wyrt-fæt
Entry preview:
A scent-bottle Wyrtfata olfactoriola (cf. olfactoriola ðe hiera elesealfa on wǽran, Wrt. Voc. ii. 64, 35), Hpt. Gl. 517, 27
wyrt-forbor
Entry preview:
Restraint from an action by the operation of herbs Wiþ wyrtforbore (cf. Gif mon sié wyrtum forboren, 114, 8) and yflum gealdorcræftum, Lchdm. ii. 306, 12. Cf. next word
wyrþe-land
Entry preview:
Land that has lain fallow, land ploughed for the first time, a cultivated field Wyrðelandum novalibus (tellus millenos animarum manipulos in fructiferis ecclesiae novalibus protulit, Ald. 32), Wrt. Voc. ii. 79, 26: 77, 50: 59, 56. v. worþ, and next word
Linked entry: worþ
wyrt-stenc
Entry preview:
A perfume from a plant Hús gefylled wæs wyrtstence ( odore ) ðære smirnisse, Jn. Skt. Rush. 12, 3
wyrt-tún
Entry preview:
A garden Wyrttún botanicum vel viridarium, cucumerarium, Wrt. Voc. i. 30, 17, 18. Wyrtún viridiarium, 84, 54: hortus, ii. 42, 51: Jn. Skt. 18, 1: 19, 41. On wyrttúne in cucumerario, Wrt. Voc. ii. 48, 24. On wyrtúne (wyrttúne, v. l.) in horto, R. Ben.
Linked entry: leác-tún
wýsc
Entry preview:
Choice Ðá him wiisc [wúsc?] seald wæs optione data, Bd. 5, 19; S. 638, 40
Linked entry: wúsc-bearn
yfel
Entry preview:
Evil, ill: Gód bonum, yfel malum, Wrt. Voc. i. 74, 49. in a moral sense Ða ðe him biþ unwítnode eall hiora yfel on ðisse worulde, Bt. 38, 3; Fox 200, 26. Hwæt yfeles dyde þes? Mt. Kmbl. 27, 23. Dǽdbóte dón ðæs mycelan yfeles and mánes, ðe hié wið heora
yfel-tyhtend
Entry preview:
One who incites to evil; inciting to evil Deófol is yfeltihtend and leáswyrcend, Homl. Th. i. 102, 1. Ungeleáffulle and yfeltihtende sind mid ðé, 528. 3
Linked entry: tyhtend
yfel-weorc
Entry preview:
Work of magic Yfeluoerc malificium, Rtl. 103, 1. Cf. yfel-dǽd, yfel-dǽde, ¶
yfes-drype
Entry preview:
Eaves-drip Ðǽr ne gebyreþ an ðam lande an folcæs folcryht tó léfænnæ rúmæs bútan twígen fýt tó yfæsdrype, Chart. Erl. 141, 16, where see note
Linked entries: efes-drypa drype
ylp
Entry preview:
An elephant Ylp elefans, Wrt. Voc. i. 78, ll: 22, 41. Ylp is ormǽte nýten, máre þonne sum hús, Homl. Skt. ii. 25, 566. Ylpes bile promuscida, Wrt. Voc. i. 22, 42. Ylpes bán ebur, Coll. Monast. Th. 27, 9: Lchdm. iii. 204, 2, 3. Hé sende þrittig ylpas
Linked entry: elp
wríd
A shoot ⬩ stalk ⬩ plant ⬩ bush
Entry preview:
A shoot, stalk, plant, bush Uurýd culmus, Txts. 52, 252. Genim æscþrote ǽnne wríd, Lchdm. i. 216, 11. Genim ðysse wyrte wríd, 224, 1. Bedelf ǽnne wríd cileþenigin moran, iii. 38, 9
Linked entry: hæsel-wrid
wudu-bærnet
Burning trees in a wood
Entry preview:
Burning trees in a wood Be wudubærnette. Ðonne mon beám on wuda forbaerne, L. In. 43; Th. i. 128, 16
wudu-bil
A wood-bill
Entry preview:
A wood-bill Wudubil (uuidu-) folcis, Txts. 63. 834 : falcastrum, 836: Wrt. Voc. ii. 35, i. 5. Uudubil falcastrum, ferramentum curvum a similitudine folds vocatum, 146, 82
ymb-sittend
Entry preview:
One living on the borders of another's country, a neighbour Gif ic ðæt gefricge, ðæt ðec ymbsittend ( those that sit on thy borders ) egesan þýwaþ, Beo. Th. 3658; B. 1827. Him ǽghwylc ðara ymbsittendra hýran sceolde, 18; B. 9: Elen. Kmbl. 65; El. 33.
ymb-standend
Entry preview:
A by-stander Hí ánra gehwilcum ymbstandendra forsǽton heáfodsiéna, Cd. Th. 150, 8; Gen. 2488. Ðá cwæðse cásere tó ðám embstandendum, Homl. Skt. i. 23, 275. Sum mon of ðǽm ymbstondendum quidam de circumstantibus Mk. Skt. Rush. Lind. 14, 47
ymen
Entry preview:
A hymn Ymen ( hymnus ) eallum háligum his, Ps. Spl. 148, 14: Ps. Surt. 64, 2. Æfter ðysum is ymen tó singenne, R. Ben. 33, 12. Mid ferse and mid ymene (imene, v. l. ), 41, 5. Ymen hymnum, Ps. Surt. 39, 4: 64, 14: 118, 171. Hé wæs ymen singende, Blickl
Linked entry: hymen
ynce
Entry preview:
An inch Wund ynces (inces, v. l. ) lang, L. Alf. pol. 45; Th. i. 92, 18, 19. Gif ofer ynce scilling; æt twám yncum, twégen; ofer þrý, .iii. scill., L. Ethb. 67; Th. i. 18, 17. Hé ( Adam ) wæs vi and cx ynca lang, Salm. Kmbl. p. 180, 20
Linked entry: FÓT
ypping-íren
Entry preview:
The name of some tool, a crowbar (?) Hé sceal fela andlómena habban . . . mattuc, ippingíren, scear, culter and eác gádíren, Anglia ix. 263, 3
yrfe
Entry preview:
Cattle For án eówre yrfe sceal beón hér oves tantum vestrae et armenta remaneant, Ex. 10, 24. Gnættas wǽron gewordene on mannum and on yrfe ( in jumentis ), 8, 17. Eft hwyrfende wæs tó ðæm yrfe and tó ðæm ceápe and tó heora gesetum, Blickl. Homl. 199
Linked entry: erfe