Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-þungennes

Entry preview:

Ox. 57, 1. eminence, distinction. in regard to rank. v. geþungen; <b>III a</b> Twelffeald geþungennes duodenus apex, Wrt. Voc. ii. 142, 14.

hamer

Entry preview:

Ox. 481. Mín ( a key's ) heáfod is homere geþuren, sworfen feóle, Rä. 87, 1.

leahter

Entry preview:

Ox. 5363. Leahtra firene geseón on þám sáwlum, Cri. 1281. Gelácnigan leahtra gehwylcne, yfel unclǽne, 1309. Líchoman leahtra clǽne, Ph. 518. Fácnes clǽne, leahtra leáse, Jul. 566. Leahtrum flagitiis An. Ox. 2678. Lahgtrum ł gyltum facinoribus 4, 50.

ǽg-hwǽr

Grammar
ǽg-hwǽr, Dele á-hwǽr, and add: -hwár, -wern.

in every place,to every place, in every directionin every casein every respect

Entry preview:

Ox. 11, 160. Wé forhealdað ǽghwǽr (-hwár, v. l.) Godes gerihta, Wlfst. 157, 14. Hié hergodon ǽghwǽr be ðám sǽ, Chr. 918; P. 98, 12: 998; P. 131, 13. Him wæs ǽghwǽr wá, Sat. 342. Ǽghwǽr onbútan circumquaque, An. Ox. 2, 251.

gál-ness

Entry preview:

Ox. 4221. Hwæt getácnað þæs fylmenes ofcyrf búton gálnysse wanunge?, Hml. Th. i. 94, 33. Swíðor for bearnteáme þonne for gálnysse, ii. 70, 20: Ap. Th. 25, 10: Hml. A. 30, 144. Þú leofast on gálnysse (libidine), Dóm. L. 178. Gálnesse luxu An.

ge-rýne

Entry preview:

Ox. 4216. For foresmeá[gende] gerýna dígla ob indaganda secretorum archana, 1505.

Linked entry: rún

grǽdig

Entry preview:

Ox. 700: Wrt. Voc. ii. 53, 51. Mid grǽdigum byrenre grimnysse ceáflum rabidis ursinę ferocitatis rictibus, i. faucibus, An. Ox. 1475. (3 a) figuratively :-- Grǽdigum múþes ceáflum ambronis (taken to be dat. pl.) orci, i. mortis faucibus, An.

heáh-nes

Entry preview:

Ox. 2458. Fleógan on ðá heáhnesse ( in altum ), Bt. 36, 1 ; F. 172, 33. On heáhnise in conum, Wrt. Voc. ii. 82, 45. Oð ðæs heáfdes heánnesse (heánesse, lxxii, 13) usque ad uerticem, Lch. i. lxxiv, 36. On hégnessum in altum, An. Ox. 1559.

Linked entry: heá-nes

ge-limp

Entry preview:

Ox. 3793. Mid gesǽligum gelimpum fortuitis casibus, 4186. what happens in the case of a person, lot, hap, fortune Þ endenécste gelimp suprema sors, An. Ox. 1835.

á-slídan

to slipfallto fallbe removed to an unfavourable placeto fall into sinlapserelapseto fallbe hurtdestroyed

Entry preview:

Ox. 4789:Wrt. Voc. ii. 86, 44. Ealle áslidene omnes elisos, Ps. L. 144, 14

andel-bǽre

(n.; adj.)
Grammar
andel-bǽre, ( = and-hél-bǽre; cf.
Entry preview:

Ox. 7, 282: 8, 207. Andelbǽre, 2, 257: 4, 74: Hpt. Gl. 496, 42: Angl. xiii. 35, 218 (all are glosses on the same passage)

bród

(n.)
Grammar
bród, e; f.

a broodbreedinghatching

Entry preview:

Ox. 28, 25. breeding, hatching (v. bródig) Bróde concretione (cf. cennung concretio, 136, 25), Wrt. Voc. ii. 23, 19

Linked entry: bród

efen-fela

(v.)
Grammar
efen-fela, (em-).
Entry preview:

Ox. 4509

fágnys

Grammar
fágnys, fáhness
Entry preview:

Ox. 1019. Mid geolewere fáhnysse crocea qualitate 525. On ðisum getelde (the tabernacle) wǽron menigfealde fáhnyssa and frætwunga ; swá beóð eác on Godes gelaðunge menigfealde fægernyssa, Hml. Th. ii. 210, 10. Mid fáhnyssum varietatibus, Hml.

ge-sibling

Entry preview:

Ox. 3, 3. Mǽglicum ł ge-sibli(n)gum contribulibus, i. parentibus, Hpt. Gl. 403, 18. Add

ge-ferian

(v.)
Entry preview:

Ox. 4698. Geferod vectus, Wülck. Gl. 254, 10. Gefered wæs heáfod his in disc allatum est caput ejus in disco, Mt. L. 14, ii. Geferedne delatum, Wrt. Voc. ii. 80, 75. Gefæredne, 26, 50. Add

land-gemǽre

Entry preview:

Ox. 844. Nú hæbbe wé scortlíce gesǽd ymbe Asia londgemǽro ; nú wille wé ymbe Europe londgemǽre (e altered to o) áreccean swá micel swá wé hit fyrmest witon, Ors. i, I ; S. 14, 26-28.

preóst-hád

Entry preview:

Ox. 3692. Preóstháde (in) clero (degentium), 5303. Sé wæs Haroldes eorles mæssepreóst; sé werede his kenepas on his preóstháde oð ðæt hé wæs biscop, Chr. 1056; P. 186, 26.

pyle

Entry preview:

Ox. 29, 4. Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce on þýne wynstran hand innewearde and lecge tó þínum eáron, Tech. ii. 126, 6. Bið se elnboga underléd mid pyle, Past. 143, 18.

talu

Grammar
talu, <b>. I.</b>
Entry preview:

Ox. 27, 18. Add Ne móste hé beón þára þreóra nánes wyrðe ðe eallum leódscipe geseald wæs on wedde, tale ( he should not be entitled to bring an action ), ne teámes, ne áhnunga, Cht. Th. 266, 11. v. frum-, geán-talu