ge-met-fæst
Moderate, modest ⬩ moderatus, modestus
Entry preview:
Moderate, modest; moderatus, modestus Ne hie ðám geþyldegum and ðám gemetfæstum simble ne wuniaþ neither do they always dwell with the patient and moderate, Bt. 11, 1; Fox 34, 3. Sió is swíðe gemetfæst she is very modest, 10; Fox 28, 20. Man gemetfæst
þroc
a throck ⬩ a table
Entry preview:
a throck (v. E. D. S. Pub., Cheshire Gloss., where is quoted: 'The Throck is the piece of Timber on which the suck (share) is fixed.' Academy of Armory by Randle Holmes. Also spelt thruck) Dentale, s. est aratri pars prima in qua uomer inducitur quasi
be-heáfdian
Entry preview:
Hí beheáfdodon þone cempan, Hml. S. 19, 123: Hml. Th. i. 402, 17. Beheáfdian hine [geseón] gestreón getácnað to see one's self beheaded in a dream betokens gain, Lch. iii. 212, 13. ꝥ hí í Hí lǽdan tó beheáfdianne, 75, 23. Tó beheáfdigenne, Hml. S. 19,
eówer
Entry preview:
of you. Add: as personal pronoun Þá Gotan eów hwón oferhergedon, and iówer feáwe ofslógon, Ors. 1, 10; S. 48, 20. Eówer ǽlces ácennednesse, Bt. 30, 2; F. 110, 18. Drihten fandað eówre, Deut. 13, 3. with noun in apposition Eówer Rómána brocu ðe gé ealneg
freógan
Entry preview:
From dióble friáð ( liberat ), Mk. p. 3, 17. Fréweð, Mt. p. 16, 16. Þys sint þára manna naman ðe man freóde for Ordgár ðá hé læg on ádle, Cht. E. 255, 7. Mon þá þeówas freóde, Ors. 4, 3; S. 162, 16. Sume þá men þe hié on ðeówdóme hæfdon, þá þe heora hláfordas
ge-dríme
Entry preview:
Take here <b>ge-dréme, ge-drýme</b> in Dict., and add Stefn gedrýme (-dréme, v.l.) vox canora, Hy. S. 2, 28. Mid gedrémum swége eque sonore, Wrt. Voc. ii. 143, 68. Mid gedrémre swinsunge, [gedrê]mum sange consona melodia. An. Ox. 4911. Gedrémere
land-leód
Entry preview:
Wunode á syððtan se sóða geleáfa on þǽre landleóde, Hml: S. 24, 190. Hé æt Somnite gemǽre and Rómáne gesæt, and þá níhstan landleóde on ǽgþere healfe him on fultum geteáh circa finitimas Romae urbes auxilia sibi adquirere studens Ors. 3, 7 ; S. 110, 7
mæsse-steall
Entry preview:
The place where the priest stood when saying mass (?), the altar (cf. gif preóst búton gehálgodon weófode mæssige, Ll. Th. ii. 292, 18. Se Geearnian wé mid gódum dǽdum. 'þæt is mid clǽne ælmessan and mid leóhte tó úrum ciricean and tó úrum mæssesteallum
on-winnan
Entry preview:
to attack, assail Sum hǽðen mann þe him swýðost onwann áwédde ðǽrríhte, Hml. S. 22, 131. Þæt gé eówerne eard bewerian mid wǽpnum wið onwinnendne here, Ælfc. T. Grn. 11, 18: Hml. S. 25, 818. Hí weredon hí cénlíce wið þone onwinnendan here, 589: 719. Hé
basing
A mantle
Entry preview:
Add: A mantle Ðes basingc haec clamys, Ælfc. Gr. Z. 60, 13. Hé (St. Martin) tócearf his basing . . . Þá hlógon ðá cempan ðæs basinges . . . mid ðám basinge gescrýdne, Hml. Th. ii. 500, 25-32: Hml. S. 31, 69-72. Basincge melote, An. Ox. 1471: clamidem
laðian
To invite ⬩ call ⬩ call upon
Entry preview:
To invite, call, call upon Hwílum ic rincas laðige tó wíne at times I invite men to wine, Exon. 104 a; Th. 395, 32; Rä. 15, 16. Ðyder ðe unc laðaþ and cégþ uncer Drihten whither our Lord invites and calls us, Blickl. Homl. 187, 26: Cd. 226; Th. 301,
openian
Entry preview:
to open, to become open Openaþ patebit, Kent. Gl. 401. Byrgenu openodon, Homl. Th. ii. 258, 5. Openige nú ðín fæðm. Blickl. Homl. 7, 24. Byrgen opnigende (patens) is race heora. Ps. Spl. 5, 10. Openiendum heofonum caelis patentibus, Bd. 4, 9 ; S. 576
segnian
Entry preview:
to make the sign of the cross upon anything in token of blessing or consecration, to bless, consecrate Se biscop nam hláf and sénode essent manus ad panem benedicendum missuri, Bd. 3, 6 ; S. 528, 15 note. Ðá sang hé orationem ofer hine and hine bletsode
be-sprecan
mention ⬩ to claim ⬩ To complain of ⬩ blame ⬩ To complain
Entry preview:
Substitute: to speak about, mention. Cf. be-secgan, I: Hit is ús swíþor bismre gelíc þæt wé þæt besprecað erubescant de recordatione praeteritorum, Ors. 3, 11; S. 152, 30. Hé begeat sumne ðe hine bespræc tó ðám cásere, Hml. Th. i. 374, 13. of legal proceedings
brengan
Entry preview:
Ic forð brenge proferam, Kent. Gl. 9. Ic brengo (adduco) hine út. Jn. L. R. 19, 4. Hú micelne unweorþscipe se anwald brengþ þám unmedeman, Bt. 27, 2; F. 96, 10 : 16, 3 ; F. 54, 25. Sé þe mé brengð (bring(ð), v. l.) lác. Past. 342, 8. Hié Gode forhæfd-nesse
cáf-líce
Entry preview:
Add Cáflíce, scearplíce efficaciter, i. velociter, Wrt. Voc. ii. 142, 56. of rapid movement Cáflíce cuman velociter pervenire, R. Ben. 23. 3. Hé rád ormǽte cáflíce, Hml. Th. ii. 304, 8. Hí cómon cáflíce rídende, Hml. S. 27, 84. Se cásere cáflíce líhte
glitnian
Entry preview:
Add: of light or of that which emits light Glitenaþ hálig dæg and beorht þearle rutilat sacrata dies et splendida valde, Hy. S. 47, 6. Betwux þæs heortes hornum glitenode gelícnys þǽre hálgan róde breohtre þonne sunnan leóma, Hml. S. 30, 42. Leóhtes
hlinian
to recline ⬩ to lean
Entry preview:
Add On hlingo (-u, written over o) innitor, Wrt. Voc. ii. 111, 73. to recline, lie on a couch for rest (or to eat; in translation of Latin -cumbere forms) Se wulderfulla on godewebbenum beddum hlinað, E. S. viii. 473, 18. Wíf ongeat ꝥte hlionade (sæt
hete
Entry preview:
Dele passage (Rá. 34, 5) in 1. 4, and add: as a human passion Wæs here and hete on gehwilcum ende oft and gelóme, Wlfst. 162, 14. Hit ná næs búton hete and gewinnum, Ors. 3, II; S. 143, 17. Ic mé wið heora hete hýde, Ps. Th. 54, 12. Ne teó ic N. for
symbelness
Festivity, solemnity ⬩ festivity, feasting ⬩ a religious festival ⬩ solemnity ⬩ festive nature
Entry preview:
Festivity, solemnity Symmelnysse festivitate, solemnitate, Hpt. Gl. 496, 17. Semelnyssa solemnia, festivitates, 500, 7. festivity, feasting Ðǽr ðurhwunaþ seó éce bliss; ne byþ ðǽr hungor ne þurst. . ., ac háligra symbelnys ðǽr þurhwunaþ á bútan ende
Linked entries: symbel symbel-calic