geár-geriht
Entry preview:
Þæt wé eal gelǽstan on geárgerihtan þæt úre yldran hwílum ǽr Gode behétan; ðæt is sulhælmessan and Rómpenegas and cyricsceattas and leóhtgescota, Wlfst, 113, 9. Add
gearo-wyrde
Entry preview:
., loquela promtus ), sé þe ǽr wæs dumb, Bd. 5, 2; Sch. 561, 2
Linked entry: -wyrde
bryne-hát
Burning hot ⬩ ardentissimus
Entry preview:
Burning hot; ardentissimus Ǽr se wlonca dæg bodige brynehátne lég ere the awful day proclaim the burning hot flame, Exon. 110b; Th. 448, 9; Dón. 51
findan
to come across ⬩ to obtain ⬩ find ⬩ to meet with ⬩ experience ⬩ be exposed to ⬩ find difficulty ⬩ procure ⬩ to visit ⬩ learn ⬩ arrange ⬩ settle ⬩ to determine ⬩ to supply ⬩ provide ⬩ furnish
Entry preview:
Finde him ǽle man ꝥ hé borh hæbbe, 268, 7. Ǽle preóst finde him . xii. festermen, ii. 290, 15.
sittan
Entry preview:
Sitte ǽlc wuduwe werleás twelf mónaþ, L. C.
Linked entries: a-sittan blód-setenn
be-ginnan
Entry preview:
</b> to attack :-- Ymbe þreó mónað þæs þe hié mon ǽr ongon (began, v.l. ), Ors. 5, II; S. 238, II
tó-cleófan
To cleave asunder
Entry preview:
Gif ðú ǽnne stán tóclífst, ne wyrþ hé nǽfre gegaderod swá hé ǽr wæs, Bt. 34, 11; Fox 150, 26. Tóclýfþ findit, i. rupit. Wrt. Voc. ii. 148, 63. Ðonne God ðysne middangeard tócleófeþ, Blickl. Homl. 109, 35.
ge-swerian
Entry preview:
Hié áðas geswóran ꝥ hié nǽfre noldon æt hám cuman . . . Ors. l, 14; S. 56, 19.
hrér
Rear
Entry preview:
Rear [provincial], not thoroughly cooked, lightly boiled [of eggs] Nim hrér henne æg take a hen's egg lightly boiled, L. M. 2, 52; Lchdm. ii. 272, 16
Linked entries: hrére hréren-brǽden
hús-ærn
Entry preview:
A dwelling-house, private house Ðá ðe nǽfre gystas on húsærne onfóð (nunquam hospes in domum recipitur), búton sellendlices gysthúses méd ǽr ápinsod sý, Chrd. 102, 1
be-baþian
Entry preview:
Ǽr þon hé bebaðod sié priusquam lauetur aqua, Bd. 1, 27; Sch. 76, 17: Lch. ii. 334, 24. Add
á-teorian
to get exhausted ⬩ faint, ⬩ to lose heart or energy ⬩ get weary ⬩ faint ⬩ to get exhausted ⬩ come to an end ⬩ fail ⬩ be wanting ⬩ to be defective
Entry preview:
Þæt hé æt ðǽre bodunge ne áteorige. Hml. Th. ii. 534, 33. to get exhausted, come to an end, fail, be wanting Ne áteorað ús ná þearfa tó scrýdenne we shall never want for a poor man to clothe, Hml. S. 31, 924.
pirige
Entry preview:
Æt ðære pirian, 52, 18. On ða pyrian, ii. 205, 15. The word, as in Piriford, is found in local names, e.g. Pirigfliát, Pyrihom, Pirigtún, vi. 322, col. 2
Linked entry: pyrige
ræge-reósa
Entry preview:
Biþ ðæt sár fram ðam nafolan óþ ðone milte and on ða winestran rægereósan, and gecymþ æt ðam bæcþearme, 232, 3-6. v. Lchdm. ii. Glossary
dreósan
Entry preview:
Add: to fall, not remain suspended Hé meledeáwes dǽl gebyrgeþ, sé dreóseð oft æt middre nihte ambrosios libat coelesti nectare rores, stellifero teneri qui cecidere polo, Ph. 261. to fall, not remain standing (lit. or fig.), fall down, fall to pieces
ge-bécan
Entry preview:
Æfter ðám getídde ðæt Ecgferð gebóhte bóc and land æt Æðelstáne ealdormenn, Cht. E. 202, 22-26. Æðelstán cyning gebécte .xx. hída intó Wigoraceastre, C. D. B. iii. 657, 1. Gebécte intó mynstre and Æþelríce betǽhte, 3: 7: 9.
seohtre
Entry preview:
Æt otansihtre, C. D. i. 216, 27. Ofer ðone cnol tó ðæn seohtore tó þrubróce, iii. 451, 14. Tó ðám fúlan siðre; of ðone fúlan siðre on ðæt díc, v. 304, 24. [On sihterwíc, vi. 56, 16.]
Sæfern
The river Severn
Entry preview:
Hié gedydon æt Sæferne, ðá fóron be Sæferne . . . be westan Sæfern, 92, 14-20. Be Sæfern, 896; Erl. 94, 15. Be westan Sæferne, Bd. 5, 23; S. 646, 21. Of Seferne, Cod. Dip. Kmbl. iii. 393, 10. Of Sæfern, 405, 29.
up-ástigenness
An ascent ⬩ a going up ⬩ an ascension ⬩ a means of going up
Entry preview:
Æt ðære upástígnesse, 121, 13: 171, 9: Shrn. 78, 10: 79, 29: Nar. 39, 14.. Ða hálgan upástigenesse on heofonas, Blickl. Homl. 119, 36.
Linked entry: á-stigenness