Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-rídan

(v.)
Grammar
a-rídan, p. -rád, pl. -ridon; pp. -riden

To rideequitare

Entry preview:

To ride; equitare He út of ðam mann-werode arád he rode out from the crowd, Ors. 3, 7 ; Bos. 62, 22

Linked entry: a-rád

cyld-faru

(n.)
Grammar
cyld-faru, e; f.

A carrying of children parvulōrum subvectio

Entry preview:

A carrying of children; parvulōrum subvectio Ðæt híg nymon wǽnas to hira cyldfare ut tollant plaustra ad subvectiōnem parvulōrum, Gen. 45, 19

Linked entry: cild-faru

síþ-stapel

(n.)
Grammar
síþ-stapel, síþ-stappel
Entry preview:

a track, footstep Ðæt ne sýn ástyrode síþstapla míne ł wegas ł fótswaþu ut non moueantur uestigia mea, Ps. Lamb. 16, 5

eóred-weorod

Entry preview:

Swá ꝥ hé þára deófla eóredweredu (weoredu, v. l.) ádrǽfde ita ut legiones daemonum pelleret, Gr. D. 71, 6. Substitute for citation

ge-mannþwǽrian

(v.)
Grammar
ge-mannþwǽrian, p. ode
Entry preview:

To make gentle Ðætte hié gemonn-ðwǽrige (-man-, v.l.) sió lufu hiora niéhstena ut ex proximi amore man-suescunt, Past. 363, 21

Linked entry: -mannþwǽrian

ofer-fær

Entry preview:

Fram Abrahame wæs ðá forð oð Móises tíde and Israéla oferfær út of Egyptum v c wintra, Sal. K. 184, 11. Add

ofer-spreca

(n.)
Grammar
ofer-spreca, an; m.
Entry preview:

One who talks extravagantly or inconsiderately Swá swá unsceamfæst oferspreca hé bæd ut inpudens procax imprecabatur, An. Ox. 2819. ofer-sprecan; II

Linked entries: ofer-sprecan spreca

tó-mearcian

(v.)
Grammar
tó-mearcian, p. ode

To distinguish,describe

Entry preview:

To distinguish, describe Tómearcode distinxit, Ps. Spl. 105, 32. Ðæt eall ymbehwyrft wǽre tómearcod ut describeretur uniuersus orbis. Lk. Skt. 2, 1

Linked entry: tó-mearcodness

á-súgan

Entry preview:

Ic hét hié gebindan ðæt hié on niht wǽron from þǽm wyrmum ásogone ut nocte a serpentibus consumerentur, Nor. 16, 26. Add

ge-feolan

(v.)
Grammar
ge-feolan, p. -fæl, pl. -fǽlon; pp. -folen, -feolen

To stick topersistinsistere

Entry preview:

To stick to, persist; insistere Ðæt he ðám, hálwendum ongynnessum georne gefeole ut captis salutaribus insisteret, Bd. 5, 19; S. 637, 11

steartlian

(v.)
Grammar
steartlian, p. ede
Entry preview:

To kick with the foot, stumble Ðæt ðú ne spear[n]last ł steartlest, stærtlige ut non calcitres, Hpt. Gl. 464, 1

ge-mildian

(v.)
Entry preview:

to make gentle, calm; mitigare On styrenisse ýða ðú gemildgas (mitigas), Ps. Srt. 88, 10. Ðæt ðú gemildgie ut mitiges, 93, 13

ge-cyssan

Entry preview:

Hé gecyste þone man þe wæs egeslíce hreóf. Shrn. 147, 6. ꝥte gecyste hine ut oscularetur eum, Lk. L.R. 22, 47. Add

treów-lic

Entry preview:

Add: safe, to be trusted Treówlicre hit is be staðe tó [swim]manne ðonne út on sǽ tó seglanne, Prov. K. 64

snǽding-sceáp

(n.)
Grammar
snǽding-sceáp, es; n.

A sheep to be killed for eating

Entry preview:

A sheep to be killed for eating Hý teohhiaþ ús him tó snǽdincgsceápum aestimati sumus ut oves occisionis Ps. Th. 43, 23

Linked entry: sceáp

á-sceótan

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. To shoot, move rapidly Sió costung út ásciét (-sciéð, v. l.) on weorc tentatio usque ad operationem prosilit, Past. 71, 7. Án út ásceát of weorode, Ors. 3, 6; S. 108, 10. Se scyttel ásceát of þǽre fetere, Hml. S. 21, 419. Áscuton þá gástas

geán-cyme

(n.)
Grammar
geán-cyme, es; m.

A coming againstmeetingoccursus

Entry preview:

A coming against, meeting; occursus Ðæt ðú yfele geáncymas ne ondrǽde ut occursus mălos ne formīdes, Herb. 111, 3; Lchdm. i. 224, 19

Linked entry: gén-cyme

hridrian

(v.)
Grammar
hridrian, p. ode

To siftwinnow

Entry preview:

To sift, winnow Satanas gyrnde ðæt hé eów hridrude swá swá hwǽte Satanas expetivit vos ut cribraret sicut triticum, Lk. Skt. 22, 31

ge-éfstan

(v.)
Grammar
ge-éfstan, p. -éfste; impert. -éfst; pp. -éfsted, -éfst

To hastenmake hastebe quickfestīnāreaccelĕrāre

Entry preview:

To hasten, make haste, be quick; festīnāre, accelĕrāre Geéfst oððe hrada ðæt ðú alýse me accĕlĕra ut eruas me, Ps. Lamb. 30, 2

ge-líhtan

(v.)
Grammar
ge-líhtan, p. -líhte

To shinegrow lightlucerelucescere

Entry preview:

To shine, grow light; lucere, lucescere Ðæt he gelíhte allum ut luceat omnibus, Mt. Kmbl. Rush. 5, 15. Gelihted lucescit, Lind. 28, 1