ge-mircian
Entry preview:
, Mt. p. l, 18. to mark, put a mark on. to make the sign of the cross on Ðerh ástrogdnise ðisses wætres gibloedsades and saltes on ðínum nome gimercado (signi-ficatas), Rtl. 117, 12. to seal (lit. or fig.)
Linked entry: -mircian
ge-feón
To be glad ⬩ rejoice ⬩ exult ⬩ lætari ⬩ delectari ⬩ gaudere ⬩ exultare
Entry preview:
To be glad, rejoice, exult; lætari, delectari, gaudere, exultare Ic gefeó gaudeo, Jn. Skt. Lind. 11, 15. Gefeaþ gaudebit, 16, 20, 22. Manige on his gebyrd gefeóþ many shall rejoice at his birth, Blickl. Homl. 165, 10. Míne weleras gefeóþ gaudebunt labia
ge-lagian
Entry preview:
Add: of general regulations, to fix by law, establish as law Iulius se cásere þisne bissextum gelagode on þǽre stówe þe wé nú hine healdað, Angl. viii. 306, 40. Be þǽre steóre þe Eádgár gelagede, Wlfst. 272, 8.
slíþen
Cruel, hard, evil
Entry preview:
Fin eft begeát sweordbealo slíþen dire harm from the sword overwhelmed Fin Beo. Th. 2298; B. 1147. Hú slíþen biþ sorg tó geféran how cruel is care as a comrade Exon. Th. 288, 12; Wand. 30.
Linked entry: slíþe
a-faran
To depart ⬩ march ⬩ to go out of or from a place ⬩ exire ⬩ egredi ⬩ To remove ⬩ lead out ⬩ emigrare
Entry preview:
To depart, march, to go out of or from a place; exire, egredi Hie of Egyptum fit afóron they marched out from Egypt, Cd. 173; Th. 217, 14; Dan. 6. v. act. To remove, lead out; emigrare Afærþ ðé emigrabit te, Ps. Spl. 51, 5
ge-éþian
Entry preview:
Bewreów ðone man ꝥ se æþm ne mæge út náhwǽr, bútan hé mæge geéþian, Lch. ii. 338, 19. fig. Wé magon witan ꝥ þonne se gást wile hé geéðað tó þæs mannes mode sciendum est quia quando vult spiritus aspirat, Gr. D. 146, 14
Linked entry: éþian
risne
Entry preview:
What is fit or suitable; congruum Habbaþ eów swylc massereáf and swylce béc and swylce húselfata swylce gé mid risnum ( decently ) eów ða befæstan þénunga þénian mágon, L. E. I. 4; Th. ii. 404, 27. v. ge-risene; n. and preceding word
ge-cóplic
Entry preview:
Fit, apt, suitable, opportune Genóh gecóplicu wíse hí sylfe gegearwode occasio apta se praebuit, Gr. D. 60, 5.
Linked entry: cop-lic
hunig-swéte
Entry preview:
Ox. 336. fig. Huniswé[te] lippan mellea labia, An. Ox. 3183. Orþiende wyrtbráþa swétnyssa líflicra hunigswéte spirans odorum balsama vitalium melliflua, Hy. S. 98, 21
Englisc
ENGLISH ⬩ Anglĭcus
Entry preview:
ENGLISH ; Anglĭcus Hér syndon on ðis íglande [Britene] fif geþeóda [MS. þeóda], Englisc, and Brytisc, . . . and Scyttisc, and Pihtisc, [and Bóc-Lǽden] here are in this island [Britain] five languages, English, and British, . . . and Scottish, and Pictish
ungel
Fat
Entry preview:
M. ad fil. 14. Beó mín sáwul gefylled swá swá mid rysle and mid ungele sicut adipe et pinguedine repleatur anima mea (Ps. 63, 5), Homl. Th. i. 522, 35
wyrm-líc
Entry preview:
Th. 292, 13; Wand. 98. fig. cf. wyrm, II a Ic eom oferfongen mid synnum tó wyrmlíce, Anglia xii. 501, 22
þýfel
A bush ⬩ a thicket ⬩ a leafy plant
Entry preview:
Genim ðysse wyrte, ðe wé león fót nemdon, fíf ðýfelas bútan wyrttruman, Lchdm. i. 98, 16
ge-deorfan
Entry preview:
M. 20, 25. to perish, be destroyed, be wrecked (lit. or fig.), of a person Gedurfan naufragauerunt (duae faeminae a fide), Wrt. Voc. ii. 85, 60: 60, 68.
hæg-steald
One living in the lord's house, not having his own household, an unmarried person, a young person, bachelor, virgin ⬩ mansionarius, cælebs, juvenis, virgo
Entry preview:
His hægstealdas his young warriors, Fins. Th. 81; Fin. 40. Hægestealdas and fǽmnan juvenes et virgines, Ps. Th. 148, 12. Swilce geongum hægstealde ut ephebo hircitallo, Mone B. 3434. Hehstald virgo, Mt. Kmbl. Lind. 1, 23 : Lk. Skt. Lind. 1, 27.
Linked entry: Hagustaldes-eá
læfel
A cup ⬩ vessel ⬩ bowl
Entry preview:
Ðonne gesealde Aðelwold biscop his cynehláforde ánne sylfrenne lefel on fíf pundum dedit autem Athelwoldus episcopus regi quoddam vas argenteum quinque, libras appendens, 236, 11.
Linked entry: lefel
lǽn-land
Entry preview:
Fíf hída ðe Óswald bócaþ Eádríce swá swá hé hit ǽr hæfde tó lǽnlande, 217, 20. Wé wrítaþ ðæt hé hæbbe hit swá rúm tó bóclande swá hé ǽr hæfde tó lǽnlonde, 258, 29. Eall ðæt yrfe ðæ ic hæbbe on lǽnelendum, v. 333, 21
swefel
Entry preview:
Níwes swefles fíf cuclermǽl, Lchdm. ii. 252, 21. Eallbyrnende rénscúr mid swefle gemencged, Gen. 19, 24: Met. 8, 50. Swæfle, Boutr. Scrd. 22, 29, 32. Hit rínde fýr and swefl, Lk. Skt. 17, 29: Cd. Th. 153, 19; Gen. 2541.
þegen-riht
Entry preview:
Gif ceorl geþeáh ðæt hé hæfde fullíce fíf hída ágenes landes ... and sundernote on cynges healle, ðonne wæs hé ðononforð þegenrihtes weorðe, L. R. 2; Th. i. 190, 18.
Linked entries: þegen-lagu þegen-wer
be-habban
Entry preview:
Þeós circe mihte fif hund manna behabban, Bl. H. 207, 14. Má ðonne ðæt undeópe mód behabban mæge, Past. 459, 14. Þeáh þe ꝥ mód behæfd wǽre in líchaman. Gr. D. 4, 21. <b>II a.