ge-wleccan
Entry preview:
Meng wiþ wífes meoluc and huniges dropan and wínes gewleht tósamne, ii. 42, 5
pocc
Entry preview:
Mid hunige smire ðǽr hit út sleá on ðone poc ... Sealf wið pocádl ... Drenc wið poccum ...
ge-wǽge
Entry preview:
L. 6, 38. a definite amount Genim ðú huniges ánre yndsan gewǽge (cf. genim huniges áne yndsan, 17) take an ounce weight of honey, Lch. i. 76, 11. Genim þǽre wyrte twégra trymesa gewǽge, 78, 24: 180, 27. Genim týn penega gewǽge, 116, 5: iii. 46, 11.
ealu-gafol
Entry preview:
Sylle se gebúr .vi. penegas ofer Éstre, healfne sester hunies tó Hláfmæssan, .vi. systres mealtes tó Martines mæsse, iii. 451, 6. See also Seebohm, Vill. Comm. p. 157
glæs
Entry preview:
Cnúa glæs tó dúste, dó huniges teár on, lácna ꝥ dolg mid, 128, 4. Add
dugan
Entry preview:
Gif þú hunig tó dést, ꝥ deáh. Lch. ii. 30, 22. Ne dohte hit nú lange inne ne úte, ac wæs here and hunger, Wlfst. 159, 7. Ꝥ ys tó gelýfenne ꝥ hit dyge, Lch. i. 84, 19. Án hríðer dugunde (cf.
un-sýfre
Impure ⬩ unclean ⬩ foul
Entry preview:
, clǽnsa mid hunige, Lchdm. ii. 210, 2. Wíc unsýfre ( a prison ), Andr. Kmbl. 2622; An. 1312. Unsýfra olidarum, Wrt. Voc. ii. 65, 15. moral Forhwan ðú ðæt selegescot, ðæt ic mé on ðé gehálgode, þurh firenlustas fúle synne unsýfre ( or adv.? Cf. O.
Linked entry: sýfre
wín-berige
A grape
Entry preview:
Wínberge te hunige áwylled medus, ii. 59, 34. Híre winberie ys gealla uva eorum uva fellis, Deut. 32, 32. Ne hig wín-berian (uuam) on gorste ne nimaþ, Lk. Skt. 6, 44. Gesoden[e] wínberigan (-en, MS.) fecula, Wrt. Voc. i. 27, 63.
cniht
Entry preview:
Hæbbe ǽlc gegilda .ii. sesteras mealtes, and ǽlc cniht ánne and sceat huniges, Cht. Th. 613, 33. Ego Æðelhelm and cniahta gegildan (cf. (?) N. E. D. knighten-gild), C. D. B. ii. 128, 32. add. Gif cniht ǽpen bréde, gilde se hláford án pund. Cht.
be-willan
Entry preview:
Gewyrce gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wǽteres on huniges gódum dǽle, 202, 27
Linked entry: willan
hreáw hreów
Entry preview:
Add: [for the double form cf. hreáw and hreów (p. tense of hreówan), streáw and streów, eáwan and eówan.] of food, not cooked Þǽr syndon menn ðá be hreáwan flǽsce and be hunige lifigeað ubi sunt homines cruda carne et melle uescentes, Nar. 38, 16.
cyning-feorm
Royal purveyance, tribute for the royal household ⬩ regis firma
Entry preview:
Royal purveyance, tribute for the royal household; regis firma Ic heó gefreóge écelíce ðæs gafoles, ðe hió nú get to cyninges handa ageofan sceolan of ðam dǽle ðe ðǽr ungefreód to láfe wæs ðære, cyningfeorme, ge on hlutrum alaþ, ge on beóre, ge on hunige
cliwen
A clew ⬩ a ball of thread, ball ⬩ glomus, globus
Entry preview:
Mintan wel getrifulade meng wið hunig, wyrc to lytlum cliwene mingle mint, well triturated, with honey, make it into a little ball, L. M. 1, 48; Lchdm. ii. 122, 11.
smeoru
Fat, grease, suet, tallow ⬩ adeps, arvina, unctura ⬩ grease, fat, butter
Entry preview:
Smerewe arvina 471, 4. in the following passages: Wið útsihte, hunig and unsylt smeoru and wex Lchdm. iii. 18, 5. Heortes smeoro (smeru, smero) i. 338, 15 : 354, 4. Sceápes smeru ii. 66, 7. Foxes smero iii. 2, 25.
drig-nes
DRYNESS ⬩ siccĭtas
Entry preview:
DRYNESS; siccĭtas Ðære drignesse ne sceal he huniges onbítan ac eald wín for the dryness he must not taste of honey but old wine, L. M. 2, 27; Lchdm. ii. 222, 19. Æteówige drignis let dryness appear; appāreat ārĭda, Gen. 1, 9.
Linked entry: dryg-nes
yntse
Entry preview:
An ounce Genim huniges ánre yndsan gewǽge, Lchdm. i. 76, 11. Ánre yndsan (ynsan, v. l. ) gewihte, 248, 8. Dó alwan áne yntsan tó, ii. 60, 5: 190, 9. Áne ynsan, iii. 74, 19.
leóht-líce
Lightly ⬩ slightly ⬩ gently ⬩ easily ⬩ quickly
Entry preview:
Geswét swíðe leóhtlíce mid hunige sweeten very slightly with honey, L. M. 1, 2; Lchdm. ii. 36, 3: 1, 19; Lchdm. ii. 62, 20.
HEORÞ
A HEARTH ⬩ fire-place ⬩ a house
Entry preview:
Genim ðæt séleste hunig dó ofer heorþ take the best honey, put it over the fire, 2, 28; Lchdm, ii. 224, 17. Be heorþe, Lchdm. iii. 122, 21.
twǽde
Entry preview:
Dó twǽde ðæs wínes and þriddan dǽl ðæs huniges put two parts of wine to one of honey, 306, 26. Dó ðæs meluwes twǽde and ðæs sealtes þriddan dǽl, 314, 5. Dó ðæs huniges twǽde and ðære buteran þriddan dǽl, 316, 7.
Linked entry: þridda
snǽd
A cut, slice, morsel, bit ⬩ a slice
Entry preview:
Heorotes horn gebærned tó ahsan . . . and mid hunige gewealcen tó snǽdum 238, 2. Genim þreó snǽda 52, 23. Genim fǽttes flǽsces, sele twá snǽda 268, 31. Nim of ðam gehálgedan hláfe feówer snǽda iii. 290, 27. Ðás sweartan snǽda atras offulas Wrt.