searu-þanc
Entry preview:
Georne smeádon, sóhton searoþancum ( sagaciously, shrewdly ), hwæt sió syn wǽre, 827; El. 414. Se wínsele fæste wæs írenbendum searoþoncum ( skilfully, cunningly ) besmiþod, Beo. Th. 1554; B. 775. Cf. or-þanc
mere
Entry preview:
Hí þá hálgan geléddon tó ánum brádum mere. . . se mere wæs mid forste oferþeaht, Hml. S. 11, 141. Hí cwǽdon ꝥ wé fundon sumne swíþe micelne mere in þǽm wǽre fersc wæter and swéte genóg ingens nos stagnum dulcissime aque inuenturos, Nar. 11, 26.
wita
Entry preview:
Add Hé wæs him sylfum þæs wita (testis), Gr. D. 265, 22. Hé cwæð ꝥ hé wǽre se cúðesta wita (gewita, v.l.) hyre clǽnnesse dicens se testem integritatis suae esse certissimum, Bd. 4, 19; Sch. 440, 21
geár-gerím
Entry preview:
Cf. winter-gerím. in chronological reckoning. anno mundi Fram frymðe middaneardes tó dám flóde, ꝥ wæs geárgerímes twá ðúsenda wintra and twá hund wintra and twá and feówertyg wintra ... þonne wæs ealles áurnen geárgerímes fram frymðe middaneardes oþ
ge-sýne
Visible ⬩ seen ⬩ evident ⬩ plain
Entry preview:
Ðǽr wæs gesýne his seó sóþe spéd videbitur in majestate sua, Ps. Th. 101, 14. Wæs gesýne ðæt ... it was evident that...; Blickl. Homl. 207, 11: Beo. Th. 2515; B. 1255: Andr. Kmbl. 1051; An. 526: 1097; An. 549: Elen. Kmbl. 487; El. 244.
heofon-feld
A Northumbrian local name
Entry preview:
A Northumbrian local name Is seó stów on Englisc nemned Heofenfeld wæs heó geára swá nemned for tácnunge ðæra tóweardra wundra forðon ðe ðǽr ðæt heofonlíce sigebeácen árǽred beón sceolde and ðǽr heofonlíc sige ðam cyninge seald wæs vocatur locus illelingua
lytes-ná
Almost ⬩ nearly
Entry preview:
Wæs his ríce brád wíd ofer werþeóde lytesná ofer ealne yrmenne grund his realm was broad, wide over mankind, almost over all the world, Exon. 66 a; Th. 243, 13; Jul. 10.
Linked entry: ná
nicor
a hippopotamus ⬩ a water-monster
Entry preview:
Nicoras hypopotami, 11, 11. a water-monster Sanctus Paulus wæs geseónde on norþanweardne ðisne middangeard, ðǽr ealle wætero niþer gewítaþ, and hé ðǽr geseah ofer ðæm wætere sumne hárne stán ... and under ðæm stáne wæs niccra eardung and wearga.
Eáster-tíd
Entry preview:
Eáster, Wæs seó tíd þám folce geset tó Eástertíde . . . Nú is his ðrowung and his ǽrist úre Eástertíd, Hml. Th. i. 312, 8, 19. Hyt wæs gehende heora ( the Jews ) Eástertíde, Hml. A. 67, 60. v.
ge-gifan
Entry preview:
to give. to deliver, hand over Þá þám Godes mæn his ágen hors gegifen (ágifen, v. l.) wæs cum servo Dei caballus suus redditur, Gr.
Linked entry: gifan
ge-þeóde
Entry preview:
Wæs ic ungleáw þæs geþeódes þára Indiscra worda, Nar. 29, 15. Sió ǽ wæs ǽrest on Ebréisc geðiode funden, Past. 7, 1. Ðæt wé sumæ béc on ðæt geðiode (-ðeóde, v. l. ) wenden ðe wé ealle gecnáwan mægen, 8.
ge-þingan
Entry preview:
D. 206, 15.] to appoint to an office Hraðe sóna wæs æfter mundgripe méce geþinged þæt hit sceáden mǽl scýran móste, cwealmbealu cýðan, B. 1938. to assign an office to a person Seó heordelice gýming tó þám beran wæs geþungen (for a similar incorrect
ge-wítigian
Entry preview:
L. 14, 65. to predict Fader his gefylled wæs hálge gaaste and gewítgade ( prophetauit ), Lk. L. R. 1, 67: Jn. 11, 51. Allæ wítgo gewítgedon, Mt. L. 11, 13. Swá hwæt swá wæs gewítgud Xp̃s gefylde, An. Ox. 40, 13.
múl
Entry preview:
Wæs þridde healf þúsend múla ðe þá seámas wǽgon . . . wæs unrím getæl eác þon on horsum and on múlum, Nar. 9, 9-14. ¶ for múl in local names see C. D. vi. 316. Add
þearf
Entry preview:
Add Wæs him þearf ꝥ him mon hors funde cui necesse fuit ut equus requiri debuisset, Gr. D. 183, 2. Add Þá sceoldon on siml beón winnende þǽr hit þonne þearf wæs. Ors. 6, 23; S. 274, 20.
ge-ǽtrian
to poison
Entry preview:
Wæs án cnapa geǽttrod þurh nǽddran, 514, 6. ꝥ flǽsc wæs geǽttred mid þý werrestan ǽttre, Shrn. 84, 28. On þá oferhýda þǽre geǽttredan deófles láre, Cht. E. 242, 21. Hé mid geǽttrode flán hine ofsceótan wolde, ac seó geǽttrode flá wende ongeán, Hml.
Linked entry: ǽtrian
ofer-wyrcan
to cover by working, to work a covering over something, to overlay
Entry preview:
Hé wæs bebyrged and oferworht syððan ( a tomb was erected Homl. Skt. i. 21, 19
gafol
tribute. ⬩ payment exacted by a stronger from a weaker people, by the conqueror from the conquered ⬩ payment exacted by the state, a tax ⬩ payment exacted by the church ⬩ payment exacted by a lord, e.g. rent by a landlord ⬩ a contribution exacted in aid ⬩ a rate ⬩ interest ⬩ a debt ⬩ due, obligation
Entry preview:
Voc. ii. 25, 23. payment exacted by a stronger from a weaker people, by the conqueror from the conquered On þisum geáre wæs ꝥ gafol gelǽst ofer eall Angelcynn; ꝥ wæs ealles .lxxii þúsend punda, Chr. 1018; P. 155, 10.
beór-þegu
A beer-receiving ⬩ beer-serving ⬩ beer-drinking ⬩ cerevisiæ acceptio vel ministratio ⬩ cerevisiæ potatio
Entry preview:
A beer-receiving, beer-serving, beer-drinking; cerevisiæ acceptio vel ministratio, cerevisiæ potatio Ðæt wæs biter beórþegu that was a bitter beer-serving Andr. Grm. 1533; An. 1535. Æfter beórþege after the beer-drinking Beo.
camel
Entry preview:
Wæs Iohannes gegerelad mið hérum cameles [camelles, Lind.] erat Iohannes vestitus pilis cameli, Mk. Skt. Rush. 1, 6. Iohannes hæfde gewéde of hérum ðæra camella Iohannes habebat vestimentum de pilis camelorum, Mt. Kmbl. Lind. 3, 4. Se camal, Lk.
Linked entry: camal