Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weorþ

(n.)
Grammar
weorþ, weorþe, worþ, wurþ, wyrþ, es; n.
Entry preview:

Gif esne óðerne ofsleá, ealne weorðe forgelde, 86; Th. i. 24, 11.

notu

(n.)
Grammar
notu, e; f.

useprofitadvantagean officeemploymentthe discharge of an officeconduct of business

Entry preview:

Ealne dæg hí fleardiaþ and nǽnige note dreógaþ they trifle all day, and exercise no useful employ- ment, L. I. P. 14; Th. ii. 322, 25. On eallum betǽhtum notum, R.

þeccan

(v.)
Grammar
þeccan, p. þeahte, þehte; pp. þeaht
Entry preview:

Ealne middangeard mereflód þeahte, Exon. Th. 200, 18; Ph. 42: Cd. Th. 8, 1; Gen. 117. Líca gehwilc ðara ðe lífes gást þeahte every body that had within it a living spirit, 77, 28; Gen. 1282.

Linked entry: þacian

ge-girela

(n.)
Grammar
ge-girela, an; m.: <b>ge-girelu,</b> e; pl. n. ge-girele, ge-girela; gen. ge-girela; f.
Entry preview:

Heó him æteówde ealne hire gegyrelan ( omnem indumentum ) þe heó wolde æt hire byrgenne habban, Bl. H. 143, 35.

Linked entry: ge-gerela

hærfest

Entry preview:

Hé saet on þám biscopríce ealne þone sumor and þone hærfest, 1048 ; P. 172, 14. Herfest, 1006; P. 136, 16. <b>I a.</b> as s Swá nú lencten and hærfest, on lencten hit gréwð, and on hærfest hit fealwað, Bt. 21 ; F. 74, 22.

niht

Entry preview:

Hié ealne ðone dæg wǽron ꝥ Þafiende oþ niht, 5, 7; S. 230, 18: Chr. 871; P. 70, 28. v. brýd-, foran-, freóls-, gistran-, midde-, midder-, þreó-niht; sin-nihte

hraðe

(adv.)
Grammar
hraðe, hræðe, hreðe; adv.

Quicklyimmediatelyat oncesoonforthwithstraightway

Entry preview:

Ðú ealne hræðe hefon ymbhwearfest rapido cælum turbine versas, Bt. Met. Fox 4, 6; Met. 4, 3. Ðá wæs háten hreðe then was bidden straightway, Beo. Th. 1986; B. 991. Hreðe siððan directly after, Bt. Met. Fox 25, 94; Met. 25, 47.

Linked entry: hræde

leahter

(n.)
Grammar
leahter, es; m.

a crimefaultoffencesinvicedisgracefulreproachopprobriumblamedisgracediseasedisorderhurtmalady

Entry preview:

Hyt ealne ðone leahtor genimeþ it takes away all the malady, 13, 3; Lchdm. i. 106, 2. Heó ðone leahtor [cancer] gehǽlan mæg, 32, 3; Lchdm. 1. 130, 14. Leahtras noxas [cf. dare noxam, 64], Wrt. Voc, ii. 61, 41.

Linked entry: lehter

ge-strínan

(v.)
Entry preview:

Hwæt helpeð menn ðeáh þe hé middengeard ealne gestreóne (-strióna, L.) quod prodest homini si mundum universum lucretur, 16, 26. Gestriéne, Past. 331, II.

wacian

(v.)
Grammar
wacian, p. ode

To watchwaketo remain awakenot to sleepto be freed from obstructionto opento be alertto watchbe on the watchbe on guardto watchbe on the watch to injure

Entry preview:

the eye, to be freed from obstruction, to open Gif eágan forsetene beóð, genim hræfnes geallan ... drýp on ðæt eáge ... ðonne wacaþ ðæt eáge (the eye opens again), Lchdm. iii. 2, 24. to be alert Se sláwa ongit hwæt him ryht bið tó ðonne, swelce hé ealneg

Linked entries: a-wacian wæcian

ÉÐEL

(n.)
Grammar
ÉÐEL, æðel, ǽðel; gen. éðles; dat. éðle, éðele; m. n.

property, inheritance, country, realm, land, dwelling, home prædium ăvītum, fundus heredĭtārius, patria, terra, sēdes, domĭcĭlium, tabernācŭlum

Entry preview:

Ic ealne geondhwearf éðel Gotena I traversed all the country of the Goths, 86 b; Th. 325, 10; Wíd. 109. Nán wítega nis andfenge on his éðele nēmo prophēta acceptus est in patria sua, Lk. Bos. 4, 24.

Linked entries: ǽðel éðyl óðel

ge-timbran

Entry preview:

H. 183, 3. (1 a) used of the operations of the Deity :-- Hé getimbrode ðá heálican heofenan and ealne middaneard, Hml.

ge-wemman

Entry preview:

Gewemde infecta, 47, 60. physical, to disfigure, mar, blemish Gelícost ðǽm ðe hé gewemme ealne ðone líchoman quasi totum corpus exasperat, Past. 73, 1. Næs hyra wlite gewemmed, Dan. 437. <b>I a.

neáh

(adv.)
Grammar
neáh, adv. prep.
Entry preview:

Þá gemétte heó hire hwǽte ealne beón neáh (pene) gedǽledne fram hire ágenum suna, Gr. D. 68, 23. Add Ealle ðá clifu þe neáh þǽm sǽ wǽron, Ors. 5, 4 ; S. 226, 4. Ðǽm ǽrestan godwebbe ðióstro na magon cxxtigum míla neáh gehleonian, Sal. K. 152, 20.

rodor

(n.)
Grammar
rodor, rador, es; m.
Entry preview:

Hwá unlǽredra ne wundraþ þæs roderes færeldes, hú hé ǽlce dæge úton ymbhwyrfþ ealne ðisne middaneard, Bt. 39, 3; Fox 214, 15. Rodres, Met. 28, 3.

Linked entry: rador

þafian

(v.)
Grammar
þafian, p. ode.
Entry preview:

Hié derede ǽgðer ge þurst ge hǽte, and ealne ðone dæg wǽron ðæt þafiende, Ors. 5, 7; Swt. 230, I7. to bear with, tolerate Hé ilde and ðafode ða scylda and ðeáh hé him gecýðde et dissimulavit culpas, et innotuit, Past. 21; Swt. 151, 22

ealdor-dóm

Entry preview:

Mk. p. 4, 8. of things Swylce eác be ðám heán muntum and dúnum, þá þe heáh standað ofer ealne middaneard, þá hwæðere wíte habbað þæs ealdordómes, þæt heó beóð genehhe mid heofonfýre geþreáde, Wlfst. 262, 14.

ge-férscipe

Entry preview:

Hé þone ealdor ealra þeóstra geband, and ealne his geférscipe gedréfde, Bl. H. 85, 6. a company of animals Ðá fuglas ðe ánes cynnes bióð seldon willað forlǽtan hiora geférscipe ( sese deserunt), Past. 348, 22

ge-wǽcan

Entry preview:

Wé synd ealne dǽg tó deáþe gewǽhte morte afficimur tota die, R. Ben. 27, 9. non-physical Ne ðú ðé ǽfre ne lǽt wlenca gewǽcan, Met. 5, 31, Mód mid horuwe gewǽht mens sorde saucia, Hy. S. 37, 12. Wæs gewǽht afficitur (acri angore ), An. Ox. 4011.

drífan

(v.)
Entry preview:

</b> to speak often of a matter, bring up, agitate; cf. colloquial to trot out a subject :-- Eówer brocu þe gé ealneg drífað your troubles that you are always bringing up, Ors. 3, 7; S. 120, 14. to go through what is painful, suffer, undergo Fefer