Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

heofone

(n.)
Grammar
heofone, an; f.
Entry preview:

Heaven Heofone næs ná ǽr ǽrðan ðe se ælmihtiga wyrhta hí geworhte on anginne heaven was not before the almighty workman wrought it in the beginning, Hexam. i; Norm. 4. Heofenan ríce the kingdom of heaven, Homl. Th. i. 68, 2: 58, 4.

mín

(pronoun.)
Grammar
mín, pron. gen. of ic

Of me

Entry preview:

Ǽr ðú ða miclan meaht mín oferswíðdest, Exon. 73 a; Th. 273, 25; Jul. 521. Ne wát ic hygeþoncum mín, 109 a; Th. 417, 14; Rä. 36, 4. Hé wæs mín on ða swíðran, Elen. Kmbl. 694; El. 347. Mín sylfes gást wæs órmod worden, Ps. Th. 76, 4.

gleowian

(v.)
Grammar
gleowian, gliowian, gliwian, glywian; p. ode; pp. od

To play on an instrumentsingjokejestact the gleeman or buffoonfidicinarejocariscurrariscurram agere

Entry preview:

He sumu þing ætgædere mid him sprecende and gleowiende wæs ðe ðǽr ǽr inne wǽron cum ibidem positi aliqua, una cum eis qui ibidem ante inerant, loquerentur ac jocarentur, Bd. 4, 24; S. 598, 34. Mádena glywiendra juvencularum tympanistriarum, Ps.

scrift-bóc

(n.)
Grammar
scrift-bóc, f.
Entry preview:

Ða mæssepreóstas sceolan heora scriftbóc mid rihte tǽcan and lǽran, swá swá hié úre fæderas ǽr démdon, Blickl. Homl. 43, 8. a discourse referring to penance Lárspel and scriftbóc ( the title of the homily). Wulfst. 242, 22

þreá-nídla

(n.)
Grammar
þreá-nídla, an; m.

Painful constraintrestraint of punishmentoppression

Entry preview:

Ðonne wyrd and warnung winnaþ mid hira ðreánýdlan hwæðerne áðreóteþ ǽr when fate and prudence strive, each with its own hard constraint, which of the two tires first? 857; Sal. 428. Nealles sylfes willum ac for þreánédlan, Beo. Th. 4450; B. 2224.

Linked entry: -nídla

un-sǽlig

(adj.)
Grammar
un-sǽlig, adj.

unhappyunblestmiserableunhappybringing misery

Entry preview:

Hí ( the good) fore góddǽdum blissiaþ, ða hý (the wicked ) unsǽlge ǽr forhogdun tó dónne, 79, 9; Cri. 1288. Hæleð unsǽlige ( the unbelieving Jews ), Andr. Kmbl. 1122; An. 561. of things, unhappy, bringing misery Æppel unsǽlga (cf.

Linked entry: un-gesǽlig

cwéne

Grammar
cwéne, l. cwene, for last reference substitute Wlfst. 161, 20,
Entry preview:

Sume mæssepreóstas habbað twá [wíf] oððe má, and sume forlǽtað þá hig ǽr hæfdon, and be lifiendre cwenan eft óðre nimað, Wlfst. 269, 23.

dweorg

(v.)
Entry preview:

. :-- Dweorg on weg tó dónne ... syle etan þám untruman men ǽr þǽre tíde hys tócymes, swá on dæge swá on nihte, swæþer hyt sý, his tógan(g) bið ðearle strang, Lch. i. 364, 13-17. (The disease meant is convulsions, Cockayne.)

ge-leáfsum

Entry preview:

Cymð se lytega sǽtere and áteleð him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, and geræcð him ðonne tó geleáfsuman ( tells him and gets him to believe ) ðæt hé sié se gesǽlgosta on eallum cræftum, Past. 463, 13. Add

ge-ligernes

Entry preview:

Wearð Alexander ofslagen from his ágenne méder, þeh heó hiere óþerne sunu eác ǽr ofslóge, for hiere geligernesse Alexandra scelere matris occiso, quamvis ea, jam commisso adulterio et altero filio interfecto, generi nuptias mariti morte pepigisset, 3,

lof-georn

Entry preview:

Ne sý nán man lofgeorn, ne wilnigende þæt his dǽda hálige gesǽde sién, ǽr hié hálige weorðan, R. Ben. 18, 18. Ná hé lof-georn ( but the Latin has prodigus) ne sý, 55, 3

rícsian

(v.)
Grammar
rícsian, <b>II a.</b>
Entry preview:

Hér ásette se apostol niht for þǽre ealdan nytennysse ðe ríxode ær Crístes tócyme, Hml. Th. i. 602, 34. Ðá hwíle ðe him ǽnig unðeáw on rícsige, Past. 63, 19. Add

wyrt

Grammar
wyrt, <b>. I.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Gehwylce wyrte (þá wyrta, v.l. olera) þe hé ǽr mid stale gewilnode, hé him ꝥ sealde, Gr. D. 25, 15. 'Ne can ic nǽnigne óþerne cræft búton þone, ꝥ ic mæg wyrta wel begangan'. . .

rotian

(v.)
Grammar
rotian, ode

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify

Entry preview:

Ǽr se seoloc ( silk thread ) rotige, 56, 8. Mid ðam ( myrrh ) man smyraþ rícra manna líc ðæt hig rotian ne mágon, Anglia viii. 299, 48

sǽtere

(n.)
Grammar
sǽtere, es; m.

a robber latroinsidiator, seductor

Entry preview:

Ðonne cymþ se lytega sǽtere (seductor) tó ðæm sláwan móde, and áteleþ him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, 65, 2; Swt. 463, 12. Hí sendon séteras (insidiatores) ðætte genómo hine on word, Lk. Skt. Lind. 20, 20

Linked entry: sétere

hæftnung

(n.)
Grammar
hæftnung, e; f.

Captivity, fastening, confinement

Entry preview:

Ǽr hé forðférde hé beád ðæt man sceolde unlésan ealle ða menn ðe on hæftnunge wǽron ere he departed he ordered that all those men who were in confinement should be released, Chr. 1086; Erl. 223, 39.

ofer-hebban

(v.)

to pass by, neglect, omitpraeterire, transire

Entry preview:

B.) béte swá wé ǽr cwǽdon, L. Ed. 11; Th. i. 164, 23. Gif hé áht ðæs oferhæbbe ðe on úrum gewritum stent, L. Ath. v. 8, 5; Th. i. 236, 33. Ic wát ðæt ic his sceal fela oferhebban ego cogor fateri me praeterire plurima, Ors. 1, 8; Swt. 42, 1.

ge-scildnes

Entry preview:

Ǽfre se deófol winð nú ongeán úrne geleáfan; ac seó gescyldnys is æt úrum Fæder gelang. Hml. Th. i. 252, 3. Hí bǽdon Godes gescyldnysse wið þone Syriscan here, Hml. A. 107, 70- Gescyldnesse tutamini, i. protectioni, An.

fisc-noþ

(n.)
Grammar
fisc-noþ, fiscnoþ (-naþ), fixnoþ, es; m.

fishinga fishing-grounda catch

Entry preview:

Wé rǽdað . . . þæt Drihten héte tuwa áwurpan net on fixnoðe, ǽne ǽr his ðrowunge, and óðre síðe æfter his ǽriste . . .

a-niman

(v.)
Grammar
a-niman, -nyman; p. -nam, pl. -námon; pp. -numen [a from, niman to take]

To take awayremovetollerecapere

Entry preview:

To take away, remove; tollere, capere Animaþ ðæt púnd æt hym take the talent from him, Mt. Foxe 25, 28. Animan wolde would take, Fins. Th. 43; Fin. 21