al-líc
Universal ⬩ general ⬩ catholic ⬩ universus
Entry preview:
Universal, general, catholic; universus we ealle ða ðe asettan ðone allícan geleáfan nos omnes qui fidem catholicam exposuimus, Bd. 4, 17; S. 586, 16
Linked entry: eal-líc
ge-nǽtan
Entry preview:
Sáre and eallum ðám unrótnessum on þysse worulde wé beóð genǽtte, Verc. Först. 125, 11
frum-spræc
Entry preview:
and add: First words of a discourse Seofon hálige men ðǽra naman wé áwriton on ðǽre frumsprǽce heora hálgan ðrowunge, Hml. S. 23, 120
tó-hǽlan
Entry preview:
to castrate, emasculate, enfeeble For ðon ic hálsige ꝥ wé úrne líchoman and sáwle mid geswincum gestrangien, nalæs mid ídelnessum tóhǽlen, Verc. Först. 174
Linked entry: hǽlan
fácen-ful
Deceitful, crafty ⬩ fraudŭlentus, dŏlōsus
Entry preview:
Ðæne wer ðe is blódgíta oððe geótende oððe wer blóda and fácenfulne gehiscþ oððe onscunaþ Drihten vĭrum sanguĭnum et dŏlōsum abōmĭnābĭtur Dŏmĭnus, 5, 8.
Linked entries: fácn-ful fácyn-full
ge-wislíce
Entry preview:
Wé gewislíce witon . . . there is no doubt that we know . . ., Bt. 11, 2; F. 36, 2. Gif on heortan wé biddan clǽnre gewisslíce ( certe ) þú scealt of beháte, Hy. S. 68, 7.
sǽl
time, occasion ⬩ a fit time, season, opportunity, ⬩ circumstance, condition ⬩ happiness, good fortune, good time, prosperity
Entry preview:
Heora wíse on nǽnne sǽl wel ne gefór, Ors. 4, 4; Swt. 164, 13.
Linked entry: sél
ceáp-gyld
Entry preview:
Þone þeóf út niman be his were and be fullan ceápgilde, 228, 28. ꝥ wé niman eall ꝥ hé ( the thief ) áge, and niman ǽrest ꝥ ceápgyld of þám yrfe, 228, 15. Sylle mon ꝥ ceápgyld ðám ðe ꝥ yrfe ( the stolen cattle ) áge, 258, 11.
ge-blinnan
Entry preview:
Mið ðý wére gebiddende þte geblann, 11. 1. that has been recurring or habitual Hí nánum dæge ne geblunnon (geswicon, v. l.) ꝥ hí ne druncon of þám ylcon fate ut nullo die cessarent bibere ex illo vasculo, Gr. D. 66, 22
hál
Whole, hale, well, in good health, sound, safe, without fraud, honest; often used in salutation
Entry preview:
Whole, hale, well, in good health, sound, safe, without fraud, honest; often used in salutation Iosep áxode hwæðer hira fæder wǽre hál Joseph asked whether their father were well, Gen. 43, 27. Se man wæs sóna hál statim sanus factus est, Jn.
Linked entry: hǽl
ge-lustfullian
Entry preview:
</b> </b> Ne wéne ic ná ꝥ þes wer wǽre gelustfullod on (mid, v.l.) árfæstnysse weorce (móde, v.l.), ac on (mid, v.l.) þæs bisceopes tǽlinge hunc virum non pietatis opere delectatum aestimo, sed episcopi derogatione, Gr.
for-súwian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ sĭlentio prætĕrīre ⬩ tăcēre ⬩ retĭcēre
Entry preview:
To pass over in silence, keep silent; sĭlentio prætĕrīre, tăcēre, retĭcēre We wyllaþ sume forsúwian we will pass some in silence, Homl. Th. ii. 138, 26.
hynden
Entry preview:
It will appear from the following passage that the hynden was an association of ten tithings Ðæt wé tellan á x. menn tógædere and se yldesta bewiste ða nigene tó ǽlcum ðara geláste ðara ðe wé ealle gecwǽdon and syððan ða hyndena heora tógædere and ǽnne
Linked entry: hynden-mann
ýþe
Entry preview:
A wave Wé æthrynon mid úrum árum ða ýðan ðæs deópan wǽlis . . . ða ýðan getácniaþ ðisne deópne cræft, Anglia viii. 299, 38-41
lagian
Entry preview:
Ic smeáde hú ic mihte eallum mínum leódscype rihtlícast lagian þá þing tó þearfe þe wé scylan healdan, Ll. Lbmn. 269, 14. Add
un-leáslíce
Entry preview:
Wé witon ꝥ ðú eart unleaslíce Godes freónd, 1024. Add
ofer-gemet
Excess ⬩ supervacuus
Entry preview:
Excess Suá oft suá wé úre hand dó? tó úrum múþe for giéfernesse ofergemet ( per immoderatum usum Past. 43, 5; Swt. 313, 14
meltan
to melt ⬩ become liquid ⬩ be consumed, dissolved ⬩ to digest
Entry preview:
Wel meltende mettas, 2, 16; Lchdm. ii. 196, 21
nirwett
narrowness ⬩ a narrow place ⬩ pass ⬩ oppression of the chest ⬩ difficulty of breathing
Entry preview:
narrowness Ic hit geféran ne mehte for ðara wega nerwette ( propter angustas semitas ), Nar. 25, 5. a narrow place, pass Se engel eode intó ánum nyrwette angelus ad locum angustum transiens, Num. 22, 26. oppression of the chest, difficulty of breathing
Linked entry: nerwet
plante
Entry preview:
Ðæt is sió hálige gesomnung ðæt eardaþ in æppeltúnum ðonne hié wel begáþ hira plantan and hiera impan óþ hié fulweaxne beóþ ecclesia quippe in hortis habitat, quae ad viridatem intimam exculta plantaria virtutum servat, Past. 49, 2 ; Swt. 381, 17