tengan
Entry preview:
Hé ðá þearle áblicged áweg tengde, 182, 2. Hé ontende ða burh and tencgde him forð syððan, Homl. Skt. ii. 25, 416. Se cásere tengde tó ðam botle, Homl. Th. i. 430, 23. Se fugol tó wuda tengde, ii. 162, 27.
Linked entry: sam-tinges
in-eardiend
Entry preview:
An inhabitant Hwylc wæs þǽr áweht tó þám eorre bútan þám ylcan temples ineardiend? quis alius ad irascendum nisi ejusdem templi inhabitator excitatur? Gr. D. 63, 12
þweor-líc
reversed ⬩ contrary ⬩ opposite ⬩ adverse ⬩ perverse ⬩ evil ⬩ depraved
Entry preview:
reversed, contrary, opposite Ða word, ðe synd passiva, beóð activa gif se r byþ áweg gedón; ... twá dǽdlíce word synd ðe habbaþ þwyrlíce getácnunge; ðæt ðe geendaþ on o getácnaþ þrowunge, and ðæt ðe geendaþ on or getácnaþ dǽde, Ælfc.
be-stelan
to rob ⬩ to go secretly ⬩ stealthily ⬩ to steal
Entry preview:
Hé hiene áweg bestæl, Ors. 5, 2 ; S. 218, 31. to steal away from (dat.): Hiene bestæl se here intó Werhám Wesseaxna fierde . . . hié hié nihtes bestǽlon þǽre fierde, Chr. 876; P. 74, 7-11. without pronoun Bistilð sió slǽwd on ús mentis desidia furtim
ge-niþerung
Entry preview:
Add: humiliation Ne áwend þú mannan tó geniþerunge (-nyðerunga, Ps. Spl.) ue auertas hominem in humilitatem, Ps. L. 89, 3. condemnation Þǽre sáwle is micel genyðrung ꝥ mon þá wuldorfæstan Godes weorc bedíglige, Hml. S. 23b, 11
Linked entry: niþerung
un-wynsumness
Unpleasantness
Entry preview:
Unpleasantness Se stenc wearð áwend tó wynsumum brǽðe, and eall seó unwynsumnyss him weard tó blysse, Homl. Skt. i. 4, 215. Se mann gewyrðeþ tóswollen and tó stence áwended mid unwynsumnysse, Basil admn. 8; Norm. 50; 23
Linked entry: wynsumness
recene
Entry preview:
Yrn ricene forðan ðe se streám berþ áweg Placidum, Homl. Th. ii, 160, 7 : Cd. Th. 309, 12; Sat. 708. Saga ricene mé hwǽr seó ród wunige, Elen. Kembl. 1243; El. 623 : 1211; El. 607. Ic ðonne ricene reste syððan, Ps. Th. 54, 6. Ricone, Beo.
Linked entry: ricene
á-lúcan
Entry preview:
Áweg álúcan discludere, Wrt. Voc. ii. 27, 51. Of ðám munte álúcan ꝥ hreósende clif ruituram rupem ex monte evellere, Gr. D. 213, 16. Biþ út álocan excluditur, i. ejicitur, extra ponitur, Wrt. Voc. ii. 146, 23. Út álocena evellantur, 32, 71.
Linked entry: lúcan
flocc
a company ⬩ a troop ⬩ band ⬩ legion ⬩ a band ⬩ a flock ⬩ herd
Entry preview:
S. 28, 17. a band of robbers Sceaðan áflígdon ðá lícmenn, ꝥ hí urnon áweg swá hraðe swá hí besáwon on ðone réþan floc. Hml.
hen
Entry preview:
His módor gewunode tó fédenne henna on hire húses cafortúne, ac hig gelómlíce áweg bær án fox . . . Cóm se fox, swá his gewuna wæs, and gelæhte áne henne (hæn, v. l.), Gr. D. 69, 22-70, 2.
on-weg
Away, off.
Entry preview:
Onweg (áweg) fleon, Ors. 4, 2; Bos. 79, 15: Bd. 4, 22; S. 591, 11. Onweg gewítan, Blickl. Homl. 117, 1. Onweg hweorfan, Beo. Th. 534; B. 264. Hé onweg ðanon feorhlástas bær, 1693; B. 844. with verbs of taking, removing, separating, etc.
blǽd
A flower, blossom, fruit ⬩ flos, olus, fructus
Entry preview:
He déþ ǽlc twíg aweg on me, ðe blǽda ne byrþ; and he feormaþ ǽlc ðara, ðe blǽda byrþ, ðæt hyt bere blǽda ðe swíðor omnem palmitem in me non ferentem fructum, tollet eum; et omnem, qui fert fructum, purgabit eum, ut fructum plus afferat, Jn.
deád
Entry preview:
Wiþ deádum swile, 74, 12. of blood, congealed Hú mon ꝥ deáde blód áweg wenian scyle, Lch. ii. 8, 14. blood away from the body, gore [cf. Icel. dauða-blóð gore] Deád blód cruor, Wrt.
wearmness
Warmness, warmth
Entry preview:
Warmness, warmth Hé wolde hine baðian on þam wlacum wætere, ac hé gewát sóna swá hé ðæt wæter hrepode, and wearð seó wearmnys him áwend tó deáðe, Homl. Skt. i. 11, 160
leóþ-wíse
verse
Entry preview:
Áwend of Lédene on Englisc on leóþwíson, Homl, Th. ii. 520, 10
medu-drenc
Mead
Entry preview:
Mead Ðonne biþ heom heora meodudrenc wín and beór eall tó écum þurste áwend then shall their mead and wine and beer all be turned for them to eternal thirst, Wulfst. 245, 4
dínor
Entry preview:
A coin Denarius is se dínor þe áwehð decem nummos þæt sind týn penegas, Ælfc. Gr. Z. 285, 2. Þá mǽstan digneras folles, Wrt. Voc. ii. 40, 2. Dínra beorh (a hill where money had been found? ), C. D. v. 332, 18
til
Entry preview:
add: suitable, adequate God wolde ꝥ seó hálige geférrǽden áweht beón sceolde þe on ðám scræfe tile hwíle gereste hæfdon, S. 2, 428. Sylle man tó middægþénunge twám and twám án tyl cýssticce. Chrd. 15, 3
á-firran
Entry preview:
Áweg áfyrred. Lch. i. 340, 21. Áfirredum abjecta . Rtl. 38, 9. Áfyr-redne evulsam, Wrt.. Add: trans.
fríþ
Entry preview:
Substitute: Fair Mec (the cuckoo) seó friðe mǽg (the bird that hatches the cuckoo's egg) fédde oð þæt ic áweóx the fair lady (cf. freólec mǽg used of a woman) nurtured me, till I grew up, Rä. 10, 9