Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-sécan

Entry preview:

Fram ðreátum gesóht wæs a turbis quaesitus, Jn. p. 4, 17. to try to get Ðe wiðerworda gisóhte (gesóhta, L., gesóhte, Wrt. Voc. ii. 74, 2) iówih Satanas expetvit uos, Lk. R. 22, 31. Gesóhte rest quaerens requiem, Mt. L. 12, 43.

ge-friþian

(v.)
Entry preview:

Take here <b>ge-freoþian</b> in Dict. and add: to protect, shelter. to defend from harm, guard from injury Þú gehǽlst ús and gefreoðast (custodies ) fram heora yfle, Ps. Th. ii. 8.

Linked entry: ge-freoþian

ge-hweorfan

(v.)
Entry preview:

Cf. ge-hwearf Hió becwið him hyre goldfágan treów-enan cuppan, þæt hé íce his beáh mid þam golde, oþþe hí mon æt him gehweorfe mid . xvi. mancussum reádes goldes. Cht.

ge-limplíce

(adv.)
Entry preview:

A. 129, 439. rightly, properly, in accordance with the actual state of the case Gelimplíce hé ús lǽrde and monade hú wé ús gebiddan sceoldan, and hwæðere cwæþ : 'Eówer Fæder wát hwæs eów þearf biþ ǽr hine biddan' quite properly he taught us and admonished

ge-hnǽgan

(v.)
Grammar
ge-hnǽgan, -hnǽgean, -hnégan; p. -hnǽgde, -hnǽde; pp. -hnǽged, -hnǽgd; v. trans.

To bend downhumblecast downsubduedeclīnārehŭmĭliāredejĭcĕresubĭgĕre

Entry preview:

Ðæt wiðerfeohtend gehnǽgan that ye may subdue your adversary, Andr. Kmbl. 2368; An. 1185. Blǽd is gehnǽged glory is humbled, Exon. 82 b; Th. 311, 7; Seef. 88 : Ps. Th. 142, 3.

ge-þrǽstan

Entry preview:

Voc. ii. 6, 11: contrivit, 134, 80. to crush material, break to pieces, smash. v. ge-þrǽstedness: Mid þy fylle ðæs wáges forþryccende hé geþrǽste (tócwýsde, v. l.) ǽnne þára muneca parietem evertit, atque unum monachum opprimens ruina contrivit, Gr.

ge-wegan

Entry preview:

Nime betonican ꝥ wille þrý penegas gewegan, 150, 18. of a weight, to be the equivalent in weight of a certain amount Genim betonican swilce swá .iii. penegas gewegen, Lch. ii. 52, 13. Swilce swá twégen penegas gewegen, 64, 17.

ge-feón

(v.)
Grammar
ge-feón, to rejoice.
Entry preview:

L. 14, 28. where the cause or occasion of rejoicing is given, in gen. Seó módor þæs gefeah ꝥ . . . Gr. D. 69, 13 note. Þæt míne fýnd ne gefeón mínes ungelimpes ut non supergaudeant mihi inimici met, Ps. Th. 34, 23. in dat.

ge-feormian

(v.)
Entry preview:

D. 215, 25. to entertain as an obligation, v. feormian; Hé þére cirican láforde geselle éghwelce gére ðrittig scillinga and hine áne niht gefeormige, Cht.

ge-trymman

Entry preview:

Th. i. 10, 12), Gen. 248

ge-býrian

(v.)
Grammar
ge-býrian, -býrigan, -bírian; 3rd sing. ; p. ede; pp. ed; 3rd sing. ; p. ode; pp. od. [The cognate words point to a short vowel.]

To happento fall outto pertain tobelong toevenireacciderecontingerepertinere adIt pertains toit is fitting or suitableit becomesit behovespertinet adconvenitoportetdecet

Entry preview:

Ne gebýraþ hit swá non ita convenit, Gen. 48, 18. Him ne gebýraþ to ðám sceápum non pertinet ad eum de ovibus, Jn. Bos. 10, 13. Him gebýrode to ðám þearfum de egenis pertinebat ad eum, 12, 6.

Linked entries: ge-bíraþ býre

ge-lang

Entry preview:

S. 23, 218. the object non-material Æt þé is úre lýf gelang salus nostra in manu tua est, Gen. 47, 25. Bið æt Gode ánum gelang eal, hwæt wé gefaran scylon, Wlfst. 122, 8. Is seó bót gelong eal æt þé ánum, Cri. 152.

ge-frédan

Entry preview:

Hé þæs fýres bryne gefrédde him onbútan, 31, 884. to be sensible of an action (gen. ) Ðæt feax gréwð ofer ðǽm brægene and his (the growing] mon ðeáh ne gefréd (-frét, v.l.) capilli super cerebrum insensibiliter oriuntur . . .

ge-tíþian

(v.)
Entry preview:

God þé getíþige and þíne béne gehýre, Angl. xii. 515, 13. with gen. of request and dat. of person Gif wé þæs biddað þe ús tó écere hǽlþe fremiað, ús getíðað þæs se heofenlica Fæder, Hml. Th. ii. 528, 20.

ge-tácnian

(v.)
Entry preview:

Z. 223, 17 and often. where what is future is indicated :-- dóm ágon . . . swá eów getácnod hafað Dryhten þurh mine hand, Jud. 197.

ge-þingian

(v.)
Grammar
ge-þingian, p. ode; pp. od, ad.
Entry preview:

Ðǽr genam Hettulf Honoriuses sweostor and siððon wið hine geþingode there Ataulf took the sister of Honorius and afterwards made an agreement with him, Ors. 6, 38; Bos. 133, 15.

gold-burh

(n.)
Grammar
gold-burh, gen. -burge; f.
Entry preview:

Kmbl. 3308; An. 1657: Cd. 119; Th. 154, 2; Gen. 2549

ge-lǽran

(v.)
Grammar
ge-lǽran, ic -lǽre, ðú -lǽrest, -lǽrst, he -lǽreþ, -lǽrþ, pl. -lǽraþ; p. -lǽrde; pp. -lǽred, -lǽrd

To teacheducateinstructadvisepersuadeinducedŏcēreerŭdīrepersuādēre

Entry preview:

Beóþ gelǽrede ðe démaþ eorþan erŭdīmĭni qui judĭcātis terram, Ps. Spl. 2, 10

Linked entry: ge-lǽred

ge-bindan

Entry preview:

Wæs ge-bunden since duru ormǽte, Cri. 308. Bil wrǽttum gebunden, B. 1531. Scylð sceal gebunden, Gn. Ex. 94. to bind a person as captive or prisoner Gif man mannes esne gebindeð, .vi. sciłł. gebéte, Ll. Th. i. 24, 15.

ge-þencan

(v.)
Grammar
ge-þencan, -þencean, ic -þence, ðú -þencest, -þencst, he -þenceþ, -þencþ, pl. -þencaþ, -þenceaþ; p. ic, he -þohte, ðú -þohtest, pl. -þohton; pp. -þoht.
Entry preview:

Mid swilcum mæg man rǽd geþencean with such one may devise counsel, 15; Th. 19, 4; Gen. 286. He worn geþenceþ hinderhóca he devises a number of stratagems, Exon. 83 b; Th. 315, 19; Mód. 33.