hirde-líc
Pastoral
Entry preview:
Pastoral Ða byrðenne ðære hirdelecan giémenne pastoralis curæ pondera, Past; Swt. 23, 11
un-styrigendlíc
Not to be stirred ⬩ not to be carried
Entry preview:
Not to be stirred, not to be carried Byrðenna unstyrendelíco onera inportabilia, Mt. Kmbl. Lind. 23, 4
asal
Entry preview:
Asales byrðen, Mk. L. 9, 42. Assales, Mt. p. 18, 16. Tó asalde asinae, Mk. p. 4, 16. On assalde, Rtl. 95, 6. Assald (easald, R.), Lk. L. 13, 15. Assald ł sadal (asald, R.) asellum, Jn. 12, 14. Ofer asal super asinam, Mt. L. 21, 5.
hefigian
to make heavy ⬩ oppress ⬩ grieve ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ to become heavy ⬩ to be aggravated or increased ⬩ to be burdened or oppressed
Entry preview:
to make heavy, oppress, grieve, afflict, vex Forðon sió byrden ðære sconde hine diógollíce hefegaþ quia gravit hunt in abditis pondus turpe, Past. 11, 7; Swt. 73, 55.
Linked entry: a-hefigian
un-gilda
One who is not a full member of a guild
Entry preview:
One who is not a full member of a guild Æt ǽlcon rihtgegyldan áne byrðene wudes and twá æt ðam ungyldan (cf. (?)for a difference between those in the same gild, Hæbbe ǽlc gegilda .ii. sesteras mealtes, and ǽlc cniht ánne, 613, 32), Chart.
Linked entry: gilda
beran
to carry ⬩ bring ⬩ to bear ⬩ to suffer ⬩ to carry ⬩ fruit
Entry preview:
Hé bierð (byrð, v. l.] on bis heortan ðá byrðenne ðæs bismeres, Past. 73, 1 2. Wyrþe ꝥ hié heofoncining on heora heortum beran, Bl.
stede-fæst
Entry preview:
Add: firmly fixed: of a person, rooted to the spot Hé beád him ꝥ hí álédon þá byrðene, and þá bǽrmen sóna stedefæste stódon, swilce hí ástífodon wǽron, Hml.
swǽr
Entry preview:
.), oppressive Swǽr is seó byrðen ðe Godes bydel beran sceall, gif hé nele georne unriht forbeódan, L. I. P. 5; Th. ii. 308, 35: Wulfst. 178, 8. Hé bið deófles tempel, and byrð swíðe swǽre byrðene on his bæce, Homl. Th. i. 212, 4.
Linked entry: swár
sceáf
Entry preview:
Bunda ł byrðenno ł sceáfa, Mt. L. 13, 30
brosniend-lic
Entry preview:
Mid byrðenne þæs brosniendlican líchaman carnis corruptibilis pondere, Gr. D. 138, 21. In þám brosnendlican líchaman, 312, 8. Nú ðú unscrýddest þé þone brosnigendlican mann. Hml. S. 30, 113. Add
gítsere
Entry preview:
Ðæt se gítsere (gídsere, v. l. ), him on geheápige ðá byrðenne eorðlica ǽhta, Past. 329, 20: 331, 7. Giétsere (gídsere, v. l. ), 341, 6. Ne ðá ðiófas, ne ðá giétseras neque fures, neque avari, 401, 28. Þá gítseras (gýtseras, v. l. ), Ll.
incer
Entry preview:
. ¶ plural and dual forms used of the same persons :-- Ic geseó þæt eówer mód is áwend, for ðan ðe gé eówre spéda þearfum dǽldon: gáð nú tó wuda, and heáwað incre byrðene gyrda ... Bicgað eów landáre ...
on-uppan
upon, on ⬩ besides, over and above
Entry preview:
Hé wearþ bebyrged, and him læg onuppan fela byrðena eorþan, Homl. Skt. i. 12, 56: 14, 114. Hé sæt ðǽr onuppan, 13, 25. Ðonne man bringe offrunge nime smedeman and geóte ele onuppan, Lev. 2, 1.
Linked entry: uppan
ge-hefigian
To make heavy or sad ⬩ to load ⬩ burden ⬩ weigh down ⬩ increase the weight of ⬩ aggravate ⬩ gravare ⬩ contristare ⬩ vexare ⬩ deprimere ⬩ aggravare
Entry preview:
Swá swá hefig byrðen mín unriht synt gehefegode ofer me sicut onus grave iniquitates meæ gravatæ sunt super me, Ps. Th. 37, 4.
Linked entry: ge-heofegian
wǽge
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance ⬩ scale
Entry preview:
a weight, as a general term Byrðen oððe wǽge pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17.
un-nídige
Without compulsion ⬩ willingly
Entry preview:
Without compulsion, willingly Ða ðe beóð mid hira ágnum byrðennum ofðrycte ðæt hié ne magon gestondan, hié willaþ lustlíce underfón óðerra monna, and unniédige hié underlútaþ mid hira sculdrum óðerra byrðenna tóeácan hiera ágnum qui ad casum valde urgetur
wǽg
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance
Entry preview:
a weight, as a general term Byrðen oððe wǽg pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17 note. Genim ðære ylcan wyrte ánre tremesse wǽge, Lchdm. i. 72, 11. Genim twéga trymessa wǽge, 70, 15. Þreóra trymessa wǽge, 72, 26: 74, 4.
un-berende
not bearing ⬩ barren ⬩ sterile ⬩ unbearable
Entry preview:
Voc. i. 38, 58. unbearable Byrðenna unbærende onera importabilia, Mt. Kmbl. Lind. 23, 4
be-fleón
to flee ⬩ to flee from ⬩ to flee from
Entry preview:
Ðeáh hé hæbbe beflogen ðone gesin-scipe, næfð hé nó beflogen ðá byrðenne, Past. 401, 21-2. to flee from, with dat. Heó befleáh þám gesettan gyfte tó Godes cyrican, Gr. D. 199, 15. with prep. Bd. 4, 25; S. 599, 39 (in Dict.)
reccend-dóm
Entry preview:
Be ðære byrðenne ðæs reccenddómes (reccen-, Cott. MSS.) de pondere regiminis, Past. 3, tit. ; Swt. 33, 4. Recendómes, 17, 7; Swt. 119, 4. Se underféng sáula reccendómes animas suscepit regendas, R. Ben. 14, 11.