cwíþan
Entry preview:
Ꝥ ic mæge míne synne cwíþan, Angl. xii. 508, 13. Hé wæs cwíþed fram þám ymbstandendum a circumstantibus plangeretur, Gr. D. 191, 19. Þonne synne beóð cwíþde and bewópene, 244, 26. Cwíðde lamentatae, Ps.
éhtend
Entry preview:
Gyf man méte ꝥ hé geseón ne mæge, lǽre ic hine ꝥ hé him wið his éhtend beorge, Lch. iii. 174, 28. a persecutor Hé ( Nero ) wæs monna ǽrest éhtend crístenra monna, Ors. 6, 5; S. 262, 5. Oehtende persecutore, Rtl. 64, 16.
ge-scý
Entry preview:
Hwæt mǽnað þá gescý ?, Hml. Th. ii. 522, 19-25. Gescý calceos, Wrt. Voc. ii. 127, 46. Ic bicge hýda and fell . . . and wyrce of him gescý (calceamenta) mistlices cynnes, Coll. M. 27, 31. Giscóe, Lk. R. 10, 4. Gesceóe, Mt. L. 3, ii
ge-swebban
Entry preview:
</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita
Linked entry: ge-swefian
sceard
notched, hacked ⬩ gashed, mutilated ⬩ deprived
Entry preview:
Eth. 42; Th. i. 14, 7: 48; Th. i. 14, 13. deprived Hé wæs his mǽga sceard, freónda gefylled on folcstede, beslagen æt sæcce, and his sunu forlét on wælstówe, Chr. 937; Erl. 114, 6
ádlig
Entry preview:
Hé ðonehis ádligum mǽge on ðone múð begeát, Hml. Th. ii. 150, 10. Gesáwon hí hine ádligne, 24, 28. Middaneard ádligne mundum languidum, Hy. S. 34, 24. Lifre ádlige jecur morbidum, 29, 23. Wǽron gehǽlede fela ádlige menn, Hml. S. 20, 114.
ge-andswarian
to answer ⬩ to respond
Entry preview:
Nis náht má ꝥ mæge geandswarian openlíce þám rihte þe þú recest nihil est quod responderi valent apertae rationi Gr.
seófian
Entry preview:
Sege mé hwæðer ðú mid rihte mǽge seófian (siófian, Cott. MS.) ðína unsǽlþa poterisne de infortunio jure caussari ? 10 ; Fox 28, 8. Ðonne hí sceoldan hiora sár siófian, ðonne grymetodan hí, 38, 1 ; Fox 194, 35 : Met. 26, 82.
feoh
cattle ⬩ property ⬩ wealth ⬩ money ⬩ riches ⬩ treasure ⬩ bribe ⬩ gift ⬩ metal ⬩ coin
Entry preview:
H. 199, 3. property, wealth, money. in a general sense Is betere þæt feoh þætte nǽfre losian ne mæg, þonne ꝥ þe mæg and sceal, Bt. 11, 2; F. 34, 18: 13; F. 38, 18, 20.
ge-habban
Entry preview:
Wiþ ðon þe man ne mæge his mete gehabban, and hé spíwe, Lch. i. 76, 20: ii. 190, 8. non-material Ðára synna gé gihabbað quorum peccata retinueritis, Jn. L. 20, 23.
twégen
Entry preview:
Ðyssa twíga mǽst, Lchdm. iii. 28, 15. Mon dyde him twǽm ðone triumphan, Ors. 6, 7; Swt. 262, 25. Wið him twǽm, 6, 36; Swt. 294, 16. Betwih him twám, Bd. 1, 13; S. 482, 1.
ge-tǽlan
Entry preview:
Sé ðe óðerne tǽlan wille . . . beðence hé hwæðer hine ne mæge ǽnig man getǽlan, Wlfst. 233, 23.
FINGER
A FINGER ⬩ digĭtus
Entry preview:
Sum mæg fingrum hearpan stirgan one can awaken the harp with fingers, Exon. 17b; Th. 42, 6; Cri. 668: Beo. Th. 3015; B. 1505
Linked entry: fincer
geómor
Sad, sorrowful, mournful, murmuring, miserable, wretched ⬩ tristis, mæstus, quĕrŭlus, mĭser ⬩ doleful, miserable ⬩ depressed, sad, sorrowful ⬩ misery ⬩ misery ⬩ pity ⬩ mĭsĕria
Entry preview:
Dust ne mæg andsware ǽnige gehátan geómrum gáste the dust cannot give any answer to the sad spirit, Soul Kmbl. 211; Seel. 108: Apstls. Kmbl. 178; Ap. 89.
Linked entries: giómor geómor-gid geómur
weorold-ríce
Entry preview:
Kmbl. 785 ; Sal. 392. a kingdom of this world, an earthly kingdom, earthly power Náuht woruldríces fæstes beón ne mæg, Bt. 8; Fox 26, 11.
drý-cræft
Entry preview:
'Beó ic scyldig gif ic his scýncræft ne mæg ádwǽscan mid mínum drýcræfte,' Hml. S. 14, 54-58. Gif wíf drýcræft begǽð si mulier artem magicam exerceat, Ll. Th. ii. 130, 15.
fremman
Entry preview:
Ne mæg hé mid þám oþrum nánwuht fremman nihil est quod explicari queat, Bt. 36, 3; F. 176, 8. Þá geogoðlustas to fremmenne, Bl. H. 59, 9. Mínne willan tó fremanne. Hml. S. 23 b, 419. Geligre fremmende, Ors. 1, 2; S. 30, 29.
ge-laþian
Entry preview:
Goth. ga-laþón to take in a stranger Ne mæg nán wíf hire bóndan forbeódan ꝥ hé ne móte intó his cotan gelógian (gelaðyan, v. l. ) ꝥ ꝥ hé wille, Ll. Th. i. 418, 24
Linked entry: laþian
ge-lendan
Entry preview:
Ðæt scip . . . búton ðá rówend hit teón, sceal fleótan mid ðý streáme: ne mæg hit nó stille gestandan, búton . . . mon mid róðrum ongeán tió; elles hit gelent mid ðý streáme, Past. 445, 13. non-material Ic wolde witan hwæðer ( = hwider?)
lencten
Entry preview:
Fram idus Septembris oð lenctenes ( quadragesime) anginne hý on án mǽl tó nónes gereorden. Ofer eal lencten (in quadragesima ) oþ eástran hý oð ǽfen fæsten, R. Ben. 66, 4-6. Be lenctenes gýmene de Quadragesime observatione 76, 2.