Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Mǽs

(n.)
Grammar
Mǽs, e; f.

The Maes or MeuseMosa

Entry preview:

The Maes or Meuse; Mosa Hér fór se here up onlong Mǽse feor on Fronclond, Chr. 882; Erl. 82, 7

ge-tregian

(v.)
Entry preview:

Substitute: To fear, have a horror of Þú ne getregedest mǽdenes innoþ non horruistí uirginis uterum, Angl. ii. 358, 8

gold-fyld

(adj.)
Grammar
gold-fyld, adj.
Entry preview:

Gilt, covered with gold-leaf Goldfyld fel petala (furva, Ald. 142, 3), Wrt. Voc. ii. 89, 48. See next word

Linked entry: -fyld

norþ

(adv.)
Grammar
norþ, adv.
Entry preview:

Þá wæs hé swá feor norþ swá þá hwælhuntan firrest faraþ, Ors. 1, 1; S. 17, 11. Ne bið nán niht. . . for ðám ðe seó sunne byð þonne swá feorr norð ágán, Lch. iii. 260, 6. Wǽron norð of ðǽm stáne áwexene bearwas, Bl. H. 209, 32.

ferian

(v.)

to carrymoveconveyto leadconduct

Entry preview:

Th. i. 492, 26. figurative Ðá ferede hine Godes hond þider þǽr hine men áredon, Shrn. 57, 5. to direct the course of Hé mid ðǽm úre líf líðelíce and getǽslíce fereð vitam nostram blanda lenitate disponit, Past. 369, 13.

wild-deór

(n.)
Grammar
wild-deór, wildeór, es; n.
Entry preview:

A wild animal, wild beast Wilddeor fera Wrt. Voc. i. 22, 39. Ðis wilddeór (wildeór, v. l. ) well fremaþ, Lchdm. i. 330, 7. Wildeór fera Wrt. Voc. i. 77, 76. Ne mæg hit wæter ne wildeór beswícan, Salm. Kmbl. 571; Sal. 285. Wildiór leena Kent.

Linked entry: wildedeór

níd-ling

Entry preview:

Add: a captive Hit gelamp ꝥ Langbeardisce men gehergedon .xl. neadlinga dum fere quadringentos captivos Longobardi tenuissent, Gr. D. 232, 24

ǽnig

(num.; adj.)
Entry preview:

only Feá ǽnig waes monna cynnes, Rä. 61, 3. On þám folce feáwe wǽran ǽnige, Ps. Th. 104, ii. Cf. ánga

be-sprengan

Entry preview:

Add:: to bespatter ꝥ on þám fúhtan wege ne beón heora fét besprengde ne plantas humidior uia spargat , Chrd. 64, 36

DRǼDAN

(v.)
Grammar
DRǼDAN, ic drǽde, ðú drǽdest, drǽtest, drǽst, he drǽdeþ, drǽt, pl. drǽdaþ; p. dréd, dreórd, pl. drédon; pp. drǽden

DREAD, fear timēre, pavēre

Entry preview:

To DREAD, fear; timēre, pavēre: found in the compounds a-drǽdan, an-, on-drǽdan, ondrǽd-endlíc, on-drǽd-ing: of-drǽd

ge-mǽran

(v.)
Grammar
ge-mǽran, to divulge.
Entry preview:

Wæs þis geworden on Beornica mǽgðe, and feor and wíde gemǽred (longe lateque diffamatum), Bd. 5, 14 ; Sch. 647, 16. Add

ge-spillan

Entry preview:

Add: to waste Hé gispilde (dissipauit) feh his, Lk. L. 15, 13 ; 16, 1. Bið gespilled demolitur, Mt. L. 6, 19

slǽtan

(v.)
Grammar
slǽtan, p. te [causative of siítan; cf. bait an animal, and bite]
Entry preview:

B. 17 the form is sleat. ], bait, set dogs on, hunt with dogs Man slætte ǽnne fearr, and se fear arn him tógeánes, Homl. Skt. i. 12, 72

-cund

(suffix)
Grammar
-cund, an adjective termination, denoting

KIND , sort, or origin, likeness

Entry preview:

KIND sort, or origin, likeness ; as, æðel-cund, deóful-, engel-, eorþ-, feor-, feorran-, gǽst-, god-, heofon-, híw-, in, sáwel-, ufan-, up-, woruld-

blód-reád

Entry preview:

His fét syndon blódreáde, E. S. viii. 477, 34. Add

ge-cwéme

(adv.)
Grammar
ge-cwéme, adv. (?)
Entry preview:

Pleasantly, agreeably Gecwéme contente (the Latin, however, is probably gen. fem. Cf. ðǽre gehealdnan contente, 79, 41), Wrt. Voc. ii. 20, 20

gengan

(v.)
Grammar
gengan, p. de, pl. don; pp. ed
Entry preview:

To go, pass; ire, meare, currere, ferri, converti Forhwí gengdest ðú on bæcling quare converses es retrorsum, Ps. Th. 113, 5. He feára sum beforan gengde wong sceáwian he with a few went before to view the plain, Beo. Th. 2829; B. 1412.

flǽsc-hama

Entry preview:

Þú synna tó fela gefremedes in flǽschoman, GG. 558

bodig

Entry preview:

Hí (idols) habbað dumne múð and ungrápigende handa, fét bútan féðe, bodig bútan lífe, i. 366, 27. Heó bewand ꝥ bodig mid ðám beddcláðum and nam ꝥ heáfod, Hml. A. 111, 306.

hú-hwega

Entry preview:

Voc. ii. 24, 35. of space measurement Is ꝥ eáland fram þǽre cyricean feor út on gársecge seted húhugu (-hwega, húru, v. ll.) on nygan mílum (nouem ferme milibus passuum ), Bd. 4, 27; Sch. 511, 7.