tó-þundenness
swollenness ⬩ pride ⬩ arrogance ⬩ contumacy
Entry preview:
Ben. 124, 5. Gif hé on tóþundennesse þurhwunaþ si contumax fuerit, 131, 8. For geþances toþundennysse propter mentis tumorém, Scint. 183, 13. Ða eádmódan ðe náne tóðundennysse nabbaþ. Homl. Th. i. 550, 1
Linked entry: -þunden-ness
þweor-líc
reversed ⬩ contrary ⬩ opposite ⬩ adverse ⬩ perverse ⬩ evil ⬩ depraved
Entry preview:
Ben. Interl. 21, 9. Gesamnodon gehwylce ðwyrlíce wiðercoran, Homl. Th. i. 468, 5. Ðonne ðwyrlícra manna heortan beóð geemnode, 362, 26. Þwyrlícra pravorum, R. Ben. Interl. 107, 11
mylen
Entry preview:
Ben. I. 112, 15), wyrtún, R. Ben. 127, 6. Of lace andlang watæres on Cortices mylne; of Cortices mylne . . . tó ðǽre fúlan flóde, C. D. vi. 31, 20.
on-timber
Entry preview:
Ben. I. 110, 4. Druncennys is gálnysse antimber, Hml. Th. i. 604, 25. Eáþe is tó understandenne of hwylcum antimbre þeós unþæslicu ásprincð, R. Ben. 124, 13. Ꝥ nán þurh nán antimber ( pro nulla occasione) ne gedyrstlǽce óðerne wergean, Chrd. 46, 12
fyll
fill, full supply ⬩ repletion, satiety
Entry preview:
Ben. I. 72, 12) bibamus, R. Ben. 65, 2. Sió wamb bið áðened mid fylle for giéfernesse venter ingluvie extenditur, Past. 311, 12. Fæste hé nú ongeán ꝥ hé ǽr þurh fylle unriht gefremode, Ll. Th. ii. 284, 2. v. ofer-, untíd-, wǽl-fyll(-u, -o)
á-þrístian
to be bold ⬩ presume
Entry preview:
to be bold, presume Hú swíðe hé sceolde áþrístigean (-þrístian, v.l.) on myclum bénum quantum praesumere in magnis petitionibus deberet, Gr. D. 70, 30
ge-efenlǽcan
Entry preview:
Ben. 51, 16. to act in accordance with a rule followed by another Hí geefenlǽcað þone cwide þe Drihten be him sylfum cwæþ hi illam domini imitantur sententiam, R. Ben. 20, 14.
hírsumian
to obey ⬩ to obey ⬩ to obey ⬩ a feeling ⬩ desire ⬩ an impulse ⬩ to serve ⬩ to serve God
Entry preview:
Ben. 19, 21.
ge-býgan
To bow ⬩ bend ⬩ turn ⬩ inflect or decline a part of speech ⬩ recline ⬩ twist ⬩ bow down ⬩ humble ⬩ abase ⬩ bring under ⬩ subdue ⬩ crush ⬩ flectere ⬩ incurvare ⬩ inflectere ⬩ declinare ⬩ reclinare ⬩ torquere ⬩ humiliare ⬩ confringere
Entry preview:
To bow, bend, turn, inflect or decline a part of speech, recline, twist, bow down, humble, abase, bring under, subdue, crush; flectere, incurvare, inflectere, declinare, reclinare, torquere, humiliare, confringere Gebígdum cneówum flexis genibus, Bd.
á-lútan
Entry preview:
Add: to bend, absolute Se hálga áleát, Hml. Th. ii. 510, 18. Álotenum heáfde. Hml. S. 35, 303. Ðá nýtenu hé lét gán álotene, Hml. Th. i. 276, 5. where direction is given Hé tó ðám cyninge áleát. Lch. iii. 426, 34.
pollup
Entry preview:
Mistlíce þreála gebyriaþ for synnum, bendas oððe dyntas oððe pollupas oððe carcernþýstra, lobban oððe bælcan, L. Pen. 3, note; Th. ii. 278, 26
gíme-líst
Entry preview:
Ben. I. 42, 7) gelamp, R. Ben. 36, 2-7.
ge-hremmed
Entry preview:
Ben. 137, 14
ge-þæf
Entry preview:
Ben. 1. 101, 14-17. Gehyrsnmiendre geþæfé (-þafe, Hpt. Gl. 413, 18) stilnesse uernacula contentae quiete. An. Ox, 289
gímeleáslíce
Entry preview:
Ben. 56, 11. Ðára stówa sum raþe rotaþ gif hire mon gímeleáslíce tilað. Lch. ii. 84, 25. Þá wénde hé ꝥ hé þá leóhtfatu gýmeleáslícor bétte þonne hé sceolde lampades negligenter exstinxisse se credidit Gr.
ǽmetgian
to empty ⬩ to be at leisure. ⬩ to devote one's self to, take time for
Entry preview:
Ben. I. 81, 15. with dat. (in Latin glosses) to devote one's self to, take time for :-- Ǽmta rǽdincge vaca lectioni, Scint. 222, 5. Sé ðe émtige vacet ídelnesse, R. Ben. I. 83, 8. Rǽdinge hí ǽmtian, 82, 9, 14.
ofer-þeón
To thrive beyond others, to excel, surpass
Entry preview:
Ben. 12, 16. Hé oferþeáh biscopes, Shrn. 17, 11. Bútan hwylc óðerne mid geearnunge oferþeó, R. Ben. 12, 21. Bonan mǽndon ðæt hý monnes beam oferþunge. Exon. Th. 128, 10; Gú. 402. Oferþuge praestaret, superaret, superexcelleret, Hpt. Gl. 480, 1.
dǽd-bétan
Entry preview:
Ben. 71, 7. Be þám dǽdbétendum ( poenitentibus ), on hwylcum tíman him man forgifnysse dón scyle, Ll. Th. ii. 170, 23. Be ðám ðe . . . wið ðá dǽdbétendan ðeódað de is qui . . . junguntur excommunicatis, R. Ben. 50, 9, 17.
feologan
Entry preview:
v. fealu) Swá benne ne burnon ne burston, ne fundian ne feologan, Lch. ii. 352, 1
georn-lic
Entry preview:
Add: earnest Hwæþere for his geornlicum bénum ꝥ hé him fultum sóhte ne tamen obnixe petenti nil ferret auxilii, Bd. 3, 7; Sch. 218, 5