Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dreórig

Entry preview:

Beón dreórige contristari, Mk. 14, 19: Hml. Th. i. 60, 15: 62, 28. Dreórge, Jul. 482. Dǽle man frófer þám dreórigum, Wlfst. 74, 5.

ge-licgan

Entry preview:

Gif man mid esnes cwynan geligeð, 24, 9. Gif óðer mon mid hire gelǽge ǽr, 68, 17. of inanimate things. material, to rest in a horizontal position on a surface Þæs hálgan weres líc on þám ceosole gelæg, Hml.

ildan

(v.)
Grammar
ildan, p. de

To delaytarrydeferput offpostponeprocrastinateconnive atdissimulate

Entry preview:

Tó hwon yldest ðú ðæt ðú raðost dó ðæt man ðás menn wítnige and cwelle why dost thou delay at once to cause these men to be punished and killed, 183, 1.

Linked entries: ældan ildian ilding

be-týnan

(v.)
Grammar
be-týnan, -tiénan, bi-týnan; p. -týnde, pl. -týndon; impert. -týn, -tiéne; pp. -týned, -tiéned, -týnd; v. a. [be, týnan to hedge in].

to inclose or surround with a hedge, inclose, close, shut, shut upsepem circumdare, sepire, intercludere, claudere, occludere, concludereto end, finish, concludefinire

Entry preview:

Ðæs heán biscopes leoma on ðysse byrigenne syndon betýnde [MS. betyned] pontificis summi hoc clauduntur membra sepulchro, Bd. 2, 1; S. 500, 22: Exon. 110 b; Th. 422, 25; Rä. 41, 11.

Linked entries: be-tiénan bi-týnan

a-fón

(v.)
Grammar
a-fón, p. -féng, pl. -féngon; pp. -fangen, -fongen

To receivetaketake uphold upsupportseizelay hold ofsuscipereassumerecorripereoccuparetradere

Entry preview:

Mt. Rush. Stv. 4, 12

dracentse

(n.)
Grammar
dracentse, dracente, dracanse, draconze, an; f.

Dragon-wort, dragons dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus

Entry preview:

Nim dracentan wyrtruman [MS. wyrtruma] take roots of dragons, Lchdm. iii. 114, 8. Dracanse dragons, iii. 24, 3. Draconzan, acc. dragons, L. M. 3, 62; Lchdm. ii. 350, 7

Linked entry: dracan blód

eáðe

(adv.)
Grammar
eáðe, sup. eáðost. -ust; adv.

Easily, readily, soon, perhapsfacĭlĭtor

Entry preview:

Hwá mæg eáðost [eáðust MS. B.] ða dúru ontýnan who may most easily open the door? Salm. Kmbl. 71; Sal. 36: Cd. 174; Th. 219, 6; Dan. 50: Ps. Th. 76, 10

forþ-bringan

(v.)
Grammar
forþ-bringan, p. -brang, pl. -brungon; pp. -brungen [forþ, bringan to bring]

To bring forthproducefulfilaccomplishproferreprodūcĕreeffĭcĕre

Entry preview:

Yfel man yfel forþbringþ mălus hŏmo profert mălum, Lk. Bos. 6, 45: Mt. Bos. 13, 52. Ealle ða wæstmas ðe eorðe forþbringeþ all the fruits that earth produces, Blickl. Homl. 39, 17.

heolfor

(n.)
Grammar
heolfor, es; n.

Blood from a woundgorecruor

Entry preview:

Blood from a wound, gore; cruor Blód út ne com heolfor of hreþre ðeáh mec bite stíðecg stýle there came not out blood or gore from my breast though the steel with stiff edge bit me, Exon. 130 a; Th. 499, 9; Rä. 88, 13.

Linked entry: helabr

leóhte

(adv.)
Grammar
leóhte, adv.

Brightlyclearly

Entry preview:

Wearþ on hige leóhte my mind was enlightened, Cd. 32; Th. 42, 20; Gen. 676. Scýnan leóhtor to shine more brightly, Exon. 21 a; Th. 56, 18; Cri. 902

Linked entry: líhte

miltestre

(n.)
Grammar
miltestre, an; f.

A harlot

Entry preview:

Oððe ðú mid mǽdenum ðínne lác geoffrige, oððe ðú láðum myltestrum scealt beón geférlǽht, 7, 119. Mánfulle and myltystran publicani et meretrices, Mt. Kmbl. 21, 31, 32

ge-wegan

(v.)
Grammar
ge-wegan, p. -wæg, pl. -wǽgon; pp. -wegen.

to bearcarrymovegoproceedvehereireprocedereto weighmeasure

Entry preview:

M. 2, 67; Lchdm. ii. 298, 16-25. Gewegen biþ remetietur, Mt. Kmbl. Lind. 7, 2: Mk. Skt. Lind. 4, 24. [Cf. a-wegan.]

Linked entries: ge-wæge wegan

ge-hyrtan

(v.)
Grammar
ge-hyrtan, p. -hyrte; pp. -hyrted, -hyrt [hyrtan to hearten, encourage; heorte the heart]

To encourageanimaterefreshconfortareanimarerefrigerare

Entry preview:

Ðæt ðínre wylne sunu sý gehyrt that the son of thy slave may be refreshed; ut refrigeretur filins ancillæ tuæ, Ex. 23, 12. Drihten us gehyrte the Lord encouraged us, Homl. Th. ii. 538, 12. Mín werod gehyrted wæs my army was encouraged, Nar. 8, 17.

Linked entry: hyrtan

ge-sceamian

(v.)
Grammar
ge-sceamian, -sceomian, -scamian, -scomian; p. ode ; pp. od.

To blush, be ashamed, be confoundederubescĕre, confundiTo shame, cause or bring shame to, confoundpūdēre, confundĕreto be ashamed

Entry preview:

To blush, be ashamed, be confounded; erubescĕre, confundi Gesceamian [MS. gesceaman] oððe gescende sýn ða sécendan sáwle míne confundantur quærentes anĭmam meam, Ps. Spl. 34, 4. Gesceomadon alle fióndas his erubescebant omnes adversari ejus, Lk.

Linked entries: ge-scamian ge-scomian

ge-scyrtan

(v.)
Grammar
ge-scyrtan, p. -scyrte; pp. -scyrted, -scyrt; v.a. [scyrt short] .

to shorten, contract, lessenabbreviare, minuereto become short, be lessened, fail

Entry preview:

Gif drihten ðás dagas ne gescyrte ... he gescyrte ða dagas nisi breviasset dies ... breviavit dies, Mk. Bos. 13, 20. Búton ða dagas gescyrte wǽron ... ða dagas beóþ gescyrte, Mt. Bos. 24, 22. Heáp wæs gescyrted the crowd was diminished, Elen.

Linked entries: scyrtan ge-scert

ge-lómlíce

(adv.)
Grammar
ge-lómlíce, comp. -lícor; superl. -lícost; adv.

Often, frequently, repeatedlysæpe, frĕquenter, crebro

Entry preview:

Mt. Bos. 9, 14 : Bd. 3, 22; S. 552, 9 : 3, 23; S. 554, 11. Búton hí hyra handa gelómlíce þweán nisi crebro lāvĕrint mănus, Mk. Bos. 7, 3 : Bd. 3, 13; S. 538, 8 : Hymn. Surt. 116, 14. Gelómlícor oftener; sæpius, Ælfc. T. 22, 22 : Ælfc.

swíþlíce

(adv.)
Grammar
swíþlíce, adv.
Entry preview:

very greatly, exceedingly Se déma wundrode swíðlíce ( vehementer ), Mt. Kmbl. 27, 14. Swá sárige on hiora móde and swá swíðlíce gedréfed permotae, Ors. 1, 10; Swt. 44, 30.

un-gleáwness

(n.)
Grammar
un-gleáwness, e; f.

Want of understandingunskilfulnessfoolishnessblindness

Entry preview:

Ungleównise heartæs caecitatem cordis, Mk. Skt. Lind. Rush. 3, 5

Linked entry: un-glædnes

un-hold

(adj.)
Grammar
un-hold, adj.

unfriendlyhostileunfaithfuldisloyal

Entry preview:

Ealle his ǽhta unholde fýnd, ríce réðe mann gedǽle, Ps. Th. 108, 11. Hé álýsde of huntum unholdum, 90, 3. unfaithful, disloyal Se unholda ðeówa, Homl. Th. ii. 556, 18

Linked entry: hold

á-ceorfan

Entry preview:

Ðæt him man heáfod of áceorfe, Bl. H. 189, 33. Gif mon áceorfe án treów, Ll. Th. i. 130, 2. Áceorfan fram ússe heortan unclǽne geþóhtas. Shrn. 47, 23