Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wudu-fæsten

(n.)
Grammar
wudu-fæsten, wudu-fæstenn, es; n.

a place rendered secure by woodsa wood as a place of securitya place of security built of wood

Entry preview:

He gewícode ðǽr ðǽr hé niéhst rýmet hæfde for wudufæstenne he pitched his camp in the nearest spot allowed by the woods, Chr. 894; Erl. 90, 9. Ða flugon ða Bryt-Walas tó ðam wudufærstenum (cp. silvis sese obdidere, Bd.

Linked entry: wudu-wésten

be-swícian

(v.)
Grammar
be-swícian, p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad [be, swícian to wander]

To go from, evade, escape, be without, be free fromevadere, carere

Entry preview:

Ðæt he ðone écan deáþ beswícode ut ipse mortem evaderet æternam, Bd. 3. 23; S. 555, 36 : 2, 12; S. 512, 36. Ðæt heó ðære langan untrumnesse beswícede se infirmitate longa carere, Bd. 5, 4; S. 617, 24.

sécan

(v.)
Grammar
sécan, sécean; p. sóhte; pp. sóht
Entry preview:

Ús is nédþearf ðæt wé sécan ðone lǽcedóm úre sáuwle, Blickl. Homl. 97, 31. Biddon wé Drihten ðæs leóhtes ðe nǽfre ne geendaþ . . . ðæt leóht wé sceolan sécan, ðæt wé mótan habban mid englum gemǽne, 21, 14.

under-gitan

(v.)
Grammar
under-gitan, p. -geat, pl. -geáton; pp. -giten

To understandperceiveknow

Entry preview:

Ðá undergeat Noe, ðæt ða wæteru wǽron ádrúwode ofer eorðan, Gen. 8, 11. Ðá Ulfcytel ðæt undergeat, Chr. 1004; Erl. 139, 25. Ðá Eádwine eorl and Morkere eorl ðæt undergeáton, 1066; Erl. 198, 39: Ors. 3, 7; Swt. 112, 26.

geornful-nes

(n.)
Grammar
geornful-nes, giornful-nes, -nys, -ness, -nyss, e; f.

Eagerness, diligence, earnestness, zeal, fervour, devotionsollertia, dīlĭgentia, industria, fervor, devōtio

Entry preview:

He geornlíce gýmde ðæt he to lufan and to geornfulnesse awehte gódra dǽda ad dilectiōnem vero et sollertiam bŏnæ actiōnis excitāre curābat, Bd. 4, 24; S. 598, 19: 5, 13; S. 632, 8.

Linked entry: eornfullnes

drync

Entry preview:

Ðætte hié ðone hálwendan drync ðæs æðelan wínes ne gehwyrfen him selfum tó áttre quia saluberrimum vini potum in veneni sibi poculum vertunt, Past. 365, 9. Wyrc tó duste, dó hys dǽl on wínes drinc, Lch. i. 336, 16. Drync poculum, Ps. Srt. 22, 5.

tó-geagnes

(prep.; adv.)
Grammar
tó-geagnes, -gegnes, -geánes, -génes.

towards,so as to meetagainst,to meetin the way of,to meet the approach ofin readiness for,against the coming ofagainst,for the purpose of resistingon the approach of,towardsagain,in return

Entry preview:

Ðæt folc, ðæt ðǽr beforán férde, streówodan heora hrægl him tógeánes, 71, 8.

þegnung

(n.)
Grammar
þegnung, e; f.
Entry preview:

Homl. 247, 10. service of an official, office, official employment, ministry Ðæs láreówdómes ðénung praedicationis officium, Past.7; Swt. 47, 20. Hé wilnode ðære ðegnunga ðæs láriówdómes, Swt. 49, 15.

þyrstan

(v.)
Grammar
þyrstan, p. te

To thirst

Entry preview:

Grammar þyrstan, with acc. of person and gen. of object of thirst : --Ðeáh ðæt folc ðyrste ðære láre, Past. 2; Swt. 31, 7. Grammar þyrstan, with dat. of person Ðyrste sáwle mínre sitivit anima mea, Ps. Spl. 41, 2: 62, 2.

herigendlíce

(adv.)
Entry preview:

Ðæt ilce ðæt hé untǽlwyrðlíce ondréd tó onfónne, ðæt ilce se óðer swíðe hergeondlíce (hergendlíce, v.l.) gewilnode quod laudabiliter alter appetiit, hoc laudabiliter alter expavit, Past. 49, 19. Herigendlíce (hergendlíce, v. l.), 295, 5: Bd.

a-ráfian

(v.)

To unroveunravelunwinddissolvere

Entry preview:

To unrove, unravel, unwind; dissolvere Aráfaþ ðæt cliwen ðære twífaldan heortan unwinds the clew of the double heart; dissolvit corda duplicitatibus involuta, Past. 35, 5; Hat. MS. 46 b, 1

mæssepreóst-hád

(n.)
Grammar
mæssepreóst-hád, es; m.

The orders of a mass-priest

Entry preview:

The orders of a mass-priest Of ðære tíde ðæs ðe ic mæssepreóstháde onfeng ex quo tempore accepti presbyteratus, Bd. 5, 24; S. 647, 32: 5, 1; S. 613, 12

Linked entry: preóst-hád

glengista

Entry preview:

To ðon ðæt hwæt hwygo to ðære ongietenisse ðissa mínra þinga ðín gelis and glengista geþeóde ut aliquid per novarum rerum cognitionem studio et ingenio possit accedere, Nar. 1, 20. [?]

Linked entry: glenge

ymb

(prep.)
Grammar
ymb, ymbe, umbe, embe, emban; prep.
Entry preview:

Ðæs ymb óðer swylc bútan ánre wanan, Menol. Fox 279; Men. 141: 359; Men. 181. Ðæs ymbe lytel, Chr. 1038; Erl. 167, 6.

seht

(n.)
Grammar
seht, es ; m. : e ; f.
Entry preview:

Ðæt ða cyningas seht námon (cf. friþ niman) heom betweónan , Chr. 1016 ; Erl. 159, 1. Hí móston mid ealle ðæs cynges wille folgian, gif hí woldon land habban oððe wel his sehta, 1086 ; Erl. 222, 35

fremþe

(adj.)
Grammar
fremþe, adj.

Strangeforeignaliēnusexternus

Entry preview:

Hí awurpon ða ealdormenn ðæs fremþan cyninges they cast off the aldermen of the strange king, 3, 24; S. 557, 45: Lk. Skt. Lind. 24, 18: Jn. 10, 5

pliht-líc

(adj.)
Grammar
pliht-líc, adj.
Entry preview:

Ðrý dagas syndon on geáre ðe wé egiptiaci hátaþ, ðæt is on úre geþeóde plihtlíce dagas ; on ðám ná tó ðæs hwón for nánre neóde ne mannes ne neátes blód sý tó wanienne, Lchdm. iii. 76, 11-14

wit

(n.)
Grammar
wit, witt, es; n.

right mindwitswitintelligenceunderstandingthe mind

Entry preview:

Skt. i. 15, 7. wit, intelligence, understanding Ðæs ðú scealt werhðo dreógan, þeáh ðín wit duge, Beo. Th. 1183; B. 589. the mind Ðeós gítsunc hafaþ gumena gehwelces mód ámerred, ðæt hé máran ne récð, ac hit on witte weallende byrnð, Met. 8, 45

sweor

(n.)
Entry preview:

Mid ðǽm sweore ðæs wolcnes, Past. 305, 1. Feówer þing synt ealra þinga behéfost ... þám þe þencð tó þám écan lífe; ꝥ synt feówer sweras, iustitia, ... prudentia, ... temperantia, ... fortitudo, Wlfst. 247, 11-16

æfesa

(n.)
Grammar
æfesa, (-e; f, f), an; m.

Produce of woods on which swine might be fed

Entry preview:

Produce of woods on which swine might be fed Mid mæste and mid æuesan . . . and ic ann ðæt ðridde swun (?)

Linked entry: æfesn