Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hǽþen-gilda

Entry preview:

Þá wurdon getealde án hund þǽra hǽðengylda þe ðæs temples gýmdon, and nán man ne mihte heora ǽhta geríman, Hml. Th. ii. 484, 22. Hé ofslóh ðá hǽðengildan (cf. deofolgildan, 112) he slew the priests of Baal, Hml. S. 18, 155

land-leód

(n.)
Grammar
land-leód, a people.
Entry preview:

[The passage seems very corrupt and should read (?) : Seó cynebót tó þám landleódum], Ll. Th. i. 186, 18. Add

hálig

Entry preview:

On þone Drihten þe þes háligdóm is fore hálig, Ll. Th. i. 178, 3, 12.

læt

(n.)
Grammar
læt, es; m.
Entry preview:

One of a class that was inferior to that of the ceorl but above that of the slave.

búr

(n.)
Grammar
búr, es; m. (not n.).
Entry preview:

Th. 2, 1, 8.Eóde hé intó dám búre þár his dohtor inne wæs, 22, 17. Geáscode hé þone cyning on wífcýþþe on Merantúne, and hine þǽr berád, and þone búr útan beeóde, Chr. 755; P. 46, 30

wǽpen-leás

Entry preview:

Þá hét se árleáse healdan þone hálgan ꝥ hé wurde wǽpnlǽs (ungewǽpnod. Hml. Th. ii. 502, 14) þám hæðenum. Hml. S. 31, 117. Add

ge-árweorþian

(v.)
Entry preview:

Heora góda hlísa geárweorþige þá þe hý tó þǽre mæssan þénunge gecuren, R. Ben. 141, 5. Add

ge-beorg

Entry preview:

Besceáwige hé á his ágene týdder-nesse and þurh þæt gebeorh sý ne forbrýte hé ná þæt tócnysede hreód let him ever consider his own weakness and by that means let there be protection (let him be saved) from crushing the bruised reed (the Latin is : Suam

ǽ

(n.)
Grammar
ǽ, indecl. f.

Lifevita

Entry preview:

Life; vita Ðæt hí ne meahtan acwellan cnyhta ǽ that they might not destroy the young men's lives, Exon. 55a; Th. 195, 32; Az. 164

mæsse-preóst

Entry preview:

Th. ii. 414, 7. Add

ge-hírsum

Entry preview:

Ne sié his giémen nó ðý lǽsse ymb þá gehiérsuman (-hír-, v. l. ), Past. 74, 15. obedient to a person Ðá tunglu þú gedést þé gehýrsume, Bt. 4 ; F. 6, 32. a law, command, &c. Hié wǽron þǽre godcundan ǽ swíþe gehýrsume, Bl. H. 163, 3

Linked entry: ge-hýrsum

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

Ða gecorenan freógaþ folces Weard the chosen shall love the Lord of mankind, Exon. 32a; Th. 100, 27; Cri. 1648: 1143; Th. 436, 36; Rä. 55, 12. Freóþ hý fremde monnan strange men love them, 90b; Th. 339, 32; Gn. Ex. 103.

hǽþen-scipe

Entry preview:

Wlfst. 73, 17. a time when (or place where) heathendom prevails Þá þe secgaþ þæt þeós world sý nú wyrse on ðysan crístendóme þonne hió ǽr on þǽm hǽþenscype wǽre, Ors. 1, 8; S. 40, 25

ge-secgan

(v.)
Grammar
ge-secgan, -sæcgan, -secgean; to -secganne, -secgenne; p. -sægde, -sǽde, pl. -sægdon, -sǽdon; impert. -sege; pp. -sægd, -sǽd

To say, tell, relate, declare, provedicere, narrare, indicere

Entry preview:

Nelle ic ðé gesecgan I will not tell thee, Exon. 88 b; Th. 333, 11; Gn. Ex. 2: Elen. Kmbl. 1966: El. 985. Ic ðé sceal Meotudes mægenspéd I shall relate to thee the Creator's power, Exon. 92 b; Th. 348, 7; Sch. 24.

ge-dwolian

(v.)
Entry preview:

., erravit) . . . hé máre gefeáþ be þǽm þonne be þǽm . . . þe ne gedwaladan (erraverunt), Mt. . . . 18, 12-13.

BREGDAN

(v.)
Grammar
BREGDAN, bredan, ic bregde, ðú bregdest, he bregdeþ, pl. bregdaþ ; p. brægd pl. brugdon pp. brogden, bregden.

To move to and fro, vibrate, cast, draw, drag, change, bend, weave;vibrare, vibrare gladium, jactare, stringere, trahere, nectere, plectere to turn into se vertere in aliquid

Entry preview:

Th. 1033; B. 514. Ðæt hie ne móste se synscaða bregdan that the sinful spoiler might not draw them, 1419; B. 707: Exon. 42b; Th. 142, 23; Gú. 648. Ic underbæc bregde nebbe I draw my face backwards, Exon. 130a; Th. 498, 6; Rä. 87, 8.

ge-rímian

(v.)
Grammar
ge-rímian, p. ode
Entry preview:

To calculate, compute Understand þú p. ic wyð þé nú gerímige understand the computation that I am making with you, Angl. viii. 307, 40

Linked entry: rímian

on-innan

Entry preview:

Th. 86, 4. Þenden þé wunað gást oninnan, Gen. 909. Ofne oninnan, Dan. 259. Wel bið þám eorle þe him oninnan hafað rúme heortan, Alm. 1. Hit him oninnan cóm, Gen. 723. Burgum oninnan, B. 1968 : Jul. 691 : Gú. 1341: El. 1057

flór

Grammar
flór, flóre.
Entry preview:

Th. ii. 258, 3. þæt flówende wæter hæbbe flór on þǽre fæstan eorðan, Bt. 33, 4; F. 130, 4. Ne mihte seó his swaðu nǽfre beón þǽm óðrum flórum geonlícod his footstep could never be made like the rest of the floor, Shrn. 80, 39.

ge-neósian

(v.)
Entry preview:

Send þínne engel on fýrenum wolcne, þæt þá embgange ealle þás ceastre þæt ne magen geneósian for þǽm fýre, Bl. H. 245, 30. Geneo[sian] adisse, i. uisitasse (parodisi delitias), An. Ox. 1954.