt. 137, 11.
  • Hire oninnan ongan weallan wyrmes geþeaht,

    • Cd. Th. 37, 15
    • ;
    • Gen. 590.
  • Weallende

    furibundus,

    • Wrt. Voc. ii. 36, 37: fervidus, 147, 84: Lchdm. iii. 188, 25.
  • Se mǽra wæs háten weallende wulf (cf. (?) Wóden),

    • Salm. Kmbl. 423
    • ;
    • Sal. 212.
  • Lég, weallende wiga,

    • Exon. Th. 61, 15
    • ;
    • Cri. 985.
  • Hé wæs weallende on geleáfan (

    fide fervens

    ),
    • Bd. 3, 2
    • ;
    • S. 524, 17.
  • Weallende spelboda,

    • Blickl. Homl. 165, 33.
  • Manegum wæs hát æt heortan hyge weallende,

    • Andr. Kmbl. 3415
    • ;
    • An. 1711.
  • Ðeós gítsunc weallende byrnð,

    • Met. 8, 45.
  • Mid weallendre lufe,

    • Wulfst. 286, 11.
  • Sorge weallende,

    • Beo. Th. 4919
    • ;
    • B. 2464.
  • Weallende weán,

    • Exon. Th. 139, 2
    • ;
    • Gú. 587.
  • Hé geseah ealle witon on þeáwum scínende and on gáste weallende,

    • Homl. Skt. ii. 23 b, 86.
trans. ( = willan?) To roll, turn
Show examples
  • Hine on lyfte lífgetwinnan sweopum seolfrenum swíðe weallaþ, óð ðæt him bán blícaþ, blédaþ ǽdran,

    • Salm. Kmbl. 288
    • ;
    • Salm. 143.
[
O. Sax. wallan to well; to boil, burn (fig.): O. Frs. walla: O. H. Ger. wallan scatere, bullire, fervescere: Icel. vella to boil; to swarm.]
Similar entries
v. á-, be-, ge-weallan; heoru-weallende, for-weallen.
Linked entries
v.  for-weallen.
Full form

Word-wheel

  • weallan, v.