ge-þwǽre
Entry preview:
Hié wǽron swá geþwǽre and swá gesibsume ꝥ hié ealle forgeáfon þǽm cásere þá fǽhðe þe his mæg hæfde wið hié ǽr geworht, Ors. 6, 4; S. 258, 26. of things, at peace, at rest Streámas eft stille weorðað, ýða geþwǽre, Rä. 3, 15
on-weald
Entry preview:
Add: in a general sense, power, control over a person or thing Ðæt úre geswinc ne sceolde bión on óðres monnes onwalde (an-, v. l. ), Past. 250, 2. of official rule. secular Hé wæs Rómánum swá milde swá him nán onwald næs ǽr þǽm, Ors. 6, 2; S. 254,
þes
Entry preview:
Add Ǽr hé on þǽs earfoðnesse cóm hé úre wæs wealdend, Bl.
bryne
to burn ⬩ A burning, fire, flame, heat ⬩ ustio, ardor, incendium, ignis, flamma, fervor
Entry preview:
Ǽr ðam ðe ðæt mynster mid byrne fornumen wáre priusquam monasterium esset incendio consumptum, Bd. 4, 25; S. 599, 18. Se biscop ða brynas ðara húsa gebiddende adwæscte episcopus incendia domorum orando restinxerit, 1, 19; S. 484, 36.
Linked entry: byrne
under-gitan
To understand ⬩ perceive ⬩ know
Entry preview:
A.) ( cognouerunt ) hys leorningcnihtas ðás þing ǽrest, 12, 16. Gif hwam gelustfullaþ tó witanne hwæt sý quadrans ðonne undergite hé ðæt quadrans byð se feórða dǽl, Anglia viii. 298, 10. Understandan capere, intelligere, undergite capiat, Hpt.
wiþ-útan
Without ⬩ without ⬩ outside of ⬩ without ⬩ without
Entry preview:
Clǽnsa ǽryst ðæt wiðinnan ys calices and disces, ðæt hit sí clǽne ðæt wiðútan ys mundatis quod deforis est calicis et parapsidis . . . Munda prius quod intus est calicis et parapsidis, ut fiat et id, quod deforis est, mundum, Mt. Kmbl. 23, 25-26.
Linked entry: wiþ-innan
wæl-grim
Cruel ⬩ destructive ⬩ bloodthirsty ⬩ cruel ⬩ cruel ⬩ dire ⬩ destructive
Entry preview:
Heó wæs ǽryst hǽðen and wælgrim, Shrn. 139, 5. Ðone Iacóbum se wælgrimma hyrde (Herod) ácwealde mid sweorde, 108, 23. Hí wælgrimme wyrmas slítaþ, Wulfst. 139, 10: Dóm.
Linked entry: wæl-hreów
gærs
herbage ⬩ a herb, plant ⬩ the blade ⬩ pasture, grazing ⬩ the grass-covered ground
Entry preview:
Eorðo wæstmas ǽrest gers (herbam), æfter ðon ðone ðorn, Mk. R. L. 4, 28. pasture, grazing .IIII. oxnum gers mid cyninges oxnum, C. D. ii. 64, 29. Hiora gemǽnan æceras oððe gærs, Ll.
á-stellan
To set up, ⬩ to set an example ⬩ to do something first ⬩ to found a place ⬩ institute an office ⬩ to establish a practice ⬩ doctrine, ⬩ to establish ⬩ confirm
Entry preview:
Hú bisceophádas wurdan ǽrest ástealde, Wlfst. 176, 6. to establish a practice, doctrine, Hé ástealde ealle gifa and ealle sóðfæstnyssa, Hml. Th. i. 198, 2. Ðá láre þe hé ástealde, ii. 586, 3:Hml. S. 25, 704.
á-wegan
to carry off ⬩ to put away ⬩ renounce ⬩ to weigh. ⬩ to put in a balance ⬩ to estimate ⬩ consider ⬩ to be equal in weight to
Entry preview:
Hig ǽrest ápinsiað wærlicum móde þá naman and þá bínaman ... Syððan hig þá word áginnað tó áweganne mid þam bíwordum, Angl. viii. 313, 4-7. to be equal in weight to Se dinor áwehð decem nummos, Ælfc. G. Z, 285, 2
níwe
new ⬩ not yet used ⬩ new ⬩ recent ⬩ not of long standing ⬩ not long made ⬩ new (to anything) ⬩ inexperienced ⬩ new ⬩ novel ⬩ different from what has gone before
Entry preview:
Gelǽrdan biscepas swelce níwe rǽdas swelce hié fol oft ǽr ealde gedydan, Ors. 4, 7; Swt. 184, 2. Singaþ sangas neówe, Ps. Th. 95, 1
Linked entry: níwung
swingan
Entry preview:
Ǽrest hiene mon swong primo virgis caesus, Ors. 4, 5 ; Swt. 168, 4: Bd. 2, 6; S. 508, 13. Ða nam Pilatus ðone Hǽlend and swang (flagellavit) hyne. Jn. Skt. 19, 1. Hié hine swungon. Blickl. Homl. 23, 31. Mé weras slógon and swungon, Andr.
ge-irnan
Entry preview:
R. 24, 12. (2 a) where violent entry is made :-- Gif man in mannes tún ǽrest geirneð, .vi. scillingum gebéte; sé þe æfter irneð, .iii. scillingas, Ll. Th. i. 6, 16.
HEARD
HARD, harsh, austere, severe, rigorous, stern, stubborn, firm, hardy, brave ⬩ durus, rigidus, asper, acer
Entry preview:
Nǽfre hé ǽr ne siððan heardran hæle fand never before or since did he find a stouter warrior, 1442; B. 719.
Linked entries: a-heardung heard-mód hnesce
ge-þencan
Entry preview:
Þonne hé déþ ꝥ hé geþóht hafaþ, þonne gecýþe ic ꝥ ic wát ǽr hwæt hé þenceþ, 181, 9. <b>II a.
a-gifan
To restore ⬩ give back ⬩ give up ⬩ leave ⬩ return ⬩ repay ⬩ render ⬩ pay ⬩ give ⬩ reddere ⬩ restituere ⬩ tradere ⬩ relinquere ⬩ exsolvere ⬩ dare
Entry preview:
Ic forþ agef ða, ðe ic ne reáfude ǽr quæ non rapui, tunc exsolvebam, Ps. Th. 68, 5: L. In. 60; Th. i. 140, 10. Siððan ge eówre gafulrǽdenne agifen habbaþ after ye have paid your fare, Andr. Kmbl. 592; An. 296.
DEÓFOL
DEVIL ⬩ diabŏlus
Entry preview:
Ðonne wite he ðæt God gesceóp, to mǽran engle, ðone ðe nú is deófol; ac God ne gesceóp hine ná to deófle; ac ðá ðá he wæs mid ealle fordón and forscyldgod þurh ða miclan upahefednysse and wiðerweardnysse, ðá wearþ he to deófle awend, se ðe ǽr wæs mǽre
Linked entry: deóful
FLEÓGAN
To FLY as with wings ⬩ vŏlāre ⬩ To flee ⬩ flee from ⬩ fŭgĕre ⬩ effŭgĕre
Entry preview:
Gif ic míne fiðeru gefó, fleóge ǽr leóhte si sumpsĕro pennas meas ante lūcem, Ps. Th. 138, 7. Se fugel fleógeþ the bird flies, Exon. 60b; Th. 220, 18; Ph. 322: Beo. Th. 4539; B. 2273.
for-stelan
To steal with violence ⬩ rob ⬩ deprive ⬩ fūrāri ⬩ surrĭpĕre ⬩ prīvāre
Entry preview:
Ǽr he ætbræd me míne frumcennedan and nú óðre síþe forstæl míne bletsunga prīmogĕnĭta mea ante tŭlit et nunc sĕcundo surrĭpuit benedictiōnem meam, Gen. 27, 36.
LYTEL
LITTLE
Entry preview:
Lytle ǽr, Elen. 1325; El. 664. Lytle lengre ðonne seofon fóta, Lchdm. iii. 220, 4. Lytle máre ðonne feówer, 220, 12. Ðæt lytle ðæt hé erede, hé erede mid horsan, Ors. 1, 1; Swt. 18, 15.