Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sýfre

(adj.)
Grammar
sýfre, adj.
Entry preview:

Surt. 19, 5. Ða clǽnheortan . . . ða ðe heora líchaman geclǽnsiaþ mid sýfrum þeáwum, Homl. Skt. ii. 23 b, 43. Clǽnust and sýfrust ( sincera ) gebedes átihtincg, Scint. 35, 14

Linked entries: séfre sífre

wæstm-bǽre

(adj.)
Grammar
wæstm-bǽre, adj.

Fruitful, fertile, productive

Entry preview:

Surt. 51, 10. Eorðan westem*-*bére terram fructiferam, 106, 34. Sáwan wæstmbǽre land serere ingenuum agrum, Bt. 23; Fox 78, 21: Met. 12, 1. Treó westembéru ligna fructifera, Ps. Surt. 148, 9. Wæstmbǽre tyrf feraces glebas, Wrt. Voc. ii. 147, 51.

willian

(v.)
Grammar
willian, p. ode.

to willto desire,with a genitivewith infinitivewith gerundial infin.with a clauseabsolute

Entry preview:

Surt. II, i

cniht-geogoþ

(n.)
Grammar
cniht-geogoþ, e; f.
Entry preview:

Boyhood, youth Þá feówer tíman . . . sumor . . . , and eác þá gelícnyssa . . . cnihtiugoð and sumor beóð gelíce . . . sumor byð wearm . . . cnihtiugoð byð wearm, Angl. viii. 299, 23-30

Linked entry: cniht-iugoþ

fóre-cweðan

(v.)
Grammar
fóre-cweðan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp. -cweden

To foresaypredictprædīcĕrepropōnĕre

Entry preview:

Sume men eác swylce sægdon, ðæt heó, þurh witedómes gást, ða ádle fórecwǽde [MS. -cwede], ðe heó on forþferde sunt ĕtiam qui dicant, quia per prophētīæ spīrĭtum, pestĭlentiam qua ipsa esset mŏrĭtūra, prædixĕrat, 4, 19; S. 588, 15.

wǽpen

(n.)
Grammar
wǽpen, wǽpn, es; n.

a weaponmembrum virile

Entry preview:

Nimaþ eówre wǽpn ponat vir gladium super femur suum, Ex. 32, 27. Gegríp (gefóh, Ps. Th.) wǽpn (wépen, Ps. Surt.) and scyld apprehende arma et scutum, Ps. Spl. 34, 2. Uoepeno, Rtl. 168, 1.

wanung

(n.)
Grammar
wanung, e; f.
Entry preview:

Nalæs bútan mycelre wonunge his weoredes non sine magno exercitus sui damno, Bd. 2, 2; S. 504, 7. Is nýd ðæt sume mid wonunge heora woruldǽhta synd gerihte necesse est ut quidam damnis corrigantur, I. 27; S. 490, 10.

under-wreðian

(v.)
Grammar
under-wreðian, -wreoðian, -wriðian

to supportsustainsupponere

Entry preview:

. ¶ The word glosses supponere in: Drihten underwriðaþ ł [under]set handa his Dominus supponet manum suam, Ps. Lamb. 36, 24

Linked entry: under-wriðian

swég

(n.)
Grammar
swég, es; m.
Entry preview:

Sume syndon geworhte æfter gelícnysse ágenes swéges. titinnabulum belle, Ælfc. Gr. 5; Zup. 14, 2. Swége classica. Wrt. Voc. ii. 19, 67. On swége (swóge, Ps. Surt.) býman in sono tubae. Ps. Spl. 150, 3. On swége in tympano, 149, 3, MS. T.

Linked entries: swég-cræft swóg

ÁÐUM

(n.)
Grammar
ÁÐUM, es; m.

A son-in-lawa daughter's husbanda brother-in-lawa sister's husbandgenersororisut et patrissororis maritus

Entry preview:

Hæfst ðú suna oððe dóhtra oððe áðum habes filios aut filias aut generum, Gen. 19, 12. Cwæþ to his twám áðumum locutus est ad generos suos, 19, 14 : Exon. 66 b ; Th. 246, 22; Jul. 65.

CASTEL

(n.)
Grammar
CASTEL, castell, es; n. m.
Entry preview:

His wíf wæs innan ðam castele uxor sua fuit in castello, Chr. 1075; Gib. 183, 3: 1053; Erl. 187, 9. Ða castelas gewunnan castella expugnarunt, 1069; Gib. 174, 28

glǽm

(n.)
Grammar
glǽm, es; m.

Brightnesssplendourradiance

Entry preview:

Brightness, splendour, radiance Se æðela glǽm the noble brightness [the sun], Exon. 51 b; Th. 178, 31; Gú. 1252: Th. 179, 18; Gú.1263. Sunnan glǽm the sun's radiance, 59 b: Th. 215, 15; Ph. 253.

án-setla

(n.)
Grammar
án-setla, an; m.
Entry preview:

An anchorite, a hermit jÞǽr eardode sum swíþe myccles mægnes wer, sé wæs ánsetla in wéstenne illic vir quidam solitarius magnae virtutis habitabat, Gr. D. 306, 1.

berie

a berrya grape

Entry preview:

Berian, 14, 62. a grape Ne bið þæt wín of Sure berian, ac of manegum, Hml. Th. ii. 276, 27. Wín bið of manegum berium áwrungen, 268, 10. Bergeum racemis, Wrt. Voc. ii. 83, 58. Bergean racemos, 97, 32.

be-sceótan

(v.)

to dashflingto shut upto dashto happenoccur

Entry preview:

On ðisum dagum . . . búton sum heálic freólsdæg him on besceóte, Hml. Th. ii. 244, 28

for-cýþan

To reproverebuke

Entry preview:

Of ðon forcunned ł forcummen ł forcýðed sint and ꝥ hié sié forcýðed gegíuas quo appraehensi sunt et apprehendere expetunt, 13, 8, 9. Forcýðed reprobus, Mk. p. 1, 20. Hæfde se snotra sunu Dauides forcumen and forcýðed Caldéa eorl, Sal. 176: 206.

fór-mete

Entry preview:

Sum óðer wegférend bær fórmete (mettas tó þicgenne in þám wege, v. l.) alter viator sumendos cibos in itinere portabat, Gr. D. 128, 10. Se ríca berð máre þonne hé behófige tó his fórmettum. Hml. Th. i. 254, 30. Add

ham

(n.)
Grammar
ham, a piece of enclosed land, a ham (v.
Entry preview:

On brádan leá on énne ham; þurh út ðone leá súð út on óðerne ham ; of ðan hamme . . . on brádan ham westeweardne; of brádan hamme . . . of mǽde on flexhammas; of flexhamman on minthammas . . . of ðan wæterwege on waterhammes; of ðan hamman, C.

hám-fæst

Entry preview:

Sum deácon wæs feor þanon hámfæst (living far from the place; longe positus), sé gewilnode féran tó him, Gr. D. 208, 13. 'Gefyrn ic hine cúðe, leóf, ac hé férde heonon, and ic nát tó gewissan hwǽr hé wunað nú.'

heáh-sácerd

Entry preview:

Ðá árás sum heáhsácerd (ðæ hǽhsácerd, L. ) . . . eft hine áxode se heáhsácerd . . . þá cwæð se heáhsácerd (se héh ðá sácerd, L. R., summus autem sacerdos), Mk. 14, 53-63. Þá biscopas and ðá heáhsácerdas, Hml. A. 135, 661.