of-lícian
to displease, be displeasing
Entry preview:
Ben. 9, 19. Ðá oflícode mé þearle ðæt ic eft tó ðam líchaman sceolde, Homl. Th. ii. 354, 10. Gif hwam seó lár oflícige, 216, 23
Linked entry: lícian
á-solcennys
Entry preview:
Ben. 1, 5. Náht ásolcenysse (ignavia) fúllícor, Scint. 98, 1. Synna on ásolcennyssa, Angl. xi. 102, 83. Ásolcennesse tepore, xiii. 38, 319. Add
wrásen
A band ⬩ tie
Entry preview:
, bodan fundus, 98, 10), óst nodus (cf. nodos bende, 95, 27, nodorum rápa, 61, 68), Wrt. Voc. ii. 114, 79
ge-wæterian
To water ⬩ irrigate ⬩ adăquāre ⬩ irrĭgāre
Entry preview:
Ic betǽce hig ðam yrþlincge, wel gefylde and gewæterode adsigno eos arātōri, bĕne pastos et adăquātos, Coll. Monast. Th. 20, 31.
Linked entry: wæterian
genge
Going, current, prevalent, valid ⬩ usual
Entry preview:
Going, current, prevalent, valid Ðeáh ðe ðæs cyninges béne mid hine swíðode and genge wǽre preces regis illius multum valere apud eum, Bd. 3, 12; S. 537, 19.
ríce
Entry preview:
</b> add :-- Ðonne bið ðæt ríce wel gereht, ðonne sé ðe ðǽr fore bið suíðor wilnað ðæt hé rícsige ofer monna unðeáwas ðonne ofer óðre góde menn summus locus bene regitur, cum is, qui praeest, vitiis potius quam fratribus dominatur, Past. 117, 9.
notu
use ⬩ profit ⬩ advantage ⬩ an office ⬩ employment ⬩ the discharge of an office ⬩ conduct of business
Entry preview:
Ben. 11, 2. [Se ðe ðaren bróðren note gewanie, God gewani his dages hér on werlde, Cod. Dip.
hefig-tíme
heavy ⬩ weighty ⬩ of great importance ⬩ serious ⬩ grave ⬩ severe ⬩ serious ⬩ oppressive ⬩ annoying ⬩ troublesome ⬩ hard to bear ⬩ grievous ⬩ tedious
Entry preview:
Ben. 63, 21
seldor
Entry preview:
Ben. 61, 1. Ðæt ungestæððige folc wundraþ ðæs ðe hit seldost gesihþ, Bt. 39, 3 ; Fox 216, 2
stræc
Entry preview:
Ben. 61, 15. violence, force Hú mæg beón bútan strece and neádunge ðæt gehwá mid clǽn*-*nysse ðæt gále gecynd þurh Godes gife gewylde ? Homl. Th. i. 360, 1, 10.
á-merian
Entry preview:
Ben. 27, 15. Ámearedes, Ps. Srt. 16, 3. Ámere examina, judica vel proba, Wülck. Gl. 230, 9. Hine sylfne symle ámeriende se semper examinans, Gr. D. 107, 14. Beón ámerede and geclǽnsode of synnum, Wlfst. 95, 22. Ámerode, 96, 6.
Linked entry: merian
cild-geong
Entry preview:
Ben. 114, 8. Be ealdum munecum and cildgeongum ( infantibus ), 61, 10, 12. Cildgeongum mannum infantibus, 130, 1. Add
dægréd-sang
Entry preview:
Ben. 33, 1. Dægeredsang (dæg-, v. l. ), 35, 23. Dægredsanges weorðung matutinorum sollempnitas, 37, 5. Hú dægredsangas tó healdenne sýn. On þǽm dægredsangum (dæge-, v. l.) . . . qualiter matutinorum sollempnitas agatur. In matutinis . . ., 36, 9-11.
fremdian
Entry preview:
Ben. 17, 4. to deprive of Ne fremda (cf. l. 443) þú [mé] þǽre gesihþeþe þú mé ǽrest æteówdest, Hml. S. 23 b, 670. to make an alien of a person, excommunicate Fremðiga anathematizare, Mk. R. 14, 71. Fremdian (frendian, MS.
ge-egesian
Entry preview:
Ben. 129, 19. Geegsod, Hml. S. 21, 74. Add
hæfenleást
Entry preview:
Ben. 65, 6
gyltig
Entry preview:
Ben. 71, 13. Gif heora hwilc mid deófles costnunge beswicen for Gode oþþe for worulde gyltig biþ, Lch. iii. 442, 35. Gif cinges geréfena hwylc gyltig biþ wiþ Gode oþþe wiþ men, 444, 6
hwæt-hwára
Entry preview:
Ben. 32, 13. Gelencged hwæthwára, 37, 8. Syricas hwæthwára (-hwega, v. l. modice ) beteran, 91, 11. Þeáh hwet teartlices hwæthwára stíðlíce (hwæthwega stíðlices, v. l. ) geset sý, 5, 11. Cf. æt-hwára
Linked entry: æt-hwára
æfter-gengness
posterity ⬩ succession in an office ⬩ inferiority of position, occupation of the lowest place
Entry preview:
Ben. I. 33, 14
Linked entries: -gengness æfter-gegengedness