Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cwíþan

Entry preview:

Ꝥ ic mæge míne synne cwíþan, Angl. xii. 508, 13. Hé wæs cwíþed fram þám ymbstandendum a circumstantibus plangeretur, Gr. D. 191, 19. Þonne synne beóð cwíþde and bewópene, 244, 26. Cwíðde lamentatae, Ps.

éhtend

Entry preview:

Gyf man méte ꝥ hé geseón ne mæge, lǽre ic hine ꝥ hé him wið his éhtend beorge, Lch. iii. 174, 28. a persecutor Hé ( Nero ) wæs monna ǽrest éhtend crístenra monna, Ors. 6, 5; S. 262, 5. Oehtende persecutore, Rtl. 64, 16.

ge-scý

Entry preview:

Hwæt mǽnað þá gescý ?, Hml. Th. ii. 522, 19-25. Gescý calceos, Wrt. Voc. ii. 127, 46. Ic bicge hýda and fell . . . and wyrce of him gescý (calceamenta) mistlices cynnes, Coll. M. 27, 31. Giscóe, Lk. R. 10, 4. Gesceóe, Mt. L. 3, ii

ge-swebban

(v.)
Grammar
ge-swebban, p. ge-swefde, ge-swefede: ge-sweflan; p. ode.
Entry preview:

</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita

Linked entry: ge-swefian

sceard

(adj.)
Grammar
sceard, adj.

notched, hackedgashed, mutilateddeprived

Entry preview:

Eth. 42; Th. i. 14, 7: 48; Th. i. 14, 13. deprived Hé wæs his mǽga sceard, freónda gefylled on folcstede, beslagen æt sæcce, and his sunu forlét on wælstówe, Chr. 937; Erl. 114, 6

ádlig

Grammar
ádlig, (dele ádlíc and addle).
Entry preview:

Hé ðonehis ádligum mǽge on ðone múð begeát, Hml. Th. ii. 150, 10. Gesáwon hí hine ádligne, 24, 28. Middaneard ádligne mundum languidum, Hy. S. 34, 24. Lifre ádlige jecur morbidum, 29, 23. Wǽron gehǽlede fela ádlige menn, Hml. S. 20, 114.

ge-andswarian

(v.)
Grammar
ge-andswarian, ge-ondswarian.

to answerto respond

Entry preview:

Nis náht má ꝥ mæge geandswarian openlíce þám rihte þe þú recest nihil est quod responderi valent apertae rationi Gr.

seófian

(v.)
Grammar
seófian, séfian, sýfian ; p. ode.
Entry preview:

Sege mé hwæðer ðú mid rihte mǽge seófian (siófian, Cott. MS.) ðína unsǽlþa poterisne de infortunio jure caussari ? 10 ; Fox 28, 8. Ðonne hí sceoldan hiora sár siófian, ðonne grymetodan hí, 38, 1 ; Fox 194, 35 : Met. 26, 82.

feoh

cattlepropertywealthmoneyrichestreasurebribegiftmetalcoin

Entry preview:

H. 199, 3. property, wealth, money. in a general sense Is betere þæt feoh þætte nǽfre losian ne mæg, þonne ꝥ þe mæg and sceal, Bt. 11, 2; F. 34, 18: 13; F. 38, 18, 20.

ge-habban

(v.)
Entry preview:

Wiþ ðon þe man ne mæge his mete gehabban, and hé spíwe, Lch. i. 76, 20: ii. 190, 8. non-material Ðára synna gé gihabbað quorum peccata retinueritis, Jn. L. 20, 23.

twégen

(n.; num.; adj.)
Grammar
twégen, (twegen? In the later MSS. of the Gospels tweigen and twegen are found, but ei may represent earlier e, e. g. weig, Lk. 1, 79, eige, 2, 9; or é, e. g. wreigende, 23, 10, wreigeð, 23, 14: Layamon has tweiȝe, tweien: in the Ormulum the form is tweȝȝen); m.: twá, twuá; f.: tú, tuu, twá; n.: gen. twéga, twégea, tweágea, twíga, twégera, twégra (later Gospels have tweigre, tweire); dat. twám, twǽm. Besides these West Saxon are the following forms, nom. acc. twǽgen, twœgen, tuoegi, tuoege, tuóge, tuoe, tué; m.: f. tuoege: gen. tuoega, tuoe, twégen, tuoegara,twoegra, tuoera.
Entry preview:

Ðyssa twíga mǽst, Lchdm. iii. 28, 15. Mon dyde him twǽm ðone triumphan, Ors. 6, 7; Swt. 262, 25. Wið him twǽm, 6, 36; Swt. 294, 16. Betwih him twám, Bd. 1, 13; S. 482, 1.

Linked entries: tuu twá

ge-tǽlan

Entry preview:

Sé ðe óðerne tǽlan wille . . . beðence hé hwæðer hine ne mæge ǽnig man getǽlan, Wlfst. 233, 23.

FINGER

(n.)
Grammar
FINGER, gen. fingeres, fingres; dat. fingre; pl. nom. acc. fingras; gen. fingra, fingrena; m.

A FINGERdigĭtus

Entry preview:

Sum mæg fingrum hearpan stirgan one can awaken the harp with fingers, Exon. 17b; Th. 42, 6; Cri. 668: Beo. Th. 3015; B. 1505

Linked entry: fincer

geómor

(n.; adj.)
Grammar
geómor, geómur, giómor; adj.

Sad, sorrowful, mournful, murmuring, miserable, wretchedtristis, mæstus, quĕrŭlus, mĭserdoleful, miserabledepressed, sad, sorrowfulmiserymiserypitymĭsĕria

Entry preview:

Dust ne mæg andsware ǽnige gehátan geómrum gáste the dust cannot give any answer to the sad spirit, Soul Kmbl. 211; Seel. 108: Apstls. Kmbl. 178; Ap. 89.

weorold-ríce

(n.)
Grammar
weorold-ríce, es; n.
Entry preview:

Kmbl. 785 ; Sal. 392. a kingdom of this world, an earthly kingdom, earthly power Náuht woruldríces fæstes beón ne mæg, Bt. 8; Fox 26, 11.

drý-cræft

Entry preview:

'Beó ic scyldig gif ic his scýncræft ne mæg ádwǽscan mid mínum drýcræfte,' Hml. S. 14, 54-58. Gif wíf drýcræft begǽð si mulier artem magicam exerceat, Ll. Th. ii. 130, 15.

fremman

(v.)
Entry preview:

Ne mæg hé mid þám oþrum nánwuht fremman nihil est quod explicari queat, Bt. 36, 3; F. 176, 8. Þá geogoðlustas to fremmenne, Bl. H. 59, 9. Mínne willan tó fremanne. Hml. S. 23 b, 419. Geligre fremmende, Ors. 1, 2; S. 30, 29.

ge-laþian

(v.)
Entry preview:

Goth. ga-laþón to take in a stranger Ne mæg nán wíf hire bóndan forbeódan ꝥ hé ne móte intó his cotan gelógian (gelaðyan, v. l. ) ꝥ ꝥ hé wille, Ll. Th. i. 418, 24

Linked entry: laþian

ge-lendan

Entry preview:

Ðæt scip . . . búton ðá rówend hit teón, sceal fleótan mid ðý streáme: ne mæg hit nó stille gestandan, búton . . . mon mid róðrum ongeán tió; elles hit gelent mid ðý streáme, Past. 445, 13. non-material Ic wolde witan hwæðer ( = hwider?)

lencten

Entry preview:

Fram idus Septembris oð lenctenes ( quadragesime) anginne hý on án mǽl tó nónes gereorden. Ofer eal lencten (in quadragesima ) oþ eástran hý oð ǽfen fæsten, R. Ben. 66, 4-6. Be lenctenes gýmene de Quadragesime observatione 76, 2.