Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-offrian

(v.)
Grammar
ge-offrian, p. ode; pp. od

To offer, sacrifice

Entry preview:

To offer, sacrifice He hét hine his leófan sunu geoffrian Gode to láce he bade him offer his dear son as a sacrifice to God, Btwk. Scrd. 23, 3. Abel geoffrode ða sélostan lác Gode Abel offered the best sacrifices to God, 18, 5: 22, 9: Gen. 8, 20.

Linked entry: offrian

ge-stincan

Entry preview:

Heó cwæð ꝥ heó nǽfre ǽr náht swilces ne gestunce, S. 4, 349. Add

ge-fleard

Entry preview:

Micle betere is ǽlcum crístenum men þæt náne wæccan æt cyrican næbbe, þonne þǽr wacyge mid ǽnigan geflearde, Wlfst. 279, 13. Beón ( bishops ) á ymbe wísdóm, and ǽghwylc gefleard unwyrð lǽtan, Ll. Th. ii. 316, 27.

slege

(n.)
Grammar
slege, es; m.
Entry preview:

Gif man lǽt ǽnne þeóf tó slege . . . nolde syllan ealle his ǽhta . . . wið þan þe libban móste?, Hml. S. 12, 116. add: a stake Slegeas sudes, Lch. i. lxxi, 3

trymman

(v.)
Grammar
trymman, trymian; p. trymede. I. to make firm or
Entry preview:

, comfort midwráðumwordum trymmaþ, Ps.

ríce

(n.)
Grammar
ríce, es; n.

powerauthoritydominionruleempirereignbishopsconsulsa kingdomrealma diocesea nation

Entry preview:

Ymb xxxi wintra ðæs ðe ríce hæfde after he had reigned thirty-one years, Chr. 755; Erl. 48, 26. Wé witon ðæt ealle onwealdas from him sindon wé witon eác ðæt ealle ríca sint from him forðon ealle onwealdas of ríce sindon.

a-standan

(v.)
Grammar
a-standan, p. -stód, pl. -stódon; pp. -standen.

to stand upget uprise upriseexsurgereresurgeresurgereto insistpersistcontinuepersistereinstare

Entry preview:

to stand up, get up, rise up, rise; exsurgere, resurgere, surgere Ðá astód he semninga exsurrexit repente, Bd. 2, 9 ; S. 511, 20. He up astandeþ of slǽpe he rises up from sleep, Exon. 96 a ; Th. 358, 4 ; Pa, 40.

Linked entry: a-stód

ge-ríman

(v.)
Grammar
ge-ríman, to -rímenne; p. de; pp. ed [ríman to number]

To number, reckonnumĕrāre

Entry preview:

To number, reckon; numĕrāre He ána mǽge ealle geríman he alone can number all, Cd. 163; Th. 205, 22; Exod. 439: Exon. 121 b; Th. 466, 4; . 116. Ðonne mæg he eác swilce geríman ðínne ofspring sēmen quŏque tuum numĕrāre pŏtest, Gen. 13, 16: Ps.

un-pleólíc

(adj.)
Grammar
un-pleólíc, adj.

Not dangerouswithout risk

Entry preview:

Kmbl. 29. as regards moral hurt Augustinus cwæð, ðæt unpleólíc sý þeáh hwá lǽcewyrte ðirge; ac ðæt tǽlþ tó unálýfedlícere wíglunge, gif hwá ða wyrta on him becnitte, búton tó ðam dolge gelecge, Homl. Th. i. 476, 3.

un-geþyldig

(adj.)
Grammar
un-geþyldig, adj.

Impatient

Entry preview:

Impatient Ðæt wæs ungeþyldig heretoga ... wǽpn gegráp mid tó campienne, ǽr ðon ðe his líchoman leomum becóme, Blickl. Homl. 165, 33.

Linked entry: ge-þyldig

werian

(v.)
Grammar
werian, wergan; p. ede.
Entry preview:

His ríce heardlíce werode ða hwíle ðe his tíma wæs, 1016; Erl. 155, 6. his seó mycle hand on gewindæge werede and ferede qua die manus ejus liberavit eos de manu tribulantis, Ps. Th. 77, 42. under segne sinc ealgode, wælreáf werede, Beo.

healdan

(v.)
Grammar
healdan, haldan; p. heóld; pp. healden.

to HOLD, keep, grasp, retain, restrain, confine, containto hold, have, possess, occupy, inhabitto rule, governto behave, conductto guard, defend, keep, preserve, protect, maintain, sustain, regard, observe, take heedto hold out, last, hold on, continue, hold withto hold, keep, keep sheepservare, custodire

Entry preview:

Heó hit heóld ǽr tó fæste wið hine she had before dealt too hardly with him, Chr. 1043; Erl. 168, 10. Gif hine heólde swá swá sceolde if he conducted himself as he ought, L. R. 7; Th. i. 192, 15.

forht

Entry preview:

Forhtum tremebundis, i. formidantibus, 3773. where the occasion of fear is given. with for forht sceal bión for ǽlcre orsognesse, Past. 32, 5. Wurdon hié swíðe forhte for ðǽm fǽre, Bl. H. 199, 24: Guth. 16, 8: Dóm. L. 160. with dat. infin.

á-þolian

(v.)

To hold out under trial,To put up withenduresuffer

Entry preview:

To hold out under trial, of persons Hit bið twýlic hwæðer ðæt cild on life áðolige oð þæt hit þám láreówe andwyrdan mage, Hml. Th. ii. 50, 24.

in-tó

Entry preview:

Þa heó intó hire móddrian eóde, 165, 28. Þá óþre bróþra þe þǽr úte wǽron eódan intó him, 217, 35. Malchus on foreweardan intó his þám hálgan geféran, and se bisceop æfter him inn eóde, Hml.

ge-ortríwan

(v.)
Grammar
ge-ortríwan, ge-ortreówan; p. de.
Entry preview:

.), ꝥ on úre yldo ꝥ beón mihte nec diffidendum est nostra aetate fieri potuisse, Bd. 4, 19; Sch. 441, 7. with clause geortreóweð hweþer sóðe sýn, for þon þe nǽfre ne cúþe þurh gewisse áfandunge . . . geortreówdon hwæðer sóðe wǽron þe nǽron

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

Mid árwurðnysse underfón þone þe ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hit geseó, for ðǽm wénð, gif hit ǽr geseó, ðæt hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam

hopian

(v.)
Entry preview:

sóðlic sió heánes is ðe hié tó hopiað and eác habbað quam sit vera excellentia, quam sperando tenent 299, 5. Þonne man wát þæt ér tó hopede, Solil. H. 29, 6. Se sige þe eall Angelcynn tó hopode, Chr. 1009 ; P. 139, 8.

mis-faran

(v.)

to go astrayto errtransgressto fare badlyhave ill success

Entry preview:

If Joseph sag hise breðere misfaren His fader he it gan unhillen and baren, Gen. and Ex. 1911.] to fare badly, have ill success Sume secgaþ ðæt (certain animals) þurh bletsunge misfaraþ, and þurh wyrigunge, geþeóþ, Homl.

Linked entry: mis-féran

ge-segnian

(v.)
Entry preview:

gesáwon ꝥ wæs gemearcod mid þý gerýne Crístes róde tácnes, þá cwǽdon : 'Þis is ǽmtig fæt and gesegnod (signatum),' Gr.