Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

byrgels

Entry preview:

Oð ðone héðenan byrgels, C. D. iii. 421, 35. In hǽðenan byrigels, 380, 24. On ðá hǽðenan byrigelsas; ðonne of ðám byrgelsum, 407, 2. Byrgelsum bustis, Wrt. Voc. ii. 90, 2: 12, 6. Add

byrgels

(n.)
Grammar
byrgels, birgels, bergels, es; m.
Entry preview:

A BURIAL-place, sepulchre, tomb; sepulcrum, bustum Byrgels bustum, Cot. 183. To birgelse in possessionem sepulcri, Gen. 23, 9

Linked entries: bergyls birgels

byrgels-sang

(n.)
Grammar
byrgels-sang, es; m.
Entry preview:

a dirge Wópleóþ, lícsang, byrielssang tragoediam, i. luctum, An. Ox. 3504. an epitaph, v. preceding word

byrgels-leóþ

(n.)
Grammar
byrgels-leóþ, es; n.
Entry preview:

An epitaph bergelsleóþ ł [bergels] sang epitaphion, carmen super tumulum, Hpt. Gl. 427, 71

Linked entry: leóþ

byrgen

(n.)
Grammar
byrgen, byrgenn, birgen, byrigen, burgen, e; f. [beorg tumulus]
Entry preview:

A burying, grave, sepulchre, tomb; sepulcrum, monumentum, tumba Byrgen sepulcrum, Ps. Th. 48, 9: Ps. Surt. 13, 3. Hát nú healdan ða byrgene jube ergo custodire sepulcrum, Mt. Bos. 27, 64: 27, 66. On ðam wyrt-túne wæs niwe byrgen in horto erat novum monumentum

býrgean

(v.)
Entry preview:

to taste; gustare He byreþ blódig wæl, býrgean þenceþ, eteþ unmurnlíce he will bear off my bloody corpse, will resolve to taste it, will eat it without repugnance, Beo. Th. 901; B. 448

byrgere

(n.)
Grammar
byrgere, es; m.
Entry preview:

A burier, corpse-bearer; vespillo, Cot. 155

byrgend

(n.)
Grammar
byrgend, es; m.
Entry preview:

A burier; sepultor Náhtan byrgendas nou erat qui sepeliret, Ps. Th. 78, 3

byrgere

Entry preview:

Dorh buyrgeras per vispellones, Txts. 86, 760. Byrgeras, Wrt. Voc. ii. 68, 1. Add

byrgness

Grammar
byrgness, v. byrignes
Entry preview:

in Dict

byrgness

(n.)
Entry preview:

tasting, v. birgness

byrele

(n.)
Entry preview:

a cup-bearer, butler, Wrt. Voc. 290, 51: Beo. Th. 2327; B. 1161

Linked entry: byrle

byrged

Entry preview:

buried

byrele

(n.)
Grammar
byrele, es; m.
Entry preview:

Add: <b>byrele,</b> an; f. Æt þám cnihte þe wæs þæs bisceopes byrele (byrle, v. l.) the bishop's cupbearer, Gr. D. 186, 22. Be ðám byrle þe ðone apostol eárplætte, Hml. Th. ii. 520, 13. Ǽlcan gesettan discðegne and gesettan biriele, C. D

byrgea

(n.)
Grammar
byrgea, byrigea, byriga, berigea, an; m. [borh, borg a pledge, security]
Entry preview:

A person who gives a pledge, a surety; fidejussor Gif ðú hæbbe býrgean, mana ðone ðæs ángyldes if thou have a surety, admonish him of the recompense, L. In. 22; Th. i. 116, 11. Mid lx scillinga gebéte ðam byrgean let amends be made to the surely with

byrgen

(n.)
Entry preview:

Add: es; n. a burial-place Byrgen murilium, Wrt. Voc. ii. 114, 43. Byrigen monumentum vel sepulchrum, i. 85, 77. Seó hefige byrþen þǽre byrgenne, Bl. H. 75, 8. Tó þǽre hálgan byrigene, Hml. S. 7, 291. Nyman of þám byrgene þone arceƀ, Chr. 1023; P. 156

byrgen

(n.)
Grammar
byrgen, <b>; II.</b>
Entry preview:

Þá lícþénunge . . . þiére byrgene (his bebyrginge, v. l. ), Gr. D. 84, 6. v. eorꝥgen, ge-byrgen

byres

(n.)
Grammar
byres, e; f.
Entry preview:

A borer, chisel Buiris foratorium, Txts. 35, 11. Byris, byrs scalprum, scalpellum, 94, 891, 907. Byres foratorium, Wrt. Voc. ii. 147, 47: boratorium, 11, 60: i. 287, 8. Byre[s] baratorium, ii. 125, 26. Hé sceal habban adsan, bil, byrse, scafan, Angl

Linked entries: byris byrs

eorþ-byrgen

(n.)
Grammar
eorþ-byrgen, eorþ-byrgenn, e; f.

A grave

Entry preview:

A grave Eorðbyrgenna wurdon opene monumenta aperta sunt (Mt. 27, 52), Nap. 20

byrgen-leóþ

(n.)
Grammar
byrgen-leóþ, es; n.
Entry preview:

A tomb-elegy, an epitaph; sepulcrale carmen, epitaphium On his byrgenne is awriten byrgen-leóþ scriptnm est in tumba ipsius epitaphium, Bd. 2, 1; S. 500, 18