hús
Entry preview:
Drihten, þú eart . . . min hús, and nun éðel domus mea, patria mea, Solil. H. ii. 7: Cri. 1482: Gú. 774: El. 1237. Sé ðe gisceóp mec (the Virgin Mary) eftgireste in úse mínum ( in tabernaculo meo, Rtl. 65, 17.
BLÍÐE
joyful, glad, merry, cheerful, pleasant, BLITHE ⬩ lætus, hilaris ⬩ gentle, kind, friendly, clement, mild, sweet ⬩ mansuetus, benignus, comis, clemens, mitis, suavis ⬩ quiet, calm, peaceful ⬩ tranquillus, placidus ⬩ joy
Entry preview:
Met. Fox 9, 63; Met. 9, 32: Byrht. Th. 136, 5; By. 146.
ge-meltan
To melt, digest
Entry preview:
Me wearþ gemolten mód on hreðre defectio animo tenuit me, 118, 53
Linked entry: ge-molten
scógan
Entry preview:
MSS.), and hine mon scyle on bismer hátan se anscóda ( discalceatus ), Swt. 45, 8
þrǽd
Entry preview:
Þrǽd mé ( a coat of mail ) ne hlimmeþ, ne æt mé hrisil scríþeþ, Exou. Th. 417, 18; Rá. 36, 6. Cnyte mid ánum ðrǽde, Lchdm. i. 218, 20. Mid ánum reádum þrǽde, 100, 19. Mid wyllenan þrǽde, ii. 310, 22.
mynegian
Entry preview:
Ic mé sylfe myngode mínes foregehátes. Hml. S. 23 b, 542. <b>II a.</b> add :-- Wel þú mé mynegast (your reminder is opportune); ic ðé gelǽste þæt ic þé gehét, Solil. H. 31, 4. <b>IIb.</b> add :-- Ic mynegige moneo Ælfc. Gr.
onettan
to hasten, move rapidly ⬩ to make a quick movement, to anticipate ⬩ to be quick in one's movements or actions, be active, quick or busy
Entry preview:
Rǽd sceal mon secgan, dæges onettan (cf. the night cometh, when no man can work ), 342, 11 ; Gn. Ex. 141
lytel
Entry preview:
Lyttel scipp naviculam, Mt. L. 13, 2. Sé ðe lytelo bý (domicilium) hæfde in byrgennum, Mk.
cawl
Entry preview:
Ceawlas cophinos, Mt. Kmbl. Lind. 14, 20. Ceaulas cophinos, Mk. Skt. Lind. 6, 43
leáfa
Belief ⬩ faith
Entry preview:
Belief, faith Hú mæg se leáfa [other MS. geleáfa] beón forþgenge gif seó lár and ða láreówas áteoriaþ how can belief be prosperous if teaching and teachers fail, Ælfc. Gr. pref; Som. 1, 37. Leáfa fides, Mt. Kmbl. Lind. 8, 10: 15, 28. Leáfo, 21, 21
wítnigend-líc
that punishes ⬩ torments ⬩ that deserves to be punished
Entry preview:
Wítniendlícum fýre, ii. 344, 12, 17: 590, 13. that deserves to be punished Ne gemétst ðú on mé áht wítniendlíces, Homl. Th. ii. 518, 4. Similar entries Cf. un-wítniendlíce
wiþerweardlíce
Detrimentally ⬩ against the interests
Entry preview:
Detrimentally, against the interests of any one Þurh ðæt ðe ðú ðysne wuldres cyning áhénge, ðú dydest wyþerwerdlíce ongeán ðé and eác ongeán mé (thou hast acted against thine own interests and against mine. v.
an-bídung
Entry preview:
Hé mé áhredde, fram ǽlcere anbidunge Iudéisces folces ( de omni expectatione plebis Judaeorum, Acts 12, 11), Hml. Th. ii. 382, 16. On mínre andbidunge (an-, v. l. ), R. Ben. 100, 12. And*-*bidunga inducias, i. moras, An. Ox. 3396
fore-irnan
Entry preview:
Forearn procurrens, Mk. L. R. 10, 17. Foreiorne prorumpere, Mt. p. 9, 4. Take here for-yrnan, and add
streón
Entry preview:
MS.) beón áfeorred mid þreora daga fefre aestimate, quam vultis nimio corporis bona, dum sciatis hoc, quodcumque miramini, triduanae febris igniculo posse dissolvi Bt. 32, 2; Fox 116, 31
ágen
Entry preview:
Met. 20, 122. Ǽnigum folce his ǽgenu ǽ gelícade tó healdenne, Ors. 5, 15; S. 250, 19. Þæs wæteres ágnu cýþ is on eorþan, Bt. 33, 4; F. 130, 14. Þis is mín ágen cýð, Met. 24, 49. Ágen vel gecynde sprǽc idioma, proprietas linguae , Wrt.
sǽd
seed, ⬩ seed, ⬩ the ripe fruit, ⬩ fruit, growth ⬩ sowing ⬩ seed, progeny, posterity
Entry preview:
Ðam men ðe seów gód sǽd on his æcyre, Mt. Kmbl. 13, 24. Út eode se sǽdere his sǽd tó sáwenne, Mk. Skt. 4, 3.
Linked entries: sǽd-berende sǽd-tíma
fiðrum
- Bt. Met. Fox 31, 15 ;
- Met. 31, 8: Elen. Kmbl. 1482 ;
- El. 743
Entry preview:
and inst. of fiðere
ge-cyrran
to turn ⬩ convert ⬩ vertere ⬩ convertere ⬩ to turn [one's self] ⬩ go ⬩ return ⬩ verti ⬩ reverti ⬩ ire
Entry preview:
Met. Fox 11, 74; Met. 11, 37. Ðá gecyrdon ða twá and hund-seofontig reversi sunt septuaginta duo, Lk. Bos. 10, 17. Hwænne he sý fram gyftum gecyrred quando revertatur a nuptis, Lk. Bos. 12, 36
ge-metgian
To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain ⬩ mensurare, temperare, moderare, regere ⬩ to measure in the mind, to deliberate, meditate on ⬩ deliberare, meditari ⬩ To become moderate, to moderate one's self ⬩ moderari, temperari
Entry preview:
Met. Fox 13, 10; Met. 13, 5: 24, 78; Met. 24, 39. to measure in the mind, to deliberate, meditate on; deliberare, meditari Ic on ðínum bebodum móte gemetgian rǽd meditabor in mandatis tuis, Ps. Th. 118, 47. v. intrans.
Linked entries: metgian ge-metegian