inwit-níþ
Entry preview:
Malicious, treacherous enmity, Beo. Th. 3720; B. 1858 : 3898; B. 1947 : Hy. 3, 46; Hy. Grn. ii. 282, 46
líc-sár
Entry preview:
, Beo. Th. 1635; B. 815: Exon. 28 b; Th. 87, 25; Cri. 1430
Linked entry: sár
mægen-fultum
A powerful help
Entry preview:
A powerful help Næs ðæt mǽtost mægenfultuma ( the sword lent to Beowulf by Hunferth ), Beo. Th. 2915; B. 1455
Sweó-ríce
Entry preview:
Sweden Ðone sélestan sǽcyninga ðara ðe in Swió*-*ríce sinc brytnade, Beo. Th. 4755; B. 2383: 4983; B. 2495
Linked entry: Sweó-land
swylt-dæg
Entry preview:
Th. 74. 12; Gen. 1221: Beo. Th. 5588; B. 2798
ge-wilde
Entry preview:
Powerful Ꝥ se man beó geðyldig and lǽte ǽfre his gewitt gewyldre þonne his yrre, Hml. S. 16, 336
wæl-gæst
A deadly guest ⬩ spirit? ⬩ a murderous guest
Entry preview:
, a murderous guest Wælgaest (Grendel), Beo. Th. 3994; B. 1995: (Grendel's mother), 2666; B. 1331
wíg-gryre
Terror caused by war
Entry preview:
Terror caused by war Wíggryre wífes the terror inspired when a woman makes war Beo. Th. 2572 ; B. 1284
gúþ-rǽs
A warlike attack
Entry preview:
Kmbl. 3061; An. 1533; Beo. Th. 5974; B. 2991: 3159; B. 1577: 4844; B. 2426
gest-sele
A guest-hall; ⬩ hospĭtālis aula
Entry preview:
A guest-hall; hospĭtālis aula Ðe gest-sele gyredon who prepared the guest-hall, Beo. Th. 1992; B. 994
frig
Free ⬩ noble ⬩ līber ⬩ ingĕnuus ⬩ nōbĭlis
Entry preview:
Free, noble; līber, ingĕnuus, nōbĭlis Nelle ic gán út ne beón frig non egrĕdiar līber, Ex. 21, 5. Gif hwá his ágenne geleód bebycgge, þeówne oððe frigne if any one sell his own countryman, bond or free, L. In. 11; Th. i. 110, 4: L.
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35.
Linked entry: formesta
on-findan
to find out, discover, detect ⬩ to find out from experience, become aware of, perceive, be sensible of ⬩ to meet with, experience, suffer
Entry preview:
Ðá se gist onfand ðæt se beadoleóma bítan nolde, Beo. Th. 3049; B. 1522. Landweard onfand ( became aware of ) eftsíð eorla, 3785; B. 1890. Onfunde, 1504; B. 750: 1622; B. 809. Ðá hé ðá onfunde, ðæt hé deád beón sceolde, Bt. 29, 2: Fox 104, 20.
Linked entries: and-findan an-findan in-findan
ge-rád
Entry preview:
On ðám heofonlican life beóð ealle ful wise, and on gástlicre láre full geráde. Hml.
Linked entry: sam-rád
swiftlere
Entry preview:
Gyf þú swyftleras habban wylle, þonne sete þú þínne scytefinger uppon þínne fót and stríc on twá healfa þínes fét þám gemete þe hí gesceapene beóð, Tech. ii. 126, 8. Add
eorl-scipe
Manliness, bravery, courage, supremacy, nobility ⬩ vĭrīlĭtas, nobilĭtas
Entry preview:
Beo. Th. 6327; B. 3174: Scóp. Th. 283; Wíd. 141: Beo. Th. 3458; B. 1727: 4272; B. 2133. Eorlscipes, Salm. Kmbl. 22; Sal. 11. He eorlscype fremede he effected supremacy, Exon. 85a; Th. 320, 31; Wíd. 37
full-dón
Entry preview:
Praeteritum imperfectum, þæt is unful*-*fremed forðgewiten, swilce þæt ðing beó ongunnen and ne beó fuldón, Ælfc. Gr. Z. 124, 5. [O. H. Ger. fol-tuon perficere. ]
Linked entry: dón
in-lenda
Entry preview:
Ǽlc ðǽra manna ðe blód ytt sceal losian of his folce, beó hé inlenda beó hé ælðeódig ( homo quilibet de domo Israel et de advents qui peregrinaniur inter eos,. si comederit sanguinem, disperdam animam illius de populo suo, Lev. 17, 10), E.
ellen-gǽst
A bold or powerful spirit ⬩ pŏtens spīrĭtus
Entry preview:
A bold or powerful spirit; pŏtens spīrĭtus Se ellengǽst the powerful spirit [Grendel ], Beo. Th. 172; B. 86
fýr-leóht
A fire-light ⬩ igneum lūmen
Entry preview:
A fire-light; igneum lūmen He fýrleóht geseah he saw a fire-light, Beo. Th. 3037; B. 1516