Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-myrþrian

(v.)
Grammar
for-myrþrian, -myrþran
Entry preview:

Þǽr (at doom's day) swutelað ǽlc cild hwá hit formyrðrode, Wlfst. 137, 28. Add:

for-pyndan

To precludeshut upstopprevent the action of

Entry preview:

To preclude, shut up, stop, prevent the action of Críst onwráh in Dauides dýrre mǽgan þæt is Euan scyld eal forpynded Christ revealed that in the Virgin Mary Eve's guilt is closed, Cri. 97. Substitute:

ge-genga

(n.)
Grammar
ge-genga, an; m.
Entry preview:

Þæt éce fýr wæs deófle gegearwod and his gegengum (-gencgum, -gængum, geférum, v. ll. ) eallum, Wlfst. 184, 18

ge-ealgian

(v.)
Entry preview:

Þæt hé óþerne mid ǽnigum anginne geealgige (defendere ], R. Ben. 129, 6. Add

heáh-þungen

Entry preview:

Bútan þæt þá bysena heáhþungenra lǽrað nisi majorum cohortantur exempla, R. Ben. 29, 19. Add:

mǽr-heg

Grammar
mǽr-heg, l. -hege,
Entry preview:

Ollonc þæs gemǽreheges (cf. gemǽrheges, 1) onbútan Hreódlége; ðæt swá on þone mǽrhege ðe sceót tó ðǽre hálgan ǽc, vi. 234, 12 : v. 126, 26

preóst-líf

(n.)
Grammar
preóst-líf, es; n.
Entry preview:

Cf. munuc-líf Martinus cóm tó ánum preóstlífe, and hí gelógodon þá his bæd on þæs mynstres sprǽchúse . . . þá woldon ðá preóstas him wurðlíce beddian, Hml. S. 31, 846

sófte

(adv.)
Grammar
sófte, adv.
Entry preview:

Þæt ǽlc mann drunce be þám þe hé sylf wolde and him sóftost wǽre, Hml. A. 92, 23

tǽl-lic

Entry preview:

Þǽr ma[n] wógerlice leóð and tǽllice singe ubi amatoria et turpia cantantur, Chrd. 78, 34

scrín

(n.)
Entry preview:

.: — Ðis mycel is gegolden of þǽre cyricean W. cyninge syððan hé þis land áhte . . . of þǽre hlangan scríne .viii. pund, Cht. Th. 439, 32. Hé forlét þá á

ferian

(v.)

to carrymoveconveyto leadconduct

Entry preview:

Hí áweg feredon þæs godspelleres líc, Hml. S. 15, 98. Hine mon bere oþþe on wǽne ferige, Lch. ii. 30, 30. Hiora cyning wæs gewundod, þæt hí hine ne mehton ferian, Chr. 894; P. 86, 6. Wegférende móton for neóde mete ferian, Ll. Th. ii. 298, 26.

ge-síþ

Entry preview:

. ¶ where the prince is not of this world :-- Þegnas heredon Fæder frumsceafta; hé him þæs, leófum gesíðum, leán æfter geaf, Cri. 453. Hé (Lucifer) cwæð þæt hé mid his gesíðum wolde hýðan heofona ríce, Sal. 453. <b>III a.

ge-samnung

Entry preview:

assembling :-- Þæt wé sendan and wilnian fultum be swá manegum mannum swá ús cinelic þince . . . ꝥ þám forworhtum mannum beó þe mára ege for úre gesomnunge (or under ), Ll. Th.

ge-dwola

Grammar
ge-dwola, error.
Entry preview:

Cf. gedwol-cræft Þá þe galdorcræftas and gedwolan begangaþ and mid þǽm umwære men beswícaþ and ádwellab, Bl. H. 61, 23. erroneous opinion or doctrine Wiðerweardra gedwola apocryphorum naenias, Mt. p. 10, 9. v scín-gedwola

god-gild

Entry preview:

Hé heora godgieldum eallum wiðsóc and hié æfter þǽm mid ealle tówearp cunctam Aegypti religionem abominatus, ceremonias ejus et templa deposuit, Ors. 2, 5; Swt. 78, 4

on-hón

(v.)
Entry preview:

A. 171, 36.] to hang on a gallows or cross, to crucify On þǽm eahtateóþan geáre his ríces, þá Críst wæs áhangen (on-, v. l.) (cum Christus patibulo suffixus est), Ors. 6, 2; S. 256, 15. Ic gemétte þone cásere onhangen, Hml. A. 191, 286.

Linked entry: an-hón

be-eástan

(prep.)
Grammar
be-eástan, prep.

To the east of,

Entry preview:

On þǽm londe be-eástan Rín, Chr. 887; P. 80, 23. Be-eástan ðá bircan, C. D. iii. 213, 3

ge-ágnian

(v.)

to have as one's own, possess, occupyto getsecure possession of, acquireto adoptto prove one's title tosecure by shewing titleto usurp

Entry preview:

Hé lét þá Godas þeówas þǽra áre brúcan þe him geáhnod wæs, Hml. S. 3, 354. reflexive Cnut geáhnode (-ágenede, v. l.) him þet land, ¨ Chr. 1028; P. 157, 21. Uton faran and geáhnian ús þæt land, for þan þe wé magon mid mihte hit bigitan, Num. 13, 31.

ge-ascian

(v.)
Grammar
ge-ascian, l. ge-áscian,
Entry preview:

Healde se landhláford ꝥ orf . . . oþ þæt se ágenfrígea ꝥ geácsige, Ll. Th. i. 276, 15. in a following clause Gif he ꝥ geácsað, ꝥ hit sóð is, Ll. Th. i. 276, 8. Þá geáscade se cyng þæt, þæt hié út on hergað fóron, Chr.911; P. 96, 10.

hruse

Grammar
hruse, l. hrúse,
Entry preview:

. 29, 64. (3 a) as productive :-- Ic ( a spear ) on wonge áweóx, wunode þǽr mec féddon hrúse and heofonwolcn, Rä. 72, 2.